Du er her: Student.no > NSO mener > Internasjonal politikk > Internasjonal utdanningspolitikk

Internasjonal utdanningspolitikk

At høyere utdanning skal være gratis må være et grunnleggende prinsipp.

Norge er medlem av en rekke utdanningspolitiske samarbeid i Europa. Kanskje best kjent er Bologna-prosessen, men norsk utdanningspolitikk blir i stor grad påvirket av politikkutviklingen i EU. NSO synes at samarbeidet har ført med seg en rekke elementer inn i norsk høyere utdanning som kommer studentene til gode, men ønsker at Kunnskapsdepartementet skal være restriktiv i implementeringen av politikk som kommer fra europeiske samarbeidsprosesser. Politikken skal ikke implementeres ukritisk, men tilpasses norske forhold og være faglig begrunnet.

Studentmedvirkning og deltakelse fra alle medlemmene av akademia er et viktig prinsipp som må overholdes ikke bare på institusjonsnivå, men nasjonalt og internasjonalt. Utdanningspolitiske samarbeid som ikke har den nødvendige forankringen, spesielt hos studentene, er ikke legitime og skal dermed ikke støttes av norske myndigheter.

NSO mener norske myndigheter skal fremme gratisprinsippet i høyere utdanning i alle utdanningspolitiske samarbeid både internasjonalt og i Europa. Gratisprinsippet står sterkt i Norsk studentorganisasjon, og vi ønsker at dette skal være et gjennomgående prinsipp i all høyere utdanning.

Om Bologna-prosessen

256px-Bologna_zone_svgI 1998 møttes utdanningsministrene fra fire land for å diskutere mulighetene for å samarbeide tettere på området «høyere utdanning», og året etter møttes de igjen – sammen med ytterligere 22 av sine kolleger, og i dag er 47 land en del av samarbeidet. Hovedmålsetningen med Bologna-prosessen er å skape og bygge opp et «europeisk høyere utdanningsområde» (European Higher Education Area [EHEA]) som er konkurransedyktig med USA, Kina og India. Målsetningen var å ha bygd opp dette innen 2010, men i 2010 møttes de høyere utdanningsministrene igjen og ble enige om å forlenge samarbeidet til 2020.

I EU-traktaten er høyere utdanning definert som «et nasjonalt anliggende.» Dette medfører at EU ikke kan komme med lovgivingsforslag som går på høyere utdanning, men det betyr ikke at EU ikke ønsker å mene noe om høyere utdanning og utviklingen av sektoren som helhet. EU har per dags dato tre dokumenter som har en stor betydning for EUs arbeid innen høyere utdanning de neste årene. EU2020 er EUs strategi for en grønn og bærekraftig vekst frem mot 2020, hvor det er satt en rekke mindre målsetninger for utdanning. Blant annet skal minimum 40 prosent av alle personer i alderen 30-34 år i EU ha tatt høyere utdanning innen 2020. I ET2020, som er EUs arbeidsprogram innenfor utdanning, skisseres tiltak for å nå målene satt i EU2020-strategien.