Du er her: Student.no > Blogg > Stortingsvalget 2013 > Kunnskap må alltid være førsteprioritet

03.09.2013 (oppdatert 28.04.2014)

Kunnskap må alltid være førsteprioritet

Når NSO spør meg om ett tema innenfor høyere utdanning som blir viktigst for Venstre de neste fire årene er svaret enkelt: Det handler om å sikre UH-sektoren tilstrekkelig handlingsrom og bidra til en reell satsing på forskning og utdanning av høyest mulig kvalitet.

Satsingen på forskning og høyere utdanning er særdeles sentral i Venstres politikk, og derfor er Venstres uttalte hovedprioritet å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av (BNP) innen 2020 og å sikre solide grunnbevilgninger til universiteter og høyskoler. Det har vi forpliktet oss til i vårt program for neste periode, og det har også vært toneangivende for våre alternative budsjettforslag i Stortinget de senere årene.

I dette ligger en rekke enkeltsatsinger – på alt fra finansieringssystemet til institusjonene, en forbedret balanse mellom kvantitet og kvalitet, mer satsing på toppforskning og næringsrettet forskning, til bedre studentvelferd. Alle disse momentene – og flere til – er nødvendige for å realisere Venstres mål om et utdannings- og forskningssystem i verdensklasse.

Men dette er det vel bred enighet om, tenker du kanskje. Ja, i teorien er det bred enighet om det. Men praksis de siste åtte årene har vist oss noe annet. Etter åtte år med en rødgrønn regjering som sier de riktige tingene, men gjør noe annet, er det på tide at SV og de rødgrønne får avløsning i Kunnskapsdepartementet. De rødgrønne har, for eksempel, systematisk bygget ned langsiktige ordninger på forskningsområdet gjennom de siste årene. Det være seg nedleggelse av Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, opphør av tidfesting av forskningsmålet eller brudd på den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiatstillinger.

Rett nok: I løpet av denne perioden har det vært en vekst i forskningsbevilgningene – i likhet med stort sett alle øvrige bevilgninger over statsbudsjettets utgiftsside – men etter min mening har ikke denne veksten vært tilstrekkelig. Det hjelper ikke å påpeke at forskningsbevilgningene har økt, som de rødgrønne til stadighet gjør, all den tid virkelighetsbeskrivelsene fra sektoren selv indikerer at utfordringene står i kø. Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO oppsummerte det slik i fjor høst: «Forskningssatsingen har uteblitt – det er dommen som vil bli stående over denne regjeringen». Selv om regjeringen hevder det motsatte, vet i hvert fall jeg hvem jeg vil lytte til.

Og hva har skjedd innenfor høyere utdanning? Det famøse hvileskjæret i bevilgningene til universiteter og høyskoler som daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal innførte i 2007 er det som de rødgrønne for ettertiden vil huskes for. Det sier seg selv at det ikke blir bedre studiekvalitet av å hele tiden tvinge institusjonene til å drifte på marginalen. Over tid vil dette kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Det er en situasjon som må rettes opp.

Heller ikke studentene har vært prioritert høyt nok. Det er flott at de rødgrønne har holdt løftene om studentboliger, men det er fortsatt et behov for å bygge langt flere nye boliger per år enn vi gjør i dag og å gjøre noe med kostnadsrammen og tilskuddssatser.

I valgkampen i 2009 var det også rørende enighet om å innføre elleve måneders studiestøtte til studenter. Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell opptrådte endog som «personlig garantist» for dette, og alle de rødgrønne partiene nedfelte dette i sine respektive program.  Men når Soria Moria II var ferdigforhandlet, stod det ikke et ord om 11 måneders studiestøtte. De rødgrønne partiene klarte altså det kunststykket å forhandle bort noe de alle i valgkampen gav uttrykk for at de var enige om.

Den manglende satsingen er et paradoks. Nylig ble det atter en gang dokumentert at studiestøtten sakker akterut. I følge Dine Penger har studentene i år det laveste realnivået på lån og stipend siden Lånekassen startet sine registreringer i 1975. Det betyr at en enten må ha rike foreldre eller at en må jobbe svært mye ved siden av studiene dersom en skal være heltidsstudent.  Slik skal det ikke være. Utdanning i Norge skal være gratis og tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og bakgrunn, og det må være mulig å velge i hvilken grad en ønsker å jobbe ved siden av studiene.

Venstre lover en innfasing av 11 måneders studiestøtte i løpet av neste stortingsperiode – slik vi allerede har foreslått gjort mange ganger i Stortinget. Vi vil bygge 2.000 studentboliger årlig, heve/fjerne kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til nye boligenheter. Vi vil utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, og la det være mulig å være delvis sykemeldt som student. I tillegg vil vi bedre vilkårene for studenter med barn gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene og 12 måneders studiefinansiering – for å nevne noe.

Kunnskap må alltid være førsteprioritet for en hver regjering. Det er kunnskap som bygger samfunnet, det er kunnskap som gjør oss til det vi er, og det er kunnskap som tar oss videre til det vi skal leve av i fremtiden. For Venstre ligger dette rotfestet i vår ideologi, og vi har alltid prioritert kunnskapsområdet.

På en stor forskningskonferanse i januar tidligere i år oppfordret statsministeren oss alle til å «snakke opp forskningen». Ingen kan være uenig i det. La meg for egen del også legge til viktigheten av å snakke om forskningens tvilling, nemlig høyere utdanning. Men enda viktigere enn å «snakke noe opp» i politikkens verden,  er  det å virkelig prioritere noe i budsjettsammenheng. Det vil Venstre gjøre med forskning og høyere utdanning.

Godt valg!

Trine Skei Grande, leder i Venstre

Del dette