Du er her: Student.no > Blogg > Kvalitet i utdanningen > Studentboliger og studiekvalitet viktigst

08.09.2013 (oppdatert 28.04.2014)

Studentboliger og studiekvalitet viktigst

Det glade studentlivet skal være bekymringsløst. Få forpliktelser, mulighet til å vie seg til faget, sosial aktivitet i samvær med medstudenter. Slik dannes og utdannes hver student til det virkelige voksenlivet.

Bekymringer hører ikke hjemme her. Bekymringer for framtidsutsikter, bolig, økonomi eller egen framtid. Studenter i de fleste andre land bærer på alvorlige bekymringer for framtida. Mange bor i land med betydelige egenandeler. De ser en skyhøy ungdomsledighet rundt seg og uansett hvor god og lang utdannelsen er; muligheten for jobb er nesten ikke til stede. Heldigvis er ikke situasjonen slik i Norge. En solid økonomisk politikk ,med varsom bruk av oljepenger og satsing på kunnskap, forskning og utdanning , gjør framtidsperspektivene mye lysere for oss.

Likevel er det særlig ett område som er krevende for norske studenter; boligmarkedet. Siden veksten er så sterk, arbeidsinnvandringen så stor og boligprisene så høye, blir bolig gjenstand for bekymring hos mange studenter. Alt for stor del av studielånet går til bolig og for mange nye studenter har ikke noe sted å bo.

Derfor har vår hovedprioritering de siste åtte årene vært å bygge studentboliger. Vi har doblet antallet bygde studentboliger årlig, sammenlignet med den forrige borgerlige regjeringen. I neste stortingsperiode vil opp fra 1000 i året til 3000 i året. I tillegg vil vi øke tilskuddssatsen til 50 prosent. Det vil hjelpe betydelig på andelen som bor i boliger som samskipnaden eier. Områder med stort press i boligmarkedet skal studentboligene prioriteres.

Debatten om økt studiestøtte var det første som møtte meg da jeg ble leder av Kirke,- utdanning- og forskningskomiteen for fire år siden. Skuffelsen over at en økt månedlig utbetaling med 11 måneders studiestøtte ikke kom med i Soria Moria var absolutt til stede. Vi har bevilget økt støtte til studentene hvert år, med prisjustering. Den forrige regjeringen prisjusterte ikke en gang studielånet. Flere studentboliger og 23 000 nye studieplasser har vært høyere prioritert enn økt studiestøtte.

I denne debatten glemmes ofte følgende:
Vi er det landet i OECD som bruker mest penger per student i offentlige bevilgninger. 80 prosent over gjennomsnittet i OECD. Andre land øker studieavgiften – vi har ikke annen studieavgift enn det samskipnaden krever inn til studentvelferd i regi av studiefellesskapet . I tillegg har vi økt bevilgningene til forskning med en vekst på om lag 6,7 milliarder kroner, eller hele 32 prosent, siden 2005. Det er også viktig for oss.

Kunnskap og forskning må fortsatt prioriteres i årene som kommer. Men dette bestemmes ikke av en fraksjon alene, eller ett parti alene. Her må et helt stortingsflertall prioritere dette opp og andre ting ned (les veier, sykehus, kommuneøkonomi, skattelette – for dem som synes det er viktig )

Jeg mener vi har en  god anledning til å se på studiefinansieringen i forbindelse med at det skal lages en stortingsmeldingen om studiekvalitet og om finansieringsordningen i UH sektoren. På flere måter henger dette sammen. Heltidsstudenten er viktig. Men skal vi få til det, må det skje i et samspill mellom studenten som ofrer tid (som alternativt kan brukes på inntektsgivende arbeid) og studiestedene som må gi et fullverdig og godt studietilbud hvor studenter og institusjon i samspill utvikler kunnskap – hele studieåret.

I dag er det for mange studenter som velger deltidsstudier pga dels trang økonomi og mye pga høye boutgifter)/ dels ønske om et visst nivå på levestandard.  Samtidig som de får for liten oppfølging fra studiestedet.  Vi har høyskoler og universitet som kalkulerer med høye frafallstall, svakt oppmøte hos studentene og liten deltagelse. Her trengs en kulturendring og andre insentiver.

Vi som myndigheter har også engasjert oss for lite i hva studenter kan forvente av UH-sektoren når de velger å studere.

Skal vi klare å løfte kvaliteten må flere studenter studere mer og jobbe hardere med studiene. Da må vi legge enda bedre til rette for det. Men det må skje ved at institusjonene er der med tilrettelegging, sin kompetanse og kunnskap, engasjerte vitenskapelige ansatte som inkluderer studentene og som har en egeninteresse i at studentene fullfører og gjør det bra. Klarer vi å øke studiekvaliteten og gi et bedre tilbud til heltidsstudenten enn i dag , mener jeg det ville vært en glimrende anledning til å gjøre mer med studiefinansieringen for å sikre at det blir lettere å studere mer og jobbe mindre, for den som ønsker å være heltidsstudent.

 

Del dette