Du er her: Student.no > Blogg > Studiestøtte > Hvorfor 11 måneders studiestøtte er den nye regjeringens politikk

06.11.2013 (oppdatert 03.04.2014)

Hvorfor 11 måneders studiestøtte er den nye regjeringens politikk

Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg stadig raskere over landegrensene. Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. – Regjeringsplattformen

Slik begynner kapittelet om høyere utdanning i den nye regjeringens plattform. Enkelte har kritisert erklæringen for å være vag. Dette stemmer ikke. Alle virkemidler er kanskje ikke spesifisert, men den gir en klar retning og prioritering. Det er blant annet en klar konsekvens av regjeringens plattform at 11 måneders studiestøtte både er blåblå politikk og avgjørende for at regjeringen Solberg I skal nå sine mål.

De siste tiårene har vi gjennomgått en høyere utdanningsrevolusjon. I 2011 hadde 29 prosent av aldersgruppen 55-64 år fullført en eller annen form for høyere utdanning. I gruppen 25-34 har 47 prosent av oss fullført høyere utdanning. Både i Norge og i andre land ser man at de med høyere utdanning oftere har heltidsjobb, lever lenger og er mindre avhengig av velferdssystemene. At så mange får høyere utdanning i Norge, er en av hovedgrunnene til at det går så godt i Norge. Skal vi fortsatt ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og bærekraftige velferdssystemer, er høyere utdanning nøkkelen.  

Videre satsing nødvendig
Det gjør kunnskap til et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen. Regjeringen vil møte denne utfordringen ved å prioritere investeringer i utdanning og kompetanse, slik at vi kan omsette kunnskap til verdiskaping. – Regjeringsplattformen

OECD estimerer at opptaket til høyere utdanning i Norge i 2025 kommer til å ha økt med 27 prosent målt mot 2005. Samtidig går mange andre land gjennom høyere utdanningsrevolusjoner. Hvis OECDs estimater treffer, vil vi ha et mindre kunnskapsbasert samfunn (dvs. lavere andel av befolkningen med fullført høyere utdanning) enn Danmark og Finland som vi er ganske like med i dag. Frankrike vil ha tatt oss igjen og passert oss.

Muligheter for alle  
Regjeringen vil bygge sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere. I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. – Regjeringsplattformen

Mange studenter i Norge er de første i familien som tar høyere utdanning. Hvis vi skal fortsette å være verdens rikeste land, må denne trenden styrkes ytterligere. Sosiolog Marianne Nordli Hansen har vist hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker søking til høyere utdanning. Elever fra etablerte eliter tar høyere utdanning i betydelig større grad enn andre elever med likt karaktersnitt som dem. Sosial mobilitet er viktig for den nye regjeringen. Den nye kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen skriver i pamfletten «Den onde sirkelen» om den borgerlige visjonen at det er dine egne mål og ambisjoner som skal bestemme hvor du ender opp, ikke hvor du kommer fra. Det er en klar politisk vilje hos den nye regjeringen til å satse både på kunnskapssamfunnet og på sosial mobilitet.

Satse på kunnskapssamfunnet
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. – Regjeringsplattformen

For regjeringen er ikke kunnskap en fin visjon for festtaler. Høyre og FrP har i sine alternative statsbudsjett vist at de ønsker å satse på kunnskap. De er til og med villige til å sette av oljepenger til kunnskap. Norsk studentorganisasjon forventer  at regjeringen setter flere kluter til for kunnskapssamfunnet og økt sosial mobilitet.

Forutsigbarhet – ikke bare for næringslivet
Regjeringen vil heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst. – Regjeringsplattformen

Da Norge innførte kvalitetsreformen i 2003, ble studiestøtten økt og lagt om. Stipendandelen økte om man sto på eksamen. Studenter fra ikke-tradisjonelle grupper ble mer villige til å ta studielån.
Forskning bestilt av EU-kommisjonen viser en vegring hos studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn  mot å ta opp lån. Det er risiko ved å ta opp studielån. Mange faller fra studiene. En av grunnene til at vi har høyere sosial mobilitet enn mange vestlige land er kanskje det apparatet vi har rundt studentene, gjennom bl.a. lånekassen og studentsamskipnadene.

NHO snakker ofte om forutsigbarhet for næringslivet. Det er ikke bare bedrifter som trenger forutsigbarhet. Å legge til rette for mennesker handler i om å gi forutsigbarhet. Skal vi utdanne flere studenter med høy kvalitet på utdanningene sine, er forutsigbarhet helt avgjørende. I dag gis studiestøtten over ti måneder, selv om mange har eksamener langt ut i den ellevte. Vi studenter kan gjerne gå med på å jobbe i sommerferien og mellom semestre, men den aller dummeste måneden for studenter å jobbe er i eksamenstiden. Dagens system legger opp til at studenter uten støtte hjemmefra skal gjøre det dårlig på eksamen. Når studenter tvinges til å jobbe i eksamenstiden i stedet for å lese, er det en trussel mot den nye regjeringens mål om å satse på kunnskapssamfunnet og økt sosial mobilitet. 10 måneders studiestøtte kan ikke være god ikke-sosialistisk politikk.
Regjeringen har visjonene og prioriteringsevnen i orden. De har til og med virkemiddelet i plattformen –realøkning i studiestøtten! Å ikke innføre 11 måneders studiestøtte er en trussel mot regjeringens egne mål. Om regjeringen ikke innfører 11 måneders studiestøtte, hvordan har de tenkt å øke studiestøtten da?

Jeg tror ikke regjeringen har tenkt å snuble i egne bein. Som olje- og energiminister Tord Lien skrev: «Jeg vil [..] hevde at det hverken er for dyrt eller overhodet dyrt å heve studiestøtte». De rød-grønne brukte 8 år på foreslå 11 måneders studiestøtte i et budsjett de selv ikke skal betale for. Regjeringen Solberg I har muligheten til å gjøre det virkelighet på bare tre uker.

Del dette