Du er her: Student.no > Dokumenter > Internasjonal plattform

Internasjonal plattform

Vedtatt på landsstyremøte 5 2013/2014.

Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. – Louis Pasteur

1.   Innledning

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen.

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser.

Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte.

Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning.

Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres.

2.   Internasjonale akademiske prosesser

For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.

2.1  Premisser for overnasjonale prosesser

I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer:

  • Forberedelse til arbeidslivet.
  • Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn.
  • Personlig utvikling.
  • vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase.
  • At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar.
  • Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning.
  • Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte.

Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske konteksten. Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim.

Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser.

2.2  Utdanningspolitiske prosesser og organer

2.2.1      Bologna-prosessen & European Higher Education Area

Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart.

Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet.

Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker.  Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser.

Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA.

For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn.

Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid.

En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter.

NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene.

2.2.2      Rangeringer

Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis annerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar.

2.2.3      Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen

EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU bidra positiv til å nå mål som settes i Bologna-prosessen.

2.2.4      Erasmus+

Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmus-studenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet.

Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir European Students’ Union en økt og mer langsiktig finansiering.

Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i videreføringer av Erasmus+.

Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter.

2.2.5      Praksismobilitet

Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend.

2.2.6      OECD

Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres.

3.   Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare

NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste.

3.1  Branch-campus

Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser.

NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn.

4.   Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning

Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må speile studentmassen og befolkningen som helhet. Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter». NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. NSO er derfor imot programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et elitefenomen.

Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen.

Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser.

5.   Mobilitet

En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt samfunnsnytte av den.

Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides utenfor selve utdanningen.

Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering.

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale.

Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør være et mål å oppnå balanse på følgende punkter:

  • Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar.
  • Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og forskningssamarbeid i verden.
  • Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte samarbeidsland.
  • Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen

NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver.

Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land.

For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner.

Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad.

5.1  Studiestøtte til norske studenter i utlandet

For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til Norge. Dette gjelder også for studier utenfor Norden. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller andre[1], før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte.

Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må avvikles umiddelbart. Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika).

Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse[2] skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet.

5.1.1      Skolepenger i utlandet

For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med.

I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er avhengige av å sende studenter til. Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser.

6.   Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner

De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering blant norske studenter.

6.1  Institusjonssamarbeid

Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud.

6.1.1      Partnerskap

Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal være godkjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal fremkomme i gradsbeviset.

Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene.

Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus.

NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge.

Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig.

NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram.

6.1.2      Kunnskapstriangelet og praksis

Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet[3] i sitt internasjonaliseringsarbeid. Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet bør dette være et krav.

6.1.3      Ansattmobilitet og forskningssamarbeid

Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle studenter sammen med vitenskapelige ansatte.

6.2  Integrering av internasjonale studenter

For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt integrert i studiemiljøene. Integrering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med integrering er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn.

Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus Student Network, International Students’ Union og lignende organisasjoner.

Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter.

Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale integrering i studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og internasjonalt orienterte aktiviteter.

Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen ved behov.

6.3  Internasjonale kurs og program

Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå.

6.3.1      Språkkurs

Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes mulighet til integrering og interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning.

6.3.2      Språkkurs for utvekslende

Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss.

6.3.3      Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter

Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon.

NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse.

6.3.4      Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse

NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Slike enheter skal være rådgivende organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene.

NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de holder høy faglig kvalitet.

6.4  SIU

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom.

NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge.

7.   Studentsamarbeid og solidaritet

Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement.

Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene.

En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

7.1  Internasjonal studentmedvirkning

Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning.

Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

European Students’ Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid.

7.2  Studentsamarbeid

Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter.

Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere.

7.3  Akademisk frihet

Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og forskning. NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig.

7.3.1      Scholars at Risk

Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Flere norske institusjoner bør ta i mot forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer.

7.3.2      Students at Risk

Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides. Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. Målet er å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå.

7.4  Utdanningsbistand

Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale

ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet.

Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge

for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland.

7.4.1      Kvoteordningen

Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU.

7.4.2      FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda

NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører.

Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted.

[1] Se Lånekassens forskrifter § 2-2F

[2] Kombinasjonen fagkunnskap og språk. Begrepet dobbeltkompetanse brukes av NHO.

[3] Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av EUs 2020-strategi.