Du er her: Student.no > Nyheter > Kvalitet i utdanningen > Kultur for kvalitet i høyere utdanning

31.01.2017

Kultur for kvalitet i høyere utdanning

NSOs leder Marianne K. Andenæs og Statråd Torbjørn Røe Isaksen med stortingsmeldingen
NSOs leder Marianne K. Andenæs og Statråd Torbjørn Røe Isaksen med stortingsmeldingen

Fredag 27. januar la Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, frem stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Stortingsmeldingen presenterer en rekke tiltak for å heve kvaliteten på høyere utdanning. Dette er en stortingsmelding NSO har jobbet lenge og mye med, og det er ingen tvil om at vi har blitt hørt. Under følger en oppsummering og reaksjon på noen viktige punkter i meldingen. 

Regjeringen har valgt å kalle meldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Og nettopp denne tittelen passer godt. NSO har lenge etterspurt en reell kulturendring, slik at det å drive god utdanning skal være like attraktivt som å drive forskning. Det er ikke et konkret tiltak som kan endre en kultur, men flere av tiltakene som merittering, krav til pedagogisk kompetanse, fagfellevurdering og forskriftsfesting av krav om utdanningskompetanse mener NSO vil bidra til å heve statusen for det å arbeide med utdanning ved universiteter og høyskoler. Disse satsningene har vært en hovedprioritet for NSO i arbeidet med kvalitetsmeldingen, og vi er veldig fornøyd med at dette har kommet med.

Et nytt tiltak i meldingen er å opprette en nasjonal konkurransearena. Det foreslås at man gjennom en nasjonal koordinering ser dagens støtteordninger (som f.eks. Senter for fremragende utdanning) i sammenheng, samt utvikler nye ordninger. Regjeringen skriver videre at de har målsetninger om at mer av finansieringen av utdanning på sikt skal fordeles gjennom konkurranse. NSO mener at det er bra at man skal opprette en nasjonal konkurransearena for utdanningsmidler. Dette er brukt mye innen forskning, og har vært med på å bidra til benchmarking og en økt bruk av fagfellevurdering, noe som også behøves innenfor utdanning. Det vi dog stiller spørsmåltegn ved er hvordan dette skal finansieres, da det virker som om Regjeringen vil ta midler fra institusjonenes basisfinansiering. Vi mener at dette må gjennomføres med friske midler.

Over halvparten av alle studenter vil studere i utlandet, men kun 15 % drar på utveksling. For å møte det fremtidige arbeidsmarkedet er det viktigere enn noen gang at studenter har internasjonal erfaring.  Tiltakene som tar for seg internasjonalisering er for det første manglende, men også lite konkrete. Det står at institusjonene skal ha «ambisiøse mål», men dette er ikke nok. Her må det settes konkrete målsetninger, og NSO mener at minimum 30 % av studentene skal dra på utveksling.

Regjeringen presenterer i meldingen forventninger til institusjonene om bedre samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Institusjonene og arbeidslivet skal blant annet samarbeide om studienes innhold og relevans for arbeidslivet. I dag er det mange studenter som synes det er uklart hva og hvor kunnskapen de opparbeider seg gjennom studiet kan brukes til, og NSO synes derfor det er positivt at meldingen inneholder tiltak for et sterkere samarbeid.  Vi er dog noe skeptisk til et av tiltakene for bedre samarbeidet, og dette er å opprette en ny stillingskategori – praksisprofessor. NSO mener at all utdanning skal være forskningsbasert, og i det legger vi at den som driver utdanning har forskerkompetanse og bedriver forskning. En praksisprofessor vil ikke imøtekomme disse kravene, og vi mener at å opprette en ny stillingskategori ikke er veien å gå.

Da finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble endret i statsbudsjettet for 2017, så ble det innført en ny indikator innenfor utdanning. Nå skal institusjonene få finansiering for at studentene gjennomfører grader, og ikke bare studiepoeng. I meldingen foreslår Regjeringen å gjennomføre lignende endring av studentenes studiestøtte for å gi studentene bedre insentiver til å fullføre studiene sine. For NSO er det viktig at studiestøtten fortsatt være universell, og at eventuelle endringer ikke innskrenker studentenes rettigheter sammenliknet med dagens modell. Vi ser uansett frem til konstruktive diskusjoner om mulige endringer fremover.

I meldingen presenterer Regjeringen utviklingsavtaler som et virkemiddel for bedre arbeidsdeling i sektoren ved at institusjonen utvikler tydeligere faglige profiler. Utviklingsavtaler skal innføres for alle statlige institusjoner fra 2019. Dette er NSO veldig positive til, da vi mener at for mange institusjoner driver med det samme. Det er et prekært behov for bedre arbeidsdeling i sektoren, og vi tror at disse utviklingsavtalene er et nødvendig redskap for å få dette til. For NSO er det viktig at avtalene er spisset mot individuelle satsninger for den enkelte institusjon, og ikke minst at de er detaljerte når det kommer til målsetninger.

Et annet av tiltakene som Regjeringen foreslår er å utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier. NSO synes det er positivt og gledelig at man nå skal åpne for forskerlinjer i flere fag, men dette kan ikke bli en hvilepute for institusjonene. Alle studenter skal involveres og kunne delta aktivt i forskning allerede fra bachelornivå, ikke kun de som går egne forskerlinjer.

Kvalitetsmeldingen understreker at studentombudene bidrar til å løse vanskelige situasjoner på institusjonene, og at de viser seg til å være til god nytte for både studentene og institusjonen selv. NSO synes det derfor er meget skuffende at Regjeringen ikke stiller krav om at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud.

Et annet tiltak NSO har spilt inn i forbindelse med arbeidet med kvalitetsmeldingen som Regjeringen ikke leverer på er at alle universiteter og høyskoler skal ha faglige mentordninger. Ordningen går ut på at studenter skal tildeles en faglig mentor ved studiestart som er en personlig kontaktperson for veiledning og studievalg underveis. Vi hadde gjerne sett at regjeringen hadde stilt forventninger i kvalitetsmeldingen om en slik ordning for å sikre at studenter blir godt integrert i fagmiljøet ved institusjonen.

Kunnskapsministeren var på kontaktkonferansen 17. januar tydelige på at ansvaret for å realisere målene i denne meldingen ligger på institusjonene. Det viktigste arbeidet med kvalitet i utdanningene skjer på det enkelte fakultet og avdeling, derfor er NSO enige i at det er universitetene og høyskolene som nå må levere. Ansvaret for kvaliteten i utdanningen ligger hos institusjonene, og vi forventer at universitetene og høyskolene nå bretter opp ermene og tar studentenes forventninger på alvor!

Del dette