Du er her: Student.no > Nyheter > Intervjuet > Internasjonal anerkjennelse til «bakteriefabrikk»-idé

13.02.2015 (oppdatert 12.02.2015)

Internasjonal anerkjennelse til «bakteriefabrikk»-idé

I ARBEID: Vilde Olsson (24) arbeider på laboratoriet. Foto: Terje Heiestad, UiO
I ARBEID: Vilde Olsson (24) arbeider på laboratoriet. Foto: Terje Heiestad, UiO

Sammen med seks andre studenter fra Universitetet i Oslo har Vilde Olsson (24) deltatt i en internasjonal konkurranse i syntetisk biologi. Deres idé om at bakterier kan gjøres om til en «fabrikk» som utfører gitte oppgaver gikk nesten helt til topps.

 Over 2500 studenter fordelt på 250 lag deltok i anerkjente iGEM – International Genetically Enginered Machine. Olsson og hennes medstudenter kapret en høythengende bronsemedalje.

– Fortell om ideen deres!

– Vi kalte prosjektet vårt «Micro Organizer». Det er et fremtidsrettet prosjekt, fordi vi ser for oss at vi i fremtiden vil ha biologiske maskiner som kan  gjøre  nyttige oppgaver for oss og fungere av seg selv. For å få til det må vi vite hvilke bakterier som gjør hva, og hvordan vi kan kontrollere dem. Det vi gjorde var at vi fant en måte å organisere bakteriene lagvis på,  forteller Olsson, og legger til at det hele kan sammenlignes med arbeidet på en fabrikk:

– Det er litt samlebåndsmetode, vi ser for oss at den første bakterien har en viss egenskap, og bakterie nummer to en annen, og så fortsetter det sånn. Akkurat hva dette kan brukes til vet vi ikke konkret ennå, fordi det krever mer forsking. På det ene året vi hadde disponibelt var det jobb nok å «bare» lage en metode å organisere bakteriene på!

Tverrfaglig prosjekt

I fjor var første gang UiO deltok på iGEM, og det tverrfaglige prosjektet samlet studenter fra nanoteknologi, farmasi, biokjemi, molekylær biologi og informatikk.

– En av de tingene som var så gøy med å være med på dette er jo nettopp det at vi studerte forskjellige ting og kunne lære sammen og av hverandre. Det var også veldig spennende når vi møtte deltakere fra andre land – så veldig morsomt det er å møte studenter som er så gira!

 – Men hva er egentlig syntetisk biologi?

– Det handler rett og slett om å bruke biologiske systemer til å gjøre noe vi trenger. Det mest kjente eksempelet nå er jo ebolavaksinen. For å klare å masseprodusere den har de puttet den inn i planter, så vokser den frem av seg selv, forklarer Olsson, tydelig engasjert.

Presenterte ideen i Boston

Blant de 250 lagene som deltok mener Olsson det var veldig mange gode og spennende ideer som hun ser frem til å følge med på utviklingen av. Spesielt nevner hun to lag som imponerte henne:

– Det aller mest spennende i år etter min mening var et lag fra Tübingen i Tyskland som brukte bakterier til å lage proteiner som gjør om alle blodtyper til blodtype 0. Tenk så praktisk om alle kunne gi blod til alle, kanskje spesielt i land som ikke har like godt helsesystem som vi har. Med denne forskningen kan det bli mulig, sier hun.

– Et annet lag fra Syddansk Universitet presenterte ideen «Edible coli». De begynte å bruke bakterier som bryter ned ting vi ikke kan bryte ned selv, og bruker det til å produsere stoffer vi trenger. Kjempemulighet til en fremtidig matkrise.

UiO-studentene deltok på en samling i Boston der alle lagene fikk fremføre sine ideer og funn. Nå havner forskningen deres i kunnskapsbanken til iGEM, der studenter som skal delta i år eller senere år kan hente ut informasjon for å forske videre.

– Det er ingen som jobber direkte med syntetisk biologi på UiO nå, men det tror jeg endrer seg snart. Uansett håper jeg noen vil ta opp tråden fra forskningen vår, sier Olsson.

– Du vil ikke ta det videre selv da?

– Jeg skal jo ikke si at det er helt utenkelig, men dette var egentlig et 10 studiepoengs fag som jeg tok ved siden av masteren min. Det jeg bruker all min tid på akkurat nå er å skrive ferdig den. Jeg skriver om plantegenetikk, mer spesifikt ser jeg på hvordan cellens egenskaper forandrer seg når jeg flytter kalsium inn i den. Det er også veldig spennende, synes jeg.

Reiseglad

– Du er åpenbart lidenskapelig opptatt av faget ditt, men hva gjør du når du ikke studerer?

– Da står jeg på ski, surfer og er mye med venner, gjerne på koselige arrangementer eller at vi går ut for en øl eller på kino. Jeg liker å gjøre noe hele tiden. Dessuten er jeg veldig glad i å reise, helst steder der man får oppleve litt av kulturen.

– Hvor er det kuleste stedet du har reist?

– Det kuleste jeg har gjort er når jeg og kjæresten bodde i bil i tre måneder og kjørte rundt New Zealand. Vi var uten vann og strøm og måtte lage mat på stormkjøkken, ikke hadde vi penger til å legge oss inn på hotell en natt heller, forteller Olsson, og avslører at hun ikke ville gjort det samme igjen.

Det var nok en once in a lifetime-opplevelse, smiler hun.

– Er det andre ting enn dette som gjør deg glad da?

– Det er det, jeg blir glad når ukjente mennesker er hyggelige. Det handler om de små tingene man kan gjøre for andre, som å plukke opp noe en annen har mistet. Det gjør de to minuttene så veldig mye koseligere. 

– Hva gjør deg sur?

– Dårligere forelesere, og spesielt forelesere som går over tiden. 

– Ville utforsket statsministerboligen

Olsson er ikke politisk aktiv, men er likevel advart om at noen av NSOs faste spørsmål til denne spalten er av mer politisk karakter. Det fant hun fint en løsning på.

– Du er statsminister for en dag, hva gjør du?

– Da hadde jeg gitt mer penger til forskning, og så ville jeg brukt resten av dagen på å nyte at jeg bor midt i Oslo sentrum og på å utforske statsministerboligen. Tror det finnes en del hemmeligheter der!

Utover å gi mer penger til forskning har Olsson også fått øynene opp for en annen viktig studentpolitisk sak gjennom deltakelsen i iGEM-konkurransen; studentaktiv forskning.

– Det var så utrolig lærerikt å få prøve aktivt selv, og ekstra gøy og motiverende at vi fikk følge opp vår egen idé. Det var et sjokk å begynne å gjøre selv, det ble mye prøving og feiling, men vi lærte mye mer enn man kan lese og pugge seg fram til. Jeg tror det er veldig lurt å la studentene få lov til å tenke mer selvstendig, da øker også interessen for det teoretiske fordi man ser verdien av det man har lært og ser sammenhenger mye bedre, avslutter hun.

IGEM-LAGET: Sju studenter fra ulike studieretninger på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet deltok i IGEM-konkurransen på vegne av UiO. Fra venstre: Stian Lågstad, Håkon Høgseth, William Brynildsen, Elina Melteig, Sumaya Yusuf og Vilde Olsson. Foto: Terje Heiestad, UiO.
IGEM-LAGET: Sju studenter fra ulike studieretninger på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet deltok i IGEM-konkurransen på vegne av UiO. Fra venstre: Stian Lågstad, Håkon Høgseth, William Brynildsen, Elina Melteig, Sumaya Yusuf og Vilde Olsson. Foto: Terje Heiestad, UiO.
Del dette