Du er her: Student.no > Dokumenter > Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon 2016-2019

Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon 2016-2019

Vedtatt av NSOs landsmøte 2016. Gjeldende til 2019.

Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Studenten og høyere utdanning

Gratisprinsippet og lik rett til utdanning

Offentlig høyere utdanning i Norge skal være gratis. Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de individuelle behovene hos den enkelte. For å sikre dette er positiv særbehandling i noen tilfeller nødvendig for å sikre mangfoldet i akademia.

Det rettslige vernet av studentenes læringsmiljø må styrkes, og staten skal forsikre studenter mot ulykker og skader på lik linje med arbeidstakere. For å sikre at studentenes rettigheter og rettsvern ivaretas skal alle studenter ha tilgang til studentombud, som skal være en uavhengig bistandsperson.

Studentenes velferdstilbud skal skape trygge rammer som gjør alle i stand til å begynne på og gjennomføre høyere utdanning. Heltidsstudenten skal realiseres. Alle studenter skal ha en trygg og forutsigbar plass å bo under studieløpet.

Kvalitet i utdanningen

Høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant.

Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene.

Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd.

For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte.

Internasjonalisering

Høyere utdanning skal være en arena for tilgjengeliggjøring og internasjonalisering av utdanning, kunnskap og kultur.

Internasjonalisering skal sees på som en ressurs for utdanningsinstitusjonene, og må vektlegges både finansielt og administrativt.

Den enkelte institusjon må legge til rette for at internasjonale studenter og forskere blir inkludert og integrert i institusjonsfelleskapet.

Dannelse i utdanningen

Høyere utdanning skal bidra til akademisk dannelse. Den skal gjøre studentene til kritisk tenkende individer som kan delta i og reflektere over samfunnet, både som personer og som yrkesutøvere.

Studentene er en del av og en ressurs for det akademiske fellesskapet, og har derfor rett og plikt til å ta ansvar for akademias utvikling.

Solidaritet

Studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter, samt utdanning, er verdensomfattende og skal ivaretas. I situasjoner der studenters rettigheter innskrenkes eller trues skal Norsk studentorganisasjon være en solidarisk bidragsyter som en del av den internasjonale studentbevegelsen.

Akademia

Akademias samfunnsansvar

Utdanning, forskning og innovasjon har stor samfunnsmessig verdi. Derfor har akademia et samfunnsansvar. Dette er viktig for hvordan vi bygger opp og videreutvikler samfunnet. Derfor må akademia kunne svare på utfordringene menneskene står overfor, både nasjonalt og globalt. For å sikre gjennomsiktighet og høyest mulig samfunnsmessig verdi, må all offentlig finansiert forskning publiseres i åpne kanaler og være tilgjengelig for alle.

Akademias samfunnsansvar gjelder også overfor det internasjonale samfunnet ved å inkludere spesielt utsatte mennesker i utdanningssystemet.

Akademisk frihet

Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. Denne friheten omfatter blant annet ytringsfrihet, rettigheter tilknyttet eget arbeid, og retten til å velge tema, metode, kilder og konklusjoner.

Institusjonenes autonomi

Institusjonens akademiske autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen og utdanningen. Den frie forskningen og utdanningen er verdifull for samfunnet gjennom kontinuerlig å utvikle samfunnet og kritisk vurdere samfunnets organer.

Samtidig som den enkelte forsker skal ha akademisk frihet, så er forskning og utdanning avhengig av finansiering. Denne finansieringen må imidlertid ikke komme fra uetisk eller miljøfiendtlig virksomhet.

Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier. For å sikre bredde i forskningen må det allikevel være nok frie midler og stillinger til at en betydelig andel forskere har mulighet til å forske på områder som ikke er innenfor disse satsingene.

Høyere utdanning i Norge finansieres gjennom offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes de samme kravene som offentlige institusjoner. Private institusjoner kan delfinansieres av det offentlige, så lenge de ikke tar utbytte.

Mangfold i akademia

Like muligheter er viktig for å skape mangfold i utdanning og forskning. Et mangfold av studenter og forskere gir merverdi i form av at mennesker med ulik bakgrunn og erfaring har ulike tankesett. Derfor skal utdanning være tilgjengelig for alle. Rekrutteringen til akademia bør ha de nødvendige tilpasninger for å ivareta dette mangfoldet.