article14 februar, 2011Studiekvalitet

University and State Library of Munster_2 (foto: indrarado) CC Flickr

For at studentene skal få mest mulig utbytte av utdanningen må det stilles krav til utdanningsinstitusjonene om å følge opp studentene underveis i studiet. NSO er særlig opptatt av at studentene skal få jevnlig veiledning, at det skal finnes ulike eksamens- og vurderingsformer, og at det gis god og relevant praksis.

Eksamens- og vurderingsformer

Det finnes mange ulike eksamens- og vurderingsformer: Muntlig eksamen, skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, gruppeoppgaver og avkrysningseksamen. For at eksamen skal bli mest mulig relevant og rettferdig, må eksamensformen ta hensyn til fagets egenart og til den fremtidige arbeidssituasjonen til studentene. NSO mener at studentene skal få testet sine kunnskaper innenfor et relevant spekter av eksamensformer, slik at man får testet flere ulike ferdigheter.

Uavhengig av hvilken form eksamen har, så skal vurderingen av besvarelsen være objektiv. Den skal skje på et rettferdig og etterprøvbart grunnlag som gir studentene reell klagemulighet. Du har rett til å få en begrunnelse på karakteren din hvis du vil, men du må selv be om det. Snakk med fagansvarlig eller med ditt lokale studentdemokrati hvis du vil ha mer informasjon om begrunnelse eller klagemuligheter.

Veiledning

Studentene skal få tett oppfølging gjennom hele studieløpet for å sikre den faglige utviklingen, og veiledning skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre utdanningen på en god måte.

Dessverre er det ofte ressurskrevende å gi studentene nok veiledning, og mange steder er det nettopp den faglige veiledningen som blir skadelidende når økonomien blir trang og tiden til de vitenskapelig ansatte blir knapp. Det er utdanningsinstitusjonene sitt ansvar å sikre at studentene får den veiledningen de har krav på.

Det finnes flere former for veiledning, både faglig veiledning, studieveiledning og karriereveiledning. Alle studenter skal få tilbud om de ulike typene veiledning, for å sikre at hver enkelt får mest mulig ut av studiesituasjonen sin.

Opptak

Som hovedregel skal generell studiekompetanse være utgangspunkt for opptak til norsk høyere utdanning. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for at nasjonale myndigheter fastsetter karakterkrav, faglige krav eller andre opptakskrav. NSO mener for eksempel at det skal være karakterkrav for å begynne på lærerutdanning. Opptakskravene må være relevante for det studiet studenten søker opptak til.

Generell studiekompetanse skal kunne erstattes av realkompetanse, og det skal finnes alternative opptaksveier for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Disse studentene skal få et tilrettelagt studieløp, for eksempel y-vei (yrkesvei til ingeniør). Y-vei gjør at studenter med fagbrev kan begynne rett på en tre-årig ingeniørgrad uten å gå veien om forkurs eller generell studiekompetanse. Slike alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut fra samme krav som andre studieløp.

Praksis

Veldig mange studenter har praksis som en del av studiet sitt. Det er en god måte å få innblikk i den arbeidssituasjonen studenten skal møte når de er ferdig med utdanningen, og det skal være en sammenheng mellom det studentene lærer i teori og det de lærer i praksis.

For at praksisoppholdet skal bli vellykket, må det gjennomføres og planlegges i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, praksisstedet og studentene. Det er utdanningsinstitusjonene som har det overordnede ansvaret for at studentene blir ivaretatt mens de er ute i praksis og for at læringsutbyttet i praksisoppholdet blir godt.

Mange studenter savner mer veiledning og oppfølging mens de er ute i praksis. Noen studenter kan gå i flere uker uten å snakke med en fagperson fra utdanningsinstitusjonen sin og blant arbeidstakere som har vanskelig for å ta godt i mot studentene i en svært travel og presset arbeidshverdag. Praksis er en opplæringssituasjon, og studenter i praksis er ikke gratis arbeidskraft. Studenter som er ute i praksis skal følges opp av en veileder med oppdatert og relevant fagkunnskap, og praksis skal kvalitetssikres på lik linje med andre deler av studiet.

Mange ender opp med praksis langt bort fra studiestedet, noe som kan medføre store utgifter til transport og i verste fall doble boligutgifter. For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning er det viktig at studentene ikke må ta slike ekstrautgifter av egen lomme. Pålagt praksis skal ikke skal føre til merutgifter for studentene.

NSO mener at studenter med barn skal prioriteres i køen for å få praksis nær bostedet sitt. Studenter med barn som blir utplassert i obligatorisk praksis og som følge av dette må flytte fra hjemme i praksisperioden må få dekket én hjemreise per uke, tur-retur.