Du er her: Student.no > NSO mener > Stortingsvalget 2017

Stortingsvalget 2017

NSOs valgprioriteringer for stortingsperioden 2017-2021

(Vedtatt på NSOs sentralstyremøte 5. desember 2015)

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at høyere utdanning spiller en sentral rolle i samfunnets utvikling. Både ved at høyere utdanning er med å forme selve samfunnsutviklingen, men også at utdanning kan tilpasses til å svare på samfunnets behov og etterspørsel i tråd med utviklingen. Økt kunnskap og kompetanse er nøkler for samfunnsutviklingen, og en satsning på utdanning og forskning er derfor avgjørende for at man skal lykkes. Det skal legges til rette for en bred deltakelse som skal speile mangfoldet i den norske befolkningen, samtidig som det skal legges til rette for arbeid med globale relasjoner og en internasjonalt perspektiv både i akademia og næringslivet.

Gratisprinsippet
Prinsippet om gratis utdanning er, og skal fortsette og være, en grunnstein i den norske velferdsstaten. Et samfunn bygget på åpenhet, tilgjengelighet og  kunnskap er noe alle vil tjene på, og kostnadene ved utdanning skal derfor ikke tas av enkeltpersoner. NSO er i mot alle former for brukerbetaling og skolepenger i norsk høyere utdanning.

Lik rett til utdanning
Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn og funksjonsnedsettelser. Gratisprinsippet, , universell utforming, gode velferdsordninger og et akademia tilgjengelig for alle med de faglige kvalifikasjonene skal sikre dette.

Kvalitet i høyere utdanning og forskning
Norsk høyere utdanning og forskning skal være av høy kvalitet. For å sikre dette er det viktig at institusjonene har en finansiering som sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og strategisk handlingsrom. Gjennom oppfølging av strukturprosessen må arbeidet med å sikre arbeidsdeling og spissing av fagmiljøer fortsette. Det er viktig å løfte frem de gode fagmiljøene, spesielt når det gjelder utdanning. Det må derfor satses videre på virkemidler som bidrar til dette, som sentre for fremragende utdanning. Dagens studenter melder fra om at de er misfornøyde med den veiledningen og oppfølgingen institusjonene tilbyr dem i dag. Denne utfordringen det er avgjørende at vi løser for å lykkes med for å redusere frafallet og sikre god kvalitet i høyere utdanning.

Heltidsstudenten
NSOs målsetninger for høyere utdanning er vanskelige å nå dersom studentene ikke har mulighet til å være fulltids studenter. Studentenes innsats er en avgjørende faktor for å definere kvaliteten i utdanningene, og det er derfor svært viktig at det tilrettelegges for muligheten til å være heltidsstudent. Det er gjennom nettopp det å få muligheten til å bruke tilstrekkelig med tid på sine studier man sikrer seg de beste kandidatene til å gå ut i arbeidslivet.

Global tilnærming
NSO mener at norsk høyere utdanning og forskning i så stor grad som mulig skal ha en global tilnærming, der man prioriterer internasjonale relasjoner og prosjekter, samt en sterk internasjonalisering hjemme.

NSOs målsetninger for høyere utdanning er derfor:

Studentvelferd

  • Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder.
  • Det skal prioriteres tilskudd til bygging av nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene med et mål om en nasjonal dekningsgrad på minimum 20 %, og at minimum 50 % av byggekostnadene skal finansieres av staten.
  • Det skal utvikles en egen studenthelsestrategi. Studentene skal involveres i dette arbeidet.
  • Studenters psykiske helsevern må styrkes gjennom økte statlige tilskudd.
  • Studenter med barn skal ha rett på 12 måneders studiestøtte knyttet til 2G til barnet har fylt 12 år.
  • Innføring av en nasjonal kollektivrabatt for studenter på minimum 50 % som er uavhengig av alder, bosted og studiested.
  • Utdanning skal gi uttelling i form av pensjonspoeng.
  • Studentboliger skal inkluderes som et eget arealformål i Plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.

Utdanning og forskning

  • Øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler.
  • Det skal utarbeides en investeringsplan for bygg og infrastruktur i høyere utdanning.
  • Fortsette satsingen på å spisse fagmiljøer gjennom økt arbeidsdeling og konsentrasjon.
  • Øke tildelingen til etablerte SFU samt utvide til å dekke flere fagområder. Nye runder med sentertildelinger skal utlyses hvert tredje år.
  • Øke finansieringen til forskningsrådets programmer og forskningsprosjekter som involverer studenter.
  • Innføre retningslinjer som sikrer at den enkeltes undervisningskompetanse teller på lik linje med forskningsarbeid ved tilsetting og opprykk i vitenskapelige stillinger.
  • Sikre bedre samhandling mellom akademia og nærings- og arbeidsliv for økt kvalitet på forskning og utdanning.
  • Sikre at studentene får bedre faglig oppfølging og veiledning ved universiteter og høyskoler, gjennom mentorordning for alle studenter.
  • Krav om formell kompetanse for karriereveiledere i grunnskole og videregående opplæring.
  • Arbeide med løsninger for å redusere frafallet i samarbeid med studentorganisasjonene.
  • Lovfeste krav om sensorveiledning ved alle eksamener i høyere utdanning gjennom universitets- og høyskoleloven.
  • Bedre kvalitetssikring av praksisplasser.
  • Alle studenter skal ha tilgang på studentombud.
  • Styrke tildelingene til ordningene i forskningsrådet som har fremragende kvalitet som viktigste kriterium for tildeling, eksempelvis FRIPRO og senter for fremragende forskning.

Likestilling og mangfold

  • Det skal utvikles en egen lovbestemmelse som sikrer studentenes læringsmiljø.
  • Det skal utvikles nasjonal strategi for tilgang og mangfold i høyere utdanning. Studentene skal involveres i dette arbeidet.
  • Det skal iverksettes tiltak for å sikre en bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning, både blant studenter og ansatte.

Global tilnærming

  • «Students at risk» gjøres til en permanent ordning og utvides.
  • Utdanningsbistand skal brukes som et virkemiddel for å sette et større fokus på høyere utdanning globalt, og bidra til å skape utvikling i og tette relasjoner med land i sør.
  • Det skal tilbys gratis norskkurs til alle internasjonale studenter som studerer ved norske utdanningsinstitusjoner.
  • Økt inn- og utveksling av kunnskap gjennom effektivisering av saksbehandling og raskere godkjenningsprosesser av internasjonale utdanninger.
  • Løfte studenters deltakelse i beslutningsprosesser på globalt nivå.
  • Det skal jobbes for at alle institusjoner gir alle studenter på bachelor- og masterutdanninger muligheten til å dra minst ett semester på utveksling. Utveksling bør være regelen og ikke unntaket.