Du er her: Student.no > Nyheter > Intervjuet > – Bærekraftig utvikling er universitetenes viktigste ansvar

21.02.2015 (oppdatert 20.02.2015)

– Bærekraftig utvikling er universitetenes viktigste ansvar

Sammen med kollega Elise Landsem har Christian Tangene gjort seg kjent de siste ukene ved å være de to avgjørende stemmene som bikket flertallet i NTNUs styre mot storfusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Han er spent på den kommende sammenslåingen – men aller mest bruker han tiden sin på å jobbe for bredere klima- og miljøansvar i utdanningssektoren.

Onsdag 28. januar stemte 6 mot 5 i NTNUs styre for fusjon med HiST, HiG og HiÅ. Tangene har tro på at fusjonen blir viktig for å utvikle universitetet videre, blant annet gjennom å bli etablert som et av de sterkeste økonomimiljøene i Norge.

– Det har vært mye jobbing med sammenslåingsprosessen den siste tiden. Nå gleder jeg meg til å se hvordan vi kan få til de forandringene som fører til bedre kvalitet i utdanningen, sier Tangene.

– Hva er du mest opptatt av akkurat nå?

Det er miljø. Miljø var også en av grunnene til at jeg stilte til NTNUs styre. Universitetene har et enormt ansvar for bærekraftig omstilling – de er kilden til kunnskapen om problemet, og kilden til kunnskapen om løsningene, mener Tangene. Han legger til at universitetenes viktigste ansvar følgelig er å sikre en bærekraftig utvikling.

Brenner for miljø

Tangene stilte til valg som styremedlem i april i fjor, og har ikke deltatt aktivt i studentpolitikken før den tid. Engasjementet har derimot vært på plass hele tiden, og han har blant annet vært leder for Fremtiden i våre henders studentlag i Trondheim.

Miljø er den viktigste saken for meg, og jeg har engasjert meg lenge. Det er så viktig og spennende å kunne diskutere komplekse problemstillinger som ikke har noe svar ennå, men som man får muligheten til å bidra konstruktivt til, sier han, og skyter inn at det slettes ikke er vanskelig å gjøre miljøpolitikk relevant for studentbevegelsen.

Her er det mange viktige problemstillinger, ikke minst knyttet til forskningsetikken. Bør vi for eksempel legge FNs togradersmål til grunn? Skal vi gjennomføre alt av petroleumsforskning, eller bare det som er forenelig? En rapport som nylig ble publisert i Nature viser for eksempel at petroleumsforekomster i Arktis må bli liggende i et togradersscenario, og det gjør jo en slik debatt veldig aktuell.

I fjor samlet Tangene hele NTNUs styre samt alle dekaner for å diskutere nettopp petroleumsforskning på et etikkseminar. Det beskriver han som sitt største øyeblikk som studentpolitiker.

Jeg trodde ikke jeg skulle få til det når jeg begynte, men det endte med mange gode diskusjoner. Nå håper jeg det får konsekvenser for NTNUs fremtidige virksomhet.

– Bedre løsninger mulig uten økte ressurser

Som studentpolitiker er Tangene også svært opptatt av bedret kvalitet i utdanningen, og han mener bedre undervisning er en nøkkelfaktor her. Det tror han vi kan oppnå uten høyere ressursbruk.

Jeg tror vi kan finne nye og bedre måter å gjennomføre undervisning på uten at vi behøver å vente på økte tilskudd. Ikke minst må vi lete etter nye digitale læringsmåter. Jeg har meldt meg på et NTNU-kurs kalt Smart Læring for å lære mer om dette nå. Det er viktig at vi aktivt forsøker å finne løsninger, slik at vi ikke blir sittende passive å vente på mer ressurser.

Det er likevel ikke undervisningskvalitet som når høyest opp hvis Tangene hadde fått styre landet.

– Hva gjør du hvis du er statsminister for en dag?

Da skal jeg sørge for en bunnsolid klimapolitikk i tråd med FNs togradersmål. 

Vil ha flere med 

– Hva gjør du når du ikke driver med studentpolitikk?

Jeg henger med venner og kjæresten, og jeg trener mye. Det er viktig for å koble av. Jeg blir dessuten glad i å lese og komme meg på fjellet.

– Hva gjør deg forbanna da?

Det eneste som gjør meg virkelig forbanna er elektriske ting som ikke funker. Ellers blir jeg i grunn ikke forbanna, men jeg kan bli mildt irritert av manglende engasjement, eller mye engasjement, men kun svart-hvitt-tenkning, sier han, og legger til at han mener de gode og kunnskapsrike debattene er noe av det beste med studentbevegelsen.

Her klarer man å kombinere seriøs debatt med et solid glimt i øyet, det liker jeg veldig godt. 

Men hva er det dårligste med studentbevegelsen?

– Vi skulle hatt flere engasjerte personer. 

– Har du råd til nye som vil engasjere seg?

Det er bare å hoppe i det, og tenke at man lærer mye underveis. Ingen kan vite alt på forhånd! Å engasjere seg i studentpolitikk er kanskje noe av det beste man kan gjøre for å utvikle seg som person, vi får tenke selv og bruke kunnskapen vi har og får av andre til å bidra til å forbedre studieprogrammet, studieløpet eller til og med hele sektoren. Det er veldig motiverende og morsomt. 

Del dette