Du er her: Student.no > Nyheter > internasjonalisering > – Studenter trenger opplæring i akademisk engelsk

31.10.2014

– Studenter trenger opplæring i akademisk engelsk

Er utdanningsinstitusjonene flinke nok til å lære studentene engelsk fagspråk? Internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters tok debatten med Språkrådet.

Torsdag deltok Schwitters på Språkrådets konferanse om parallelspråklighet, arrangert i samarbeid med Universitet- og høgskolerådet. Der representerte han også NSO i et debattpanel om hva parallelspråklighet innebærer ved norske høgskoler og universiteter, hva det burde være og hvilke utfordringer som er knyttet til det.

Hvordan balansere to språk?

Foredragene og innleggene på konferansen delte regleksjoner knyttet til språkbruk i norsk forskning og høyere utdanning.

Parallelspråklighet går ut på å bruke to språk på en likestilt måte. I Norge er det stort sett engelsk og norsk som skal sidestilles som fagspråk. Akademia har flere samfunnsoppdrag, interessenter og skal dekke en rekke behov og formål, sier Schwitters, og legger til:

Det gjør det vanskelig å lage gode språkstrategier. Valg om å bruke norsk eller engelsk som fagspråk i de ulike fagene og i de oppgavene som utføres er en vanskelig balansegang. På den ene siden har vi et ansvar for å opprettholde og utvikle norsk som fagspråk. Demokratisk sett er det viktig at forskning gjøres tilgjengelig for de som betaler for den – det vil si norske skattebetalere. Samtidig er det viktig at norske forskere og studenter deltar i den globale kunnskapsutviklinga.

NSO mener resultater må publiseres på engelsk for at vi fullt ut skal delta i denne. Det er selvfølgelig også helt essensielt at studenter kan lese engelsk for å kunne bruke ny og oppdatert forskning.

Ferdig utdannede kandidater må kunne beherske det språket som er nødvendig for å utføre den jobben de skal gjøre. En sykepleier må kunne kommunisere med sine pasienter på en tilgjengelig måte slik at de som mottar pleien kan forstå ham eller henne og føle seg trygge på at de blir tatt vare på. Komplisert fagspråk hentet fra engelskskrevne fagbøker vil skape avstand mellom de som yter og de som mottar tjenestene.

Vi har et demokratisk ansvar for å formidle den kunnskapen vi opparbeider oss som studenter på en forståelig måte, sier Schwitters.

For de som skal jobbe innen velferdsyrkene vil det bety at de behersker et enkelt og tilgjengelig norsk språk.

Nødvendig med mer engelskundervisning

NSO mener det er for lite fokus på studenters språkferdigheter i norsk høyere utdanning i dag. Ansvaret for språkopplæringa er lagt til grunnskolen og videregående skole, og det forventes at all nødvendig kompetanse for å skrive gode akademiske tekster og forstå pensum alt er på plass når elever går over til å bli studenter.

Professor Glenn Helleskjær fra Universitetet i Oslo kritiserte mangelen på gode engelskkunnskaper hos norske studenter, torsdag. Schwitters er enig med ham i at det ikke er godt nok å stoppe med engelskopplæring etter første år på videregående skole.

Det er en stor forskjell på det å kunne skrive og snakke om hverdagslige ting og det å beherske engelsk som fagspråk. Opplæring i akademisk engelsk burde være i fokus i norsk utdanning, i mange studier er dette en forutsetning for å lykkes i faget, sier han.

Schwitters mener utdanningsinstitusjonene er flinke til å fokusere på det faglige innholdet, men det er et langt mindre fokus på hvordan studentene skal skrive og formidle kunnskap. Mange studenter lærer seg skriving gjennom å herme etter de artiklene og bøkene de leser.

Del dette