Du er her: Student.no > Dokumenter > Institusjonshierarkiet

Institusjonshierarkiet

I henhold til universitets- og høyskoleloven skal studentene bli hørt på alle nivå på universitetene og høyskolene.

I organer som tar beslutninger på institusjonene skal det være minimum 20 prosent studenter, enten det er i et programutvalg eller et institusjonsstyre.

Ledelse på de ulike nivåene

De fleste utdanningsinstitusjonene i Norge har en nivåinndeling hvor hvert nivå har ulike ansvarsområder. De ulike nivåene har egne styrer eller råd som kan gjøre vedtak, i tillegg til en daglig og/eller faglig ledelse.

Hvis du ønsker å få gjort noe med en sak på institusjonen er det nesten alltid mest effektivt å løse den på lavest mulig nivå. Er studentene for eksempel misfornøyd med kvaliteten på et emne, er det noe som bør tas opp på det aktuelle instituttet/senteret som er ansvarlig for emne.

Insitusjonsledelse

Det øverste nivået er institusjonsstyret og institusjonsledelsen (direktør og rektorat). Her tas beslutninger som angår hele institusjonen. Insitusjonsstyret bestemmer for eksempel hvordan pengene som intuisjonen får over statsbudsjettet skal brukes.

Fakultet

De fleste utdanningsinstitusjonene har fakulteter (noen ganger kalt sentre) med hver sine fagporteføljer. Fakultetene har egne styrer og egen ledelse som bestemmer over lokale forhold, som for eksempel hvordan pengene som fakultetet har blitt tildelt skal brukes, eller hvilke fagtilbud fakultetet skal ha.

Den øverste lederen på fakultetene kalles vanligvis dekan. I tillegg er det vanlig å ha en fakultetsdirektør som får delegert ansvar for den daglige/administrative driften.

Administrative avdelinger

Større institusjoner deler i tillegg den overordnede administrative driften av institusjonen opp i egne avdelinger, som for eksempel utdanningsavdeling, forskningsavdeling, økonomiavdeling eller eiendomsavdeling. Disse avdelingene har også egne direktører.

Institutt/studieprogram

Større utdanningsinstitusjoner har gjerne institutter eller faglige avdelinger som er underlagt fakultetene/sentrene.

Som regel har hvert institutt/avdeling/senter en egen leder som rapporterer til det overordnede fakultetet/senteret. Hvis instituttet har eget styre eller instituttråd er dette ledet av instituttlederen.

Institusjoner med mange studieprogram har ofte egne programstyrer, programråd eller programutvalg og en ansatt som er programkoordinator eller programleder for det aktuelle studieprogrammet. Disse utvalgene bestemmer blant annet oppbygningen av sine respektive studieprogram.

Sentrale utvalg

De større utdanningsinstitusjonene har faste utvalg som behandler saker på vegne av institusjonsstyret eller institusjonsledelsen. For eksempel er alle utdanningsinstitusjonene pålagt å ha et læringsmiljøutvalg som følger opp institusjonens arbeid for å ivareta et godt læringsmiljø for studentene.

I tillegg er det vanlig å blant annet ha et utdanningsutvalg som kan gi anbefalinger til insitusjonsstyret for eksempel om hva slags utdanninger institusjonen bør tilby, eller et forskningsutvalg som gir anbefalinger om forskningsaktiviteten på institusjonen.

Studentene har rett til representasjon i alle de sentrale utvalgene som har fått delegert beslutningsmyndighet.

Forberedende utvalg og arbeidsgrupper

Når større beslutninger skal tas på institusjonene, skjer det først et forberedende arbeid som legger grunnlaget for det som skal bestemmes. Dette arbeidet skjer gjerne i arbeidsgrupper og i egne utvalg, råd eller komiteer.

Det varierer i hvor stor grad institusjonene inviterer til studentrepresentasjon i rene forberedende utvalg. Selv om de forberedende utvalgene ikke tar endelige beslutninger i saker, har arbeidet ofte stor betydning for hva det endelige utfallet blir. I saker som er viktig for studentene, bør studentene kreve å få representasjon i de forberedende utvalgene.