Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2017 > Fakta om statsbudsjettet

Fakta om statsbudsjettet

Det er regjeringen som utarbeider forslag til statsbudsjettet, men det er Stortinget som vedtar det. Hver høst, rett etter at Stortinget har åpnet etter sommeren, legger regjeringen frem nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjettet for neste år.

Flere deler

Nasjonalbudsjettet (kalt stortingsmelding nr. 1) er regjeringens statusrapport for Norges økonomi og hvordan regjeringen forventer at landets økonomi vil utvikle seg i løpet av det neste budsjettåret.

Statsbudsjettet består av flere deler: Stortingsproposisjon nr. 1 (kalt “gul bok”) inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Her blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster, etter departement. Den detaljerte beskrivelsen av budsjettforslaget kommer i de såkalte «fagproposisjonene» for hvert departement. For å lese om budsjettforslagets innvirkning på studenter og høyere utdanning kan man altså gå rett til Kunnskapsdepartementet sin fagproposisjon.

Utarbeidelsen av budsjettforslaget

Regjeringens arbeid med budsjettet starter omtrent et år før budsjettet legges frem for Stortinget. Alle departementene legger frem saker som kan få betydning for statsbudsjettet eller for norsk økonomi til Finansdepartementet. Det er de som samordner budsjettarbeidet i regjeringen. For å bli enige om hvordan budsjettet skal se ut samles regjeringen til budsjettkonferanser.

Budsjettkonferanser

Den første budsjettkonferansen avholdes i mars, og for denne regjeringen så møtes de på Hurdalssjøen. Allerede her avgjøres det meste. Statsrådene bestemmer de totale rammene for hele budsjettet, og deretter rammene for hvert enkelt departement. Det er i hovedsak inntektene i form av skatter og avgifter som bestemmer hvor mye man kan bruke hvert år, men i tillegg har Norge enorme oljeinntekter vi kan bruke av. Det er handlingsregelen som bestemmer hvor mye av disse inntektene som skal brukes hvert år. Budsjettprosessen starter med en “kutterunde” hvor alle statsrådene må levere forslag til poster man kan kutte eller redusere. I tillegg skal statsrådene legge fram satsningsforslag; forslag til nye poster eller økninger av gamle. Etter denne første budsjettkonferansen er rammene fastsatt, med unntak for eventuelle avsetninger til politiske profileringer. Fagdepartementene kan som hovedregel ikke fremme nye forslag som går utover den vedtatte rammen.

Den siste budsjettkonferansen avholdes i august. Her justeres budsjettet etter hvordan økonomien har utviklet seg gjennom året, når man tydeligere ser hvor stort handlingsrommet blir. Her bestemmes også den endelige størrelsen på profilpottene som er regjeringens politiske profileringer.

I mellomtiden har også regjeringen revidert budsjettet for inneværende år i en lignende konferanse.

Finansdepartementet (Foto: © 2005, 2006, 2007 by Bjørn Erik Pedersen)
Finansdepartementet (Foto: © 2005, 2006, 2007 by Bjørn Erik Pedersen)

Fremleggelse for Stortinget

Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Finanstalen er en redegjørelse om hvilke utfordringer landet står overfor og hvordan regjeringen ønsker å møte disse utfordringene gjennom prioriteringer og tiltak i statsbudsjettet. Da har regjeringen i all hovedsak gjort sin jobb, og så er det over til Stortinget å fullføre prosessen.

Etter framleggelsen

Arbeidet med budsjettet foregår både i partigruppene og i de enkelte komiteene. Det er Finanskomiteen som skal sette rammene for hvert departement, deretter skal fagkomiteene (som Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) fordele midlene på de ulike postene innenfor de rammene de har blitt gitt. I forkant av arbeidet i komiteene lager alle partigruppene (opposisjon) også egne alternative budsjetter. Disse danner grunnlag for partigruppens forslag til fordelingen på rammeområdene. Før forhandlingene i Finanskomiteen tar til, har alle partiene meldt fra til komiteen om hva som er deres primærstandpunkter.

Høringer

I løpet av oktober og november gjennomgås regjeringens budsjettforslag i Finanskomiteen og i de ulike fagkomiteene, hvor interesseorganisasjoner som NSO får prøve å påvirke komiteens innstilling til Stortinget. De avholder da høringer hvor man får legge fram sine synspunkter.

Fagkomiteene

Innen 20. november skal Finanskomiteen ha avgitt sin innstilling til Stortinget. Da gjennomføres finansdebatten; en av årets viktigste debatter. Partiene drøfter regjeringens økonomiske politikk og omfanget av statens utgifter og inntekter. I debatten gir de signaler om hvor regjeringen kan hente støtte i den videre behandlingen av statsbudsjettet. Stortinget behandler disse forslagene i plenum og vedtar fordelingen av budsjettet på de ulike rammene. På dette grunnlaget gjennomgår Stortingets fagkomiteer budsjettene på sine områder, og foreslår hvordan utgiftsrammene skal fordeles til forskjellige formål. De kan da kun gjøre omprioriteringer innefor de rammene de har blitt gitt. ”Vår” komité, Kirke-, utdannings, og forskningskomiteen, kan da ikke gå utover rammene, og NSO må sloss om oppmerksomheten mot barnehager og vann i skolebassengene.

«Blå bok»

På bakgrunn av fagkomiteenes forslag (budsjettinnstillinger, KUF nr. 12), vedtar Stortinget i løpet av desember (frist 15.) det statsbudsjettet som skal gjelde fra 1. januar det påfølgende året. Det vedtatte statsbudsjettet blir samlet i en publikasjon, kalt saldert budsjett eller «blå bok».

Endringer underveis

Det skjer normalt en rekke endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer ved revidert nasjonalbudsjett om våren og i forbindelse med «nysalderingen» av statsbudsjettet i desember. Revidert budsjett skal legges fram senest 15.mai, den heter St.meld. nr. 2 (og St.prp.nr. 59). Denne inneholder en oversikt over alle tilleggsbevilgninger som er vedtatt tidligere i budsjettperioden, og regjeringens forslag til flere tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Innstillingen vedtas av Stortinget innen utgangen av juni.

Statsregnskapet

Etter at budsjettåret er over utarbeider finansdepartementet statsregnskapet. Det legges fram om våren (mars/april) etter budsjettåret, som stortingsmelding nr. 3. Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt. Dette behandles ofte av Stortinget på samme tid som revidert budsjett. Til slutt gjennomgår Riksrevisjonen statsregnskapet. Riksrevisjonenes revisjon er Stortingets kontroll av hvordan midlene har blitt brukt.

Budsjettsyklusen

Som man skjønner, er hele budsjettprosessen svært lang og tar mye oppmerksomhet i norsk politikk. Fra arbeidet med statsbudsjettet blir påbegynt i departementene og til Riksrevisjonens revisjon av statsbudsjettet behandles i Stortinget, går det ca. 3,5 år. Men tiden fra Stortinget mottar forslaget til budsjett og til endelige budsjettvedtak fattes, er svært kort. Stortinget har omtrent 2,5 måned på dette arbeidet, og arbeidet med budsjettet preger derfor hele høstsesjonen.