Du er her: Student.no > Blogg > Stortingsvalget 2013 > En fremtidsrettet kunnskapspolitikk

07.09.2013 (oppdatert 28.04.2014)

En fremtidsrettet kunnskapspolitikk

Riksrevisjonens undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken viser blant annet at departementenes forskningsutvalg i liten grad blir utnyttet til å koordinere statens forskningsinnsats. Stoltenberg-regjeringen har hatt uklare mål og uklare midler. Samtidig vet vi at tilstanden på UH-sektorens bygg og forskningsinfrastruktur har blitt kraftig forverret.

Stoltenberg-regjeringen har satt rekord i oljepengebruk, uten å få til en satsing på forskning og utdanning. Da Stoltenberg II tok over var statsbudsjettet på 625 mrd. kroner. Skulle veksten frem til 2013 holdt følge med inflasjonen, skulle statsbudsjettet for 2013, vært på 730 mrd.. Men det var det ikke. Stoltenberg-regjeringens budsjett for 2012 var på 1065 mrd. kroner – 335 mrd. mer enn inflasjonen skulle tilsi. Disse pengene har ikke gått til verdiskapende investeringer i infrastruktur og forskning. De har gått til offentlig forbruk. Likevel skryter Stoltenberg av «ansvarlig pengebruk».

Fremtiden skapes, den vedtas ikke. Men det er politikernes oppgave å legge forholdene til rette – vi må ha mennesker og miljøer som kan skape verdier. Derfor må det vedtas gode rammevilkår, slik at vekst og verdiskaping kan skje.

Den gjennomsnittliger studieprogresjonen er urovekkende lav. Det er minst to åpenbare årsaker til det. For det første er overføringene til universiteter og høyskoler pr helårsstudent gått ned under rødgrønt styre. Å skape god studiekvalitet handler om mer enn penger, men når det økonomiske handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene blir svekket går det også ut over arbeidet med å forbedre studiekvaliteten. For det andre har studentenes reelle kjøpekraft i løpet av åtte år med rødgrønt styre bare økt med 0,2 prosent. Med dagens tempo vil det ta 400 år å innfri løftetom 11-måneders studiestøtte. Sammenlignet med andre grupper i samfunnet har studentenes relative kjøpekraft blitt redusert med mer enn 20 prosent under de rødgrønne. Det man sitter igjen med er en situasjon hvor lik rett til utdanning har blitt en rett som er likere for de med foreldre med romslig økonomi, en lett omskriving av Orwell. FrP mener at det er studentenes akademiske talenter, ikke dine foreldres økonomi som skal avgjøre hvilke resultater du kan oppnå i akademia og har derfor  gått inn for å øke studiestøtten i budsjett etter budsjett. AP har gått i mot, hver gang. De rødgrønne skylder på at de ikke har kunnet prioritere dette innefor det økonomiske handlingsrommet. Statens reelle kostnad ved å innfri valgløftet er maksimalt ca 700 millioner, altså ca 0,2% av det økte handlingsrommet i statsbudsjettet. Da har jeg ikke engang tatt med det faktum at det også er en betydelig inntektsside ved å få studentene raskere igjennom studieløpene og ut i jobb.

Men studentene trenger ikke bare å få en utdanning, de trenger også å ha kompetansearbeidsplasser å gå til. For å sitere prof. Reve: Fremtidens næringsliv er globalt, kunnskapsintensivt og bærekraftig. Så legger jeg til: Det kommer ikke av seg selv. Derfor må grunnforskningen og den generiske kunnskapsproduksjonen styrkes i universiteter, høyskoler og institutter. Men vi må også få økt forskning og innovasjon i næringslivet. Frp vil styrke incentivordninger som nærings-ph.d.-ordningen og BIA, et program for forskningsbasert innovasjon. SkatteFUNN, en fradragsordning for foretak som driver forsknings- og utviklingsarbeid, må også forbedres gjennom høyere timesats.

Frp vil videre styrke Forskningsrådets rolle som en nasjonalarena. I dag ser vi at Forskningsrådet i for stor grad blir detaljstyrt av politikeres ambisjoner om å satse på det ene og det andre, noe som svekker kvalitetsfokuset og rollen som nasjonal konkurransearena.  For eksempel gjennom å dele ut en større del av forskningsmidlene gjennom virkemiddelet FriPro vil rollen som nasjonal konkurranse arena og kvalitetsfokuset kunne styrkes.

En kraftfull nasjonal satsing vil styrke konkurransen mellom forskerne, gi mindre innavl i forskningsmiljøene, og legge forholdene bedre til rette for spennende forskningsprosjekter.

Nå ser vi også at AP plutselig lover 3000 nye studentboliger i året. Men hvorfor gjør de dette først nå?  Frp foreslått ekstra midler, slik at det skulle bli mulig å bygge 2000 studentboliger i året. AP har gått i mot. De rødgrønne har hatt flertall i åtte år. De har kunnet gjøre som de ville. De har ikke villet bygge 2000 studentboliger. De har villet bygge 1100. De hadde sin sjanse, men brukte den ikke.

Vi vil:

  • Stoppe forfallet i bygg og infrastruktur
  • Gjenreise heltidsstudenten gjennom økt studiestøtte og flere studentboliger
  • Skape handlingsrom for kvalitetsheving i institusjonene før vi påfører flere nye oppgaver
  • Prioritere kvalitet i forskningen fremfor politisk styring
  • Styrke næringslivets forskningsinnsats
  • Investere mer av oljefondet i et mer produktivt Norge

Norge står overfor store utfordringer i årene fremover. En ny regjering med et sterkt Frp vil sørge for at Norge omsider får en klar, dynamisk og offensiv utdannings- og forskningspolitikk, slik at vi kan styrke Norge som kompetansesamfunn for fremtiden og dermed opprettholde velferd og velstand.

Tord Lien
Kunnskapspolitisk talsmann

Del dette