Du er her: Student.no > NSO mener > Utdanningskvalitet > Studentenes kvalitetsmelding > Sammendrag – Studentenes kvalitetsmelding

Sammendrag – Studentenes kvalitetsmelding

Dette sammendraget trekker frem sentrale momenter og aspekter Studentenes kvalitetsmelding tar for seg.

Det er viktig å se denne teksten i sammenheng med listen over anbefalinger, da sammendraget ikke går i detalj på foreslåtte tiltak og anbefalinger. Listen over anbefalinger finnes på side 118 i Studentenes kvalitetsmelding, samt at alle delkapitler avsluttes med en liste over relevante punkter til anbefaling. Sammendraget er ikke strukturert på samme måte som resten av Studentenes kvalitetsmelding, men er strukturert etter viktige faktorer for kvalitet.

Prinsipper for høyere utdanning
I det moderne norske samfunnet er det kunnskap og ideer som legger grunnlag for utvikling av samfunnet. Derfor er det viktig at alle skal ha lik rett og tilgang til å ta høyere utdanning, slik at hver enkelt kan bli et kritisk tenkende individ som kan delta i og reflektere over samfunnet. Det er derfor viktig at høyere utdanning åpner dører for de som evner og ønsker å studere, og at andre faktorer enn relevante kvalifikasjoner ikke skal stå som hindre for dette. All offentlig høyere utdanning skal derfor være gratis, og studentene skal tilbys økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å studere på heltid.

All utdanning som tilbys i Norge skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. All vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene. Den enkelte student skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkning skal ivaretas i alle ledd.

Akademisk frihet er og skal være en viktig grunnstein i akademia, og institusjonenes akademiske autonomi er viktig for å bygge oppunder den frie, kritiske forskningen og utdanningen. Utdanning, forskning og innovasjon har stor samfunnsmessig verdi, og akademia har derfor et stort samfunnsansvar. Dette er viktig for hvordan vi bygger opp og videreutvikler samfunnet. Derfor må akademia kunne svare på utfordringene menneskene står ovenfor, både nasjonalt og globalt.

Ett akademisk fellesskap
Studenter skal være fullverdige deltakere i sitt fagmiljø fra første studiedag. I norsk høyere utdanning er en av de store utfordringene som må løses høyt frafall og dårlig gjennomføring. Forskningen levner liten tvil om at i hvilken grad studenter opplever at de er en del av et fagmiljø har stor påvirkning på hvorvidt de fortsetter studiene eller faller fra. Det er forskning en ikke kan overse i arbeidet med å møte denne utfordringen.

For å sikre at studenter inkluderes som fullverdige deltakere i det akademiske fellesskapet, må det må tidlig etableres kontakt mellom faglig ansatte og studenter, og studentene må tidlig introduseres til forskningen som foregår innenfor deres fagfelt på institusjonen. Studentene skal være aktive bidragsytere gjennom å på- og medvirke i undervisning, forskning og formidling. Videre må studentene få god faglig oppfølging og veiledning, både gjennom formelle veiledningsordninger, men også ved at det skapes en kultur med lav terskel for å ta kontakt. Gjennom en forventningsavklaring skal det gjøres tydelig hva studentene kan forvente av de faglige ansatte, og hva de faglige ansatte kan forvente av studentene. Gjennom studentaktiv forskning involveres studentene i fagmiljøene og gis mulighet til å tilegne seg kunnskap, kompetanse og ferdigheter en vanskelig kan tilegne seg på andre måter. Alle studenter skal involveres i forskningsprosjekter i løpet av utdanningen, også på laveregradsnivå. Det skal settes høye målsetninger for omfanget av studentaktiv forskning både på nasjonalt og institusjonelt nivå.

Undervisning og vurdering for læring
Den fremste arenaen hvor studentene møter vitenskapelige ansatte, faglige diskusjoner og andre medstudenter er i undervisningssituasjonen. Organisering av læringsaktiviteter har betydning for hvordan studentene lærer, så det er viktig at de rette rammefaktorene legges til grunn for å fremme læring. Dette kan blant annet gjøres ved å kombinere flere undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, i tillegg til å variere i bruken av små og store læringsarenaer og undervisningsgrupper. Studiebarometeret har i alle år bevist at studenter ikke er fornøyde med undervisningen som tilbys. Disse resultatene må tas på alvor.

De ulike elementene i studieprogrammet skal legge til rette for at den enkelte student skal oppnå riktig læringsutbytte etter endt utdanning. Vurderingene er derfor en naturlig del av læringsprosessen, og må være relevante for arbeids- og næringsliv, i tillegg til at de skal ha en tydelig sammenheng med læringsformer og læringsutbyttebeskrivelser. Forskning viser at tilbakemeldinger på faglig arbeid har stor betydning i studentenes læringsforløp, og tilbakemeldinger på alle besvarelser, karaktergivende eller ikke, er derfor essensielt. Dette gjelder også for nasjonale deleksamener.

Alle former for vurdering skal foregå på en rettferdig måte. Dette innebærer blant annet at sensorer kvalitetssikres, at karakterer ikke normalfordeles, at studenten får en kvalitativ faglig begrunnelse og at alle former for vurdering skal kunne etterprøves.

All høyere utdanning skal være forskningsbasert. Dette gjelder også metoder for læring og vurdering. For å sikre dette, er det nødvendig at det konstant forskers på og formidles ulike metoder. Disse metodene må være tilgjengelige for alle som har behov for det.

Helhetlige studieprogram
Det må være et mål at studentene skal tilegne seg mest mulig kunnskap, ferdigheter og kompetanse i løpet av utdanningen. Et av verktøyene for å nå dette målet, er å sikre at alle studieprogram er helthetlige, har en god oppbygning og et innhold som er nøye gjennomtenkt fra start til slutt. Det må legges til rette for studieprogram med en naturlig progresjon gjennom løpet, med et høyt og økende faglig nivå.

Gjennom godt programdesign må det legges til rette for at studentene kan tilegne seg grunnleggende kunnskap, kompetanse og ferdigheter, samtidig som det også skapes muligheter for spesialisering og fordypning. Det er viktig at studentene i løpet av studietiden får kjennskap til andre fagretninger og får erfaring med å arbeide i grupper med studenter fra andre fagfelt, og studiets oppbygning må legge til For å bygge opp under utviklingen av gode, helthetlige studieprogram må det skapes en kultur der utvikling av alle studieprogram og emner blir et samarbeidsprosjekt mellom studenter, faglig ansatte og administrasjonen på institusjonene. Videre må det satses på å utvikle gode og nyttige læringsutbyttebeskrivelser som kan benyttes som verktøy både av de faglige ansatte, arbeidslivet og studentene selv.

Relevant studieløp
Studentene skal i løpet av studiet bli bevisst sin egen kompetanse og hvordan den kan være til nytte i samfunnet og i arbeidslivet. For å sikre at studentene får den relevante kunnskapen og kompetansen arbeidslivet etterspør, er studentene avhengig av å møte arbeidslivet i løpet av utdanningen. Det kan være at studentene er utplassert hos bedrifter og organisasjoner, å hente inn relevante gjesteundervisere fra arbeids- og næringsliv, det kan være å løse caseoppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv, eventuelt at oppgavene er hentet direkte fra arbeids- og næringslivet. Studentaktivt forskningsarbeid kan være et samarbeidsprosjekt mellom studenter, vitenskapelige ansatte og arbeidslivet.

Et annet møtepunkt der akademia kan møte arbeidslivet, er gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det er viktig at disse rådene fremmer arbeidslivsrelevansen i de ulike utdanningene, og at dette formidles direkte til fagmiljøene som tilbyr utdanningene. Det er derfor viktig at rådene får en styrket sammensetning, rolle og mandat.

De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er utdanningsinstitusjonene selv. Gjennom internasjonalisering i utdanningen kan vi sikre global konkurransedyktighet, samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. Det er derfor nødvendig at utdanningsinstitusjonene legger godt til rette for mobilitet i alle utdanninger. Dette gjelder både inn- og utreisende studenter og ansatte. I tillegg må hele grader tilbys på engelsk. Dette gjelder grader på både lavere og høyere nivå.

Utdanningsfaglig kompetanse
Den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk må være at Norge tilbyr høyere utdanning som er av høy kvalitet, solid, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Skal dette være mulig, er det en forutsetning at universiteter og høyskoler tar kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling på alvor. I dag er det et skjevt forhold mellom forsknings- og undervisningsarbeid, og det er viktig at denne skjevheten utjevnes.

Det finnes ingen nasjonale krav til hva pedagogisk kompetanse er eller skal være, og det er opp til institusjonene selv i hvor stor grad undervisningsarbeid skal vektlegges. For å sikre at alle kjerneoppgavene tas på alvor, er det nødvendig at kravet til pedagogisk kompetanse formaliseres i større grad enn i dag. Dette vil gjøre at undervisningsarbeid blir vektlagt og verdsatt, i likhet med forskningsarbeid.

Det er viktig at gode undervisere premieres og verdsettes. En måte å gjøre dette på er å sikre gode karrieremuligheter for gode undervisere. Dette gjøres blant annet ved å opprette et nasjonalt system for pedagogisk merittering. Dette vil gi vitenskapelige ansatte et insentiv for å utvikle sin egen undervisningskompetanse. Det er viktig at pedagogisk merittering skal være en frivillig ordning for å få vurdert undervisningskompetansen til et høyere nivå enn pedagogisk basiskompetanse. Pedagogisk basiskompetanse skal være obligatorisk og en selvfølgelighet for å sikre at alle som underviser i høyere utdanning har den rette kompetansen.

Forutsetninger og rammebetingelser for kvalitet
Det finnes en rekke forutsetninger, rammebetingelser og faktorer som har betydning for kvaliteten i høyere utdanning, og arbeidet med å styrke denne. En stor del av arbeidet handler dermed om å justere rammebetingelsene og skape forutsetninger som bygger opp under arbeidet med kvalitet, heller enn å virke som hindre og fartsdumper på veien. For å kunne sikre god kvalitet må det legges til rette for dette også i systemer og prosesser som ligger utenfor høyere utdanning, blant annet gjennom en god rådgivningstjeneste i videregående skole.

Staten har det overordnede ansvaret for norsk høyere utdanning, og for å sikre at denne holder høy kvalitet. Det er viktig at det på nasjonalt nivå legges til rette for utdanninger av høy kvalitet gjennom gode rammebetingelser både for studenter og utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer blant annet at studiestøtteordningen sammen med en satsing på studentboliger må muliggjøre at studentene kan studere på heltid, og at finansieringen av norsk høyere utdanning sikrer stabile og forutsigbare rammevilkår for institusjonene. Staten spiller også en viktig rolle å i sørge for at sektoren er dimensjonert på en måte som legger til rette for sterke fagmiljøer og tydelige faglige profiler.

En stor del av ansvaret for å tilby gode utdanninger ligger hos institusjonene selv, og institusjonene må sørge for å bygge opp rammer og forutsetninger lokalt som støtter opp under deres oppdrag. Det er et ledelsesansvar å sikre at det jobbes aktivt med å styrke forskningen, utdanningen og formidlingen som foregår på en institusjon, med fokus på å bygge opp og styrke en tydelig faglig profil. Institusjonene har et ansvar for å inkludere studenter på alle nivå, og legge til rette for velfungerende studentdemokratier. Flere viktige forutsetninger for kvalitet i høyere utdanning påvirkes av prosesser som foregår før studentene møter opp på campus til første semester. Arbeidet med å sikre god kvalitet må derfor inkludere prosesser og systemer knyttet til blant annet rekruttering og opptak.

Studentene skal stå i sentrum i akademia, og har et stort ansvar for egen læring. Studentene har ikke kun et ansvar for egen utvikling, men også et ansvar for å bidra til utvikling av fagmiljøet og institusjonen de er en del av.

For å skape deltakelse og læring i akademia må det jobbes for et læringsmiljø som legger til rette for dette. Videre er det viktig å jobbe med å sikre likestilling i akademia, både når det gjelder de ansatte, men også blant studenter innenfor de enkelte studieprogram. Ansvaret for å sikre dette kan ikke legges på institusjonene, staten eller studentene alene, dette arbeidet må være et samarbeidsprosjekt.