Du er her: Student.no > NSO mener > Utdanningskvalitet > Studentenes kvalitetsmelding > Liste over anbefalinger – Studentenes kvalitetsmelding

Liste over anbefalinger – Studentenes kvalitetsmelding

1. OPPTAK TIL HØYERE UTDANNING
A. RÅDGIVNING
NSO mener at:
– Det skal stilles krav til dokumentert karrierefaglig utdanning på masternivå for ansettelse i karriererådgivningsstillinger, inkludert krav om etter- og videreutdanning for rådgivere som i dag praktiserer uten formell utdannelse.
– Alle elever i ungdoms- og videregående skole skal få tilbud om minst en rådgivningstime i halvåret.
– Bevilgninger til rådgivningstjenesten i grunn- og videregående opplæring må styrkes.

B. REKRUTTERING OG MANGFOLD
NSO mener at:
– KD skal sette i gang prosjekter for å skaffe nødvendig statistikk og informasjon knyttet til mangfold i høyere utdanning og i akademia generelt
– Flere universiteter og høyskoler skal etablere samarbeid med videregående skoler i deres region, spesielt med videregående skoler med et bredt mangfold, for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning.
– For å sikre at alle potensielle søkere har lik tilgang på informasjon om ulike utdanningsinstitusjoner og studieprogram skal viktig informasjon gjøres tilgjengelig på de største minoritetsspråkene.
– Alle fylkeskommuner skal arrangere samlinger for rådgivere ved skoler med stort mangfold, i samarbeid med universitetene og høyskolene i fylket.
– Alle institusjoner skal arrangere informasjonsdager om høyere utdanning for voksne innvandrere
– Mangfold og kjønnsbalanse skal være et tema på KDs etatsstyringsmøter med institusjonene
– Det skal utarbeides en nasjonal strategi for tilgang til og mangfold i høyere utdanning
– KD skal utrede årsaker til skeiv rekruttering og dårlig kjønnsbalanse på studier, og finne treffsikre tiltak på ulike årsaker.

C. INFORMASJON TIL BLIVENDE STUDENTER
NSO mener at:
– Utdanningsinstitusjoner skal ha fagspesifikke navn, som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet for å tydeliggjøre de ulike faglige profilene for potensielle søkere.
– Institusjoner ikke skal kunne kalle seg høyskole med mindre institusjonen er høyskoleakkreditert, for å hindre unøyaktig markedsføring mot potensielle studenter
– Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et lavterskeltilbud hvor kommende studenter kan sende inn eventuelle spørsmål de måtte ha om studietiden.
– Utdanningsinstitusjonene skal arrangere åpne dager på institusjonen for potensielle studenter
– Fylkeskommunene skal arrangere utdanningsmesser i alle fylker, og det skal arbeides for å sikre at både fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner er godt representert
– Samordna opptak skal på sine nettsider legge inn lenker til resultater for ulike studieporgam fra studiebarometeret, slik at søkerne kan se resultatene for de studieprogrammene de vurderer å sette opp på søknaden sin.
– Utdanning.no skal videreutvikles som en objektiv studieportal for studiesøkende

D. OPPTAKSPROSESSEN
NSO mener at:
– Kunnskapsdepartementet skal oppfordre institusjonene til å gjennomføre prøveordninger med alternative opptakskrav.
– Kunnskapsdepartementet skal sette i gang en forskningsbasert utredning, som ser på bruk av ulike opptakskrav og effektene av å benytte de ulike opptakskravene.
– Opptaket til fagskoler, bachelor- og integrerte mastergradsutdanninger, både til private og offentlige institusjoner, skal foregå nasjonalt gjennom samordna opptak. – Institusjonene skal gjøre grundige vurderinger knyttet til valg av opptakskrav, og sikre at de opptakskravene som benyttes er hensiktsmessige for det enkelte studieprogram

2. ET HELHETLIG OG TILGJENGELIG STUDIELØP
A. STUDIESTART
NSO mener at:
– Institusjonene skal arrangere mottaksordninger ved studiestart for alle studenter, som skal være av både faglig og sosial karakter, og sikre at studenter og faglige ansatte i fagmiljøene blir kjent med hverandre.
– Alle institusjoner skal tilby veiledning til førsteårsstudenter, med en integrert faglig og sosial tilnærming.

B. INKLUDERING I FAGMILJØET
NSO mener at:
– Alle studenter skal tildeles en faglig mentor ved studiestart. Dette skal være en vitenskapelig ansatt. – Institusjonene skal legge til rette for faglige og sosiale arenaer som skal skape kommunikasjon og diskusjon mellom faglig ansatte og studenter.
– UHR skal samle inn erfaringer fra institusjoner som har hatt prosjekter med mentorordning, og på bakgrunn av dette utarbeide en veiledning til institusjoner som ønsker å starte opp mentorordninger, i samarbeid med NSO.
– Det skal være gjennomføres en forventningsavklaring mellom student og institusjon tidlig i studieløpet, der kravene en kan stille til hverandre blir løftet og diskutert

C. TILBUD, STØTTETJENESTER OG TILRETTELEGGING
NSO mener at:
– Institusjonene skal ha gode tilbud for studenter med behov for tilrettelegging.
o Studenter med behov for tilrettelegging skal kun trenge å søke om og dokumentere dette en gang i løpet av studietiden.
o FSAT skal ha et registreringssystem for studenter med behov for tilrettelegging, der behovene registreres og gjøres tilgjengelig for institusjonene.
o Det skal finnes egne informasjonsportaler om informasjon om tilrettelegging og støttetjenester.
– Institusjonene skal tilby tjenester og kurs som har fokus på å gi studentene gode studievaner og lette deres møte med høyere utdanning, som en del av studiet.
– Institusjonene skal ha tilretteleggingstjeneste med rådgivere som har faglig kompetanse på rådgivning, veiledning og tilrettelegging.
– Når en student ber om tilrettelegging skal det på bakgrunn av en kartlegging fattes formelt vedtak på tilretteleggingstilbudet institusjonen tilbyr for studentens behov, og studenten skal ha anledning til å klage på dette vedtaket.

D. STUDIELØPETS FAGLIGE INNHOLD NSO mener at:
– Institusjonene skal utvikle gode utdanningsledere, og gi dem klare rammer for sitt arbeid.
– Det skal etableres utvalg på studieprogramnivå for alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av programmene.
– NKR skal brukes aktivt i utviklingen av studieprogram og i utformingen av læringsutbyttebeskrivelser.
– Det skal foreligge gode og realistiske emne- og programbeskrivelser for alle emner og program som tilbys ved utdanningsinstitusjonene.

E. GODE RAMMER FOR VIDERE STUDIER
NSO mener at:
– Alle universiteter og høyskoler skal tilby karriereveiledning og sikre at studenter har tilgang til karrieresentre, enten selv eller gjennom studentsamskipnaden de er tilknyttet.
– Alle institusjoner skal ha studieveiledningstilbud, og alle studenter skal få tilbud om en samtale med studieveileder minimum en gang per semester.
– Det skal innføres en nasjonal brukerundersøkelse for karrieretjenestene ved universitetene og høyskolene. – Det skal utvikles et nasjonalt rammeverk for karriereveiledningen. – Det skal stilles krav om formell kompetanse på masternivå innen veiledning- og rådgivningsfeltet for alle karriereveiledere i høyere utdanning.

3. HØYT KVALIFISERTE FORSKERE OG UNDERVISERE
A. UNIVERSITETS- OG HØYSKOLEPEDAGOGIKK
NSO mener at:
– Det skal forskriftsfestes krav til pedagogisk basiskompetanse.
– Kunnskapsdepartementet skal finansiere et sekretariat for det nasjonale nettverket for universitets- og høyskolepedagogikk.
– Det skal i stilles samme krav til pedagogisk basiskompetanse til ph.d.-stipendiater i 4-årige ph.d.-løp som til andre ansatte med undervisnings- eller veiledningsansvar.
– Kunnskapsdepartementet skal nedsette en prosjektgruppe for å utforme hvilke krav som ligger til grunn for pedagogisk kompetanse. Representanter fra UHR og studenter skal sitte i denne prosjektgruppen.
– Alle søkere til undervisningsstillinger skal ha en pedagogisk mappe for å dokumentere sin pedagogiske kompetanse.
– Det må opprettes et nasjonalt system for pedagogisk merittering, slik at vitenskapelig ansatte får et insentiv for å utvikle sin egen undervisningskompetanse.
– Undervisere som får status som merittert skal få en lønnsøkning på minst tre lønnstrinn, i tillegg til at instituttet med arbeidsgiveransvaret skal få en engangssum på 30.000 kroner.
– Alle institusjoner skal opprette undervisningsgrupper bestående av vitenskapelige ansatte fra ulike fagmiljøer.
– NOKUT skal gjennomføre fagfellevurdering av undervisning som en del av sitt arbeid med tilsyn og kvalitetsutvikling

4. UNDERVISNINGSSITUASJONER
A. VARIERTE LÆRINGS- OG UNDERVISNINGSFORMER
NSO mener at:
– Alle fagmiljøer skal kartlegge egne emner for å se hvilke undervisningsmetoder som brukes. Det er fakultetenes eller avdelingens øverste leder sitt ansvar å sikre at kartleggingen gjennomføres.
– Det skal nedsettes et utvalg i UHR som forsker på, reflekterer over og formidler ulike undervisnings- og vurderingsmetoder. Utvalget skal være et underutvalg til Utdanningsutvalget, og skal ha minimum 20 prosent studentrepresentasjon.
– Kunnskapsdepartementet er ansvarlige for å nedsette en prosjektgruppe som skal opprette en nettportal for forskningsbaserte undervisnings- og vurderingsmetoder. Portalen skal være tilgjengelige for alle som har behov for det.
– Utdanningsinstitusjonen må sikre at den digitale kompetansen er god nok, og må ved behov tilby kurs for å heve kompetansenivået til studenter og ansatte. – Alle undervisere skal kurses og tilegne seg kompetanse på å utforme universelle studieprogram og undervisningsformer.

B. FAGLIG OPPFØLGING OG VEILEDNING
NSO mener at:
– Ved oppstart av et studium skal alle studenter få tildelt om en faglig mentor som skal bistå studenten med faglig oppfølging og veiledning.
– § 3-9. Eksamen og sensur, i UH-loven skal revideres for å sikre at det gis automatiske begrunnelser på alle eksamenskrav, arbeidskrav og eksamener.
– Alle institusjoner skal ha varslingssystemer for å forebygge kritikkverdige forhold.
– Alle studenter skal ha lovfestet rett til et studentombud med juridisk kompetanse.
– 10 prosent av den totale arbeidstiden til vitenskapelige ansatte skal øremerkes til veiledning av studenter.

C. UNDERVISNINGSLOKALER
NSO mener at:
– Midlene som blir gitt til forvaltning, leie og oppussing av høyere utdanningsinstitusjoners bygningsmasse skal øremerkes over statsbudsjettet og ikke gå ut over institusjonenes handlingsrom.
– Alle studenter skal ha tilgang på nødvendige spesialrom, og teknisk utstyr som brukes til undervisning må holde høy standard og være oppdatert.
– Eduroam skal være tilgjengelig for studentene på sentrale områder i nærmeste bykjerne og på hele campus. Det er et statlig og kommunalt ansvar å sikre dette.
– Ved institusjoner med sprengt lesesalskapasitet, skal det tilbys alternative lesesaler i belastede perioder.
– Kunnskapsdepartementet skal kreve at når det bevilges penger til nybygg eller til rehabilitering av gjeldende bygningsmasse, skal undervisningslokalene tilpasses ulike undervisningsformer og metoder.
– Kunnskapsdepartementet er i samråd med Statsbygg ansvarlige for at bygningsmassen til de offentlige institusjonene tilrettelegger for best mulig læring. Kunnskapsdepartementet skal sørge for at de selvforvaltende institusjonene følger de samme kravene. – Institusjonene skal etablere nye læringsrom som muliggjør og stimulerer til interaktiv læring mellom studenter og med underviser.

5. EKSAMEN OG VURDERING
A. VARIASJON OG VURDERING FOR LÆRING
NSO mener at:
– Alle emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger.
– Alle studenter skal få mulighet til å skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet.
– Kunnskapsdepartementet er ansvarlige for å nedsette en prosjektgruppe som skal opprette en database for undervisnings- og vurderingsmetoder.
– Det skal lovfestes i UH-loven at studenter har krav på en skriftlig og automatisk begrunnelse på alle vurderingssituasjoner.
– Lovverket skal styrkes gjennom UH-loven eller tilhørende forskrifter, for å sikre vurdering for læring i høyere utdanning.
– Nasjonale deleksamener skal kun benyttes i rammeplanstyrte utdanninger.
– Resultater fra nasjonale deleksamener skal ikke føres på vitnemålet.
– Læringsutbyttebeskrivelene skal redegjøre for og begrunne hvilke metoder som tas i bruk i undervisning og vurdering. Metodene skal være forskningsbaserte.
B. RAMMEFAKTORER FOR VURDERING
NSO mener at:
– Nasjonale retningslinjer skal avgjøre nivået på de ulike karakterene i karakterskala fra A-F.
– Praksisperioder skal bli vurdert som bestått/ikke bestått.
– UHR sine retningslinjer for karaktersetting skal implementeres i institusjonenes styringsdokumenter. – Universitets- og høyskoleloven må sikre at også bedømmelse av kandidatenes arbeid i lavere grad gjøres av to sensorer, der minst én er ekstern.
– Det skal lovfestes at sensorveiledninger skal foreligge i alle emner.
– Alle studenter skal få en kvalitativ, automatisk og digital begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner.
– Lovverket rundt klage på muntlig og praktisk eksamen må styrkes. Etterprøvbarhet og klaging på muntlig eksamen kan sikres ved hjelp av film eller lydopptak under eksaminering.
– Kunnskapsdepartementet skal sammen med UHR utarbeide et helhetlig nasjonalt eksamensreglement som tar for seg alle tidsfrister og krav til både studenter og utdanningsinstitusjonen før, under og etter eksamen

6. FORSKNING OG UTVIKLING I UTDANNINGENE
A. FORSKNINGSBASERT UTDANNING
NSO mener at:
– KD skal sette i gang et arbeid med å definere forskningsbasert utdanning, og legge klare forventninger til hva som må være på plass for at utdanningen tilfredsstiller kravet om forskningsbasert utdanning i UH-loven.
– Alle studenter skal tilbys innføringskurs i forskningsforståelse.
– Alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha publiseringsfond for Open Access publisering.

B. STUDENTAKTIV FORSKNING
NSO mener at:
– Det skal kreves studentinvolvering i prosjekter med tildeling fra NFR, samt for tildeling av SFF til utdanningsinstitusjoner og universitetssykehus.
– For å gi muligheter til spesielt motiverte studenter, skal det finnes en sentral søknadsbasert finansieringsordning som gir støtte til å ansette laveregradsstudenter på deltid i forskningsprosjekter, administrert av NFR.
– UHR skal samle inn informasjon fra sine medlemsinstitusjoner om gode måter å involvere studenter i forskning, og spre dette gjennom en informasjonsside.
– Alle ansatte i fast vitenskapelig stilling skal få opplæring i FoU basert undervisning, med spesielt fokus på studentaktiv forskning og hvordan involvere studenter, også på lavere grads nivå, i forskning.
– Universiteter og høyskoler skal ha egne forskerlinjer som en del av sitt utdanningstilbud
– Institusjonene skal sette kvantitative mål for omfanget av studentaktiv forskning. – Det skal gis økonomisk støtte til studentinitiert forsknings- og utviklingsarbeid gjennom en lokal søknadsbasert finansieringsordning – Institusjonen skal ha ordninger som belønner fagmiljø og institutter som er gode på å involvere studenter i forskningsprosjekter. – UHR skal sette i gang arbeidet med å starte opp et vitenskapelig tidsskrift for studentpubliseringer

C. INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP
NSO mener at:
– Institusjonene skal tilby kurs i hvordan man driver innovasjon og entreprenørskap, og hvordan dette kan integreres i ordinære studieløp, til alle programansvarlige ved institusjonen
– Alle studieløp skal inkludere minimum ett tverrfaglig emne, der studenter fra ulike fagområder settes sammen. Emnene skal ha et spesielt fokus på studenters utvikling av innovasjonskompetanse.
– Institusjonene skal aktivt benytte gjesteforelesere fra næringslivet med innovasjon- og entreprenørskapserfaring i alle emner
– Institusjonene skal legge til rette for at studenter kan skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med næringslivet
– Utdanningsinstitusjonene skal tilby emner innenfor innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Slike emner skal være tilgjengelig for alle studenter
– Utdanningsinstitusjonene skal i samarbeid med arbeidslivet legge til rette for studentinkubatorer.
– Det skal finnes nasjonale støtteordninger for studententreprenørskap, rettet mot studenter på alle utdanningsnivå.
– NFR skal legge vekt på studentinvolvering i tildelinger av SFIer der utdanningsinstitusjoner er vertskap.
– Alle utdanningsinstitusjoner skal ha sentre for innovasjon og entreprenørskap, som skal drive informasjonsarbeid og rådgivning rettet mot studenter som potensielt ønsker å følge en idé.

7. RELEVANS, TVERRFAGLIGHET OG INTERNASJONALISERING
A. PRAKSIS
NSO mener at:
– Utplasseringspraksis skal være en del av alle studietilbud, og det skal være institusjonenes ansvar å kvalitetssikre.
– Offentlig og privat arbeids- og næringsliv skal tilby praksisplasser til institusjonene.
– Det skal være mulig å ta et praksisopphold i utlandet. Dette gjelder både utdanninger med praksis som en valgfri del, men også utdanninger der praksis er obligatorisk.
– Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med UHR utarbeide retningslinjer for praksisveiledere.
– Alle som veileder studenter i praksis, uavhengig av om praksisperioden er frivillig eller obligatorisk, skal ha formell veilederkompetanse.
– Kun fagpersonell med relevant erfaring fra praksisfeltet over minst tre år skal brukes som veiledere.
– Alle fakulteter/avdelinger på en utdanningsinstitusjon skal ha egne praksisutvalg for å stadig forbedre praksis.
– Det skal utarbeides forpliktende praksisavtaler til hver enkel praksis. Denne skal underskrives av utdanningsinstitusjon, praksisfelt og student.
– KD må se på formålet med RSA. RSA skal ikke være topptunge ledelsesorganer, men organer som binder arbeids- og næringsliv sammen med akademia.

B. ARBEIDSLIVSRELEVANS
NSO mener at:
– Samtlige studenter skal få muligheten til å skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet.
– Vitenskapelige ansatte skal få tilbud om å hospitere i relevant arbeidsliv. Dette er spesielt viktig i de utdanningene der praksis er en obligatorisk del.
– Institusjonene skal legge til rette for karrieredager på tvers av ulike studieretninger.
– Kunnskapsdepartementet må avklare hvilken funksjon, sammensetning og mandat RSA-ene skal ha.
– Det skal opprettes fagspesifikke samarbeidsråd som skal styrke fagmiljøenes tilknytning til relevant arbeids- og næringsliv.
– Arbeidslivsrelevans skal være en del av alle emneevalueringer, og det skal være obligatorisk for emneansvarlig å gjennomføre evalueringer hvert semester emnet tilbys.
– Det skal hentes inn eksterne gjesteundervisere fra relevante bedrifter og organisasjoner i alle emner.
– Alle institusjoner skal opprette alumninettverk for sine utdannede kandidater.

C. TVERRFAGLIGHET OG SAMHANDLING
NSO mener at:
– Det skal finnes tverrfaglige emner på alle institusjoner, og det skal etterstrebes at samtlige studieprogrammer skal ha minst ett tverrfaglig emne.
– Alle studier skal inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger. Arbeids- og næringsliv bør inkluderes i slike prosjekter.
– Det skal opprettes flere samarbeidsgrader på tvers av institusjonene.

D. INTERNASJONALISERING
NSO mener at:
– Norske institusjoner skal utvikle minst et emne i alle bachelor- og masterutdanninger som skal gjennomføres på engelsk.
– Internasjonale studenter i Norge skal inkluderes i det sosiale og faglige miljøet og fellesskapet fra første dag. – Institusjonene skal legge forholdene til rette for at alle studenter skal kunne organisere seg i idrettslag, fritidsaktiviteter og organisasjoner.
– Internasjonale studenter skal ha de samme mulighetene og rettighetene som norske studenter til å representere studentmassen i råd, styrer og utvalg.
– I de råd, styrene og utvalgene som gjennomføres på norsk, skal internasjonale studenter få tilgang på tolk.
– Det skal settes et nasjonalt mål om at minimum 20 prosent av alle bachelor- og mastergrader gjennomføres på engelsk.

E. MOBILITET
NSO mener at:
– Alle institusjoner skal ha et mål om at minst 30 prosent av deres studenter skal ha et utvekslingsopphold i løpet av graden deres. – Det skal være krav om minst en godkjent utvekslingsavtale for å få akkreditert et studieprogram. – Institusjonene skal legge til rette for at alle vitenskapelige kan reise på lengre utenlandsopphold minimum hvert femte år. – Institusjonene skal sikre gode rammevilkår for organisasjoner på deres institusjon som arbeider med å fremme sosial integrering av internasjonale studenter. – Gratisprinsippet skal være universelt, og Norge og SIU skal fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land.
– Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. – Institusjonene skal legge til rette for å skape nettverk mellom inn- og utreisende studenter som kan drive informasjonsutveksling og informasjonsspredning på sine institusjoner – Studenter og vitenskapelige ansatte skal i så stor grad det er mulig dra sammen på forsknings- og studieutveksling.

F. FELLESGRADER
NSO mener at:
– Fellesgrader skal ikke opprettes for å markedsføre egen institusjon nasjonalt eller internasjonalt.
– Der det oppdages at en fellesgrad kun er etablert for internasjonal posisjonering, skal NOKUT føre tilsyn med studiet.
– Alle fellesgrader skal tilfredsstille NOKUTs krav til akkreditering.
– Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas Norge.