Du er her: Student.no > Blogg > Stortingsvalget 2013 > Vi kan ikke vente på mirakler

09.09.2013 (oppdatert 28.04.2014)

Vi kan ikke vente på mirakler

Vi er priviligerte som lever i et av verdens beste land. Det betyr at vi også har en forpliktelse til å bidra for å løse verdens utfordringer. Både nasjonalt og internasjonalt er det oppgaver som kaller på nye ideer basert på ny kunnskap.

Derfor kan vi ikke vente på mirakler, men må investere i kloke hoder og forskning.

Vår viktigste kapital er ungdommene våre. Både de som tar en yrkesfaglig utdanning, men også alle studentene som i disse dager møter opp til sine første forelesninger og kollokviegrupper. Mange er nok spente og nysgjerrige på hva studiene krever og hva utdannelsen vil gi av muligheter i framtida.

Vi i Senterpartiet er vil beholde målet om at 3-prosent av BNP skal brukes til forskning og utvikling i likhet med resten av Europa. Et prosentmål av BNP er omskiftelig, men det er viktig for oss at dette målet holder fast. Vi vet at dette målet utfordres flere steder i Europa på grunn av den krevende økonomiske situasjonen.Men det er viktig at vi i vanskelige situasjoner ikke firer på dette målet, men bruker tiden til å heve oss på kompetanse og kunnskap. Det er viktig for å være med i framtida.

Mange land i Europa opplever store problemer med høy arbeidsledighet og har ikke klart å konkurrere på markeder som krever høy kompetanse. Særlig alvorlig er det at ungdomsledigheten i enkelte lande er skyhøy. Situasjonen for Norge er annerledes. Vi lever på en grønn gren i verden. Vårt samfunn er omstillingsdyktig og høyproduktivt, men er også et høykostland. Det er vårt fortrinn og vår utfordring i konkurransen fra lavkostland med billig arbeidskraft.

Det viktigste nye grepet regjeringen nå gjør for å heve kvaliteten i høgere utdanning ytterligere og sikre langsiktighet i norsk forskning, er at vi vil innføre tiårige langtidsplaner. Planen skal støtte opp om de forskningspolitiske prioriteringene og være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn. Planen skal i større grad bidra til å se forskning og utdanning i sammenheng, gi større forutsigbarhet og gi bedre mulighet til helhetlig prioritering av ressurser til formål som bygg og utstyr, stipendiatstillinger og studieplasser.

Vi i Senterpartiet er svært opptatt av å gjennomgå og endre finansieringssystemet for høgere utdanning. I dag opplever vi at mange universitet og høgskoler tar inn flere studenter enn de har finansierte av studieplasser. Vi er redd for at forventningene til ”produserte” studenter går på bekostning av kvalitet i studiet. Vi vil at høgskolene og universitetene skal bruke ressursene de har på god oppfølging av de studentene de tar inn. Og da ta inn et riktig antall studenter som de makter å følge opp tettere enn mange institusjoner gjør i dag.

Senterpartiet vil ta hele landet i bruk. Høyere utdanning og distriktspolitikk er egentlig to sider av samme sak. Geografisk utjevning er kjernen i distriktspolitikken og lik rett til utdanning er en målsetning i utdanningspolitikken. Begge mål har samme begrunnelse; like muligheter for alle, uavhengig av bosted. Undersøkelser viser at en stor andel av studentene velger å bosette seg i nærheten av studiestedet etter endt utdanning. Det viser at høgskolene er viktige for å forsyne nærarbeidsmarkedet med arbeidskraft og kompetanse.

Jeg vil derfor advare mot de krefter som varsler en rasering av høgskolene. Vi har ikke råd til å rive i stykker denne strukturen, men tvert i mot må vi foredle den og sørge for at alle høgskoler og universitet får gode rammevilkår. De må få mulighet til å heve seg når det gjelder kvalitet – både nasjonalt og internasjonalt.

God utdanning er i seg selv en svært viktig form for forskningsformidling, og en godt utdannet arbeidsstyrke har gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap. Derfor er det viktig at vi i dag finner et nivå og en innretning på de offentlige investeringene som imøtekommer også de mer langsiktige behovene for omstilling i norsk næringsliv.

Vi er nødt til å få en bedre sammenheng mellom forskning og utdanning. Utdanning bidrar til kunnskapsutvikling. Utdanningskvalitet bidrar til innovasjon. Vi vil at forskning og utdanning skal gå mer hånd i hånd. Ikke minst er det viktig med mer studentaktiv forskning.

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er viktig for å fremme næringsutvikling. Å ha en høyskolestruktur som dekker hele landet er viktig siden de kan gjøre en forskjell som regionale aktører. De kan bidra til å videreutvikle det etablerte næringslivet og skape grobunn for nytt. I denne sammenheng spiller de regionale forsningsfondene en viktig rolle. Jeg vil også trekke fram ordningen med Nærings-ph.d ,der stipendiaten er ansatt i en bedrift. Å være i en forskningspraksis der problemstillinger som kandidaten jobber med i sin forskning har klar relevans for bedriften er en fordel for begge – det vil vi ha mer av.

Det er viktig at vi bygger sterke kunnskapsmiljøer i forskningsinstituttene, i sykehusene,  i universitetene og høyskolene for å kunne være omstillingsdyktige i framtida. Det er allerede gjort grep og etablert velfungerende ordninger for å styrke linken mellom forskning og næringslivet. Vi mener derfor at vi må videreutvikle og  styrke blant annet de innovasjonsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd.

Framtida er spennende og uoppdaget. Det gjelder å spisse kunnskapen og satse på våre fortrinn. Både i Norge og internasjonalt brukes stadig oftere betegnelsen kunnskapsbasert bioøkonomi om en utvikling der vi bruker biologisk materiale som råstoff i industrielle produkter. Dette gjelder både jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og tilhørende industrier. Dette er et av våre mest spennende og viktigste forskningsområder i framtida, der Norge kan spille en helt spesiell rolle i å finne løsninger for en verden som trenger mer mat og som må bli mer klimavennlig.

Vårt mål er at forskningsbevilgningene skal fortsette å øke i årene framover. Gjennom en nasjonal tiårig langtidsplan for forskning og høyere utdanning , endring av finansieringsordningen for sektoren og en politikk som legger vekt på sammenhengen mellom forskning og utdanning, mener vi at vi kan bidra til å legge et godt grunnlag for en fortsatt god og bærekraftig utvikling av samfunnet vårt.

Godt valg!

 

Del dette