Høyere utdanning har de siste årene vært igjennom flere større endringer, med blant annet omlegging av gradsstruktur og en stadig større tilstrømning av studenter. I tråd med denne utviklingen har man fått flere høyskoler og universiteter, og i dag pågår det store debatter om hvordan man skal oppnå god arbeidsdeling mellom disse. Stadig flere høyskoler i Norge ønsker å bli universitet og jobber aktivt for dette. Dette er NSO er imot, og frykter både en fragmentering i forskningsmidler, men også at en utarming av de korte profesjonsutdanningene. NSO kan heller ikke se at det behov for flere forskningstunge breddeinstitusjoner i landet, slik som universitetene er og skal være.
Tydeligere arbeidsdeling
Derimot ønsker NSO at det skal bli en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike institusjonstypene i høyere utdanning. Universitetene skal være konsentrert rundt disiplinutdanninger og de lange profesjonsutdanningene, mens høyskolene skal være konsentrert rundt profesjonsutdanninger som i stor grad skal være praksistunge. Universitetene skal tilby et bredt spekter av forskerutdanninger, og skal ha et spesielt ansvar for nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Høyskolene kan også tilby forskerutdanning, og skal ha et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid. De vitenskaplige høyskolene skal ha en tydelig spisset profil, og skal ha et særlig ansvar for grunnforskning innenfor sine områder.
Les mer i NSOs politiske plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning.