Du er her: Student.no > Blogg > Kvalitet i utdanningen > «In the age of information, ignorance is a choice»

09.03.2014 (oppdatert 03.04.2014)

«In the age of information, ignorance is a choice»

I dagens samfunn er det få som tenker at det er noen som ikke har tilgang til høyere utdanning. Vi har både statlig finansieringsordning gjennom statens lånekasse for utdanning, utdanningen er gratis og vi har studentsamskipnader som legger til rette for at en som student skal få dekket flere av basisbehovene som tak over hodet. Vi har i prinsippet lik rett til utdanning i Norge, men har alle i realiteten like muligheter?

Innledningsvis er det viktig å slå fast at for oss handler studentøkonomi om hvilken kvalitet skal vi ha på utdanningen, hvem skal ha tilgang på høyere utdanning og for å si det litt flåsete – hvilket samfunn ønsker vi oss i fremtiden. For i hvilken grad har folk en økonomisk mulighet til å studere i dag?

Dessverre har ikke alle i realiteten like muligheter til å gjennomføre et høyere utdanningsløp. Det eksisterer strukturelle hindringer. Under to av ti personer av foreldre med kort utdanning tar høyere utdanning, mens det gjelder for seks av ti hvis foreldre har lang utdanning.

studenter i høyere utdanning-etter foreldres utdanningsnivå

Figur 1: Studenter, 19-24, i høyere utdanning i prosent av registrert årskull etter foreldres utdanningsnivå. Kilde: SSB[1]

Som grafen over også viser er det liten grad av endring over tid. Det er imidlertid en større positiv utvikling blant de to gruppene hvis foreldre har kortest utdanning sammenlignet med de to andre. Det er derimot langt igjen til vi er i mål. Nå skal det sies at ikke alle hindringene befinner seg i opptak til eller gjennomføring av høgere utdanning. Det er likevel noe som kan gjøres i UH-sektoren.

Studenter av foreldre med kortere utdanningsnivå bruker langt flere timer på deltidsarbeid enn studenter av foreldre med lang untdanningsbakgrunn. Det er en forskjell på hele syv timer per uke. Til tross for det bruker studentene like mange timer per uke på jobb og læringsaktiviteter. De som bruker mest tid på jobb arbeider 17 timer per uke. Det er nesten halvparten av tiden brukt på jobb og læringsaktiviteter samlet – 42 timer.

tidsbruk_liten

Figur 2: Timer/uke brukt på studier og jobb, etter utdanningsnivå hos forelderene. Kilde: Eurostudent[2] 

Samtidig som studentene jobber mye mottar hele 40 prosent av studentmassen økonomisk støtte fra nærmeste familie. Median årlig støtte er 9000 kroner. Levekårsundersøkelsen viser til at foreldres lønn og utdanningsnivå har mye å si for om en mottar støtte og da hvor mye.

4av10

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev følgende i pampfletten Den onde sirkelen

«Det var og er vår vakreste drøm: Ideen om at det er dine evner og ambisjoner som skal avgjøre, ikke hvor du kommer fra, eller hva foreldrene dine gjør».

Norske studenter håper regjeringen de neste dagene velger å aktivt arbeide for å oppfylle den vakreste drømmen gjennom å:

–       Øke studiestøtten til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), fordelt over 11 mnd
–       Bygge 3000 studentboliger årlig, i regi av studentsamskipnadene

1263008_10152215966776201_481886694_o (1)

«Studiestøtten har aldri vært mindre verdt» kunne vi lese i flere media i fjor sommer. Samtidig jobber stadig flere studenter ved siden av studiene og i løpet av året. Ni av ti studenter arbeider i løpet av året og hele seks av ti studenter arbeider ved siden av studiene.

studiestøttens utvikling mot G

Figur 4: Studiestøttens endring sammenlignet med G. Kilde: NAV[3] og Lånekassen[4]

I følge tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Statistisk sentralbyrå (SSB) bør et nøkternt studentbudsjett ligge på omtrent 150.000 I året. I dag mottar studentene 94.400 kroner per år. Det tilsier at studentene er nødt å arbeide for 55.000 kroner for å ha nok til et nøkternt budsjett. Hele 94 prosent av studentene hadde yrkesinnteket i løpet av 2010. Disse intektene utgjorde over halvparten av studenters disponible beløp.

studentbudsjett

Figur 5: Kilder SIFO, SSB, Lånekassen og NSO

Med så mye arbeid snakker vi kvalitetstruende mye arbeid. La studentene bruke tiden sin der de skal være – på lesesalen, ikke på deltidsjobben.

NSO krever at studiestøtten skal ligge på 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer rett i underkant av 130.000 kroner årlig.

Fortsatt må studentene jobbe inn 20.000 kroner. NSO er ikke i mot at studenter skal jobbe, men det skal ikke være behov for å jobbe så mye at det er skadelig for arbeidet du legger ned i studiet.

Tall fra SIFO, SSB, DnB med flere viser de at studenter har et svært nøkternt forbruk. De soleklart største utgiftene for studenter kan oppsummeres i tre ting: mat, faste utgifter, og husleie. Den sistnevnte er den største utgiften, og utgjør i snitt 74% av studiestøtten.

Studiestøtten er som nevnt bare en liten del av studentenes disponible beløp. Den utgjør så lite som 39 prosent. Lånet og støtten som skal sikre heltidsstudenten er altså en bi-inntekt. Hovedandelen får vi altså fra hovedsakelig to kilder: deltidsarbeid og fra mamma eller pappa.

Fordeling_inntekter

Deltidsjobb først: 6/10 jobber underveis og 9/10 jobber hele året. Og det at studenter jobber i løpet av året eller litt underveis er ikke noe problem. Arbeidserfaring og noen ekstra kroner på siden er bare sunt. Problemet i dag er imidlertid ikke det at det for mange mange tusen studenter er snakk om litt jobb, men om kvalitetstruende mye jobb.

Xav10

Videre får nesten 100.000 studenter penger hjemmefra. I utgangspunktet er det ikke noe problem at foreldre med råd til det kan støtte barna sine i ulike faser av livet, men når det betyr at 150.000 må finne seg andre måter å skaffe penger til basisutgifter på, så har vi ikke lenger like muligheter til utdanning i Norge. Omfattende forskning viser at de som ikke har behov for deltidsjobb har mye høyere antall timer de studerer i uken enn de som jobber.

Og selv om “litt jobb” er helt greit så er det heller ikke slik at en kvart million mennesker kan “bestille” seg en stillingsprosent som er liten nok til at de kan studere på heltid, og fleksibel nok til at den ikke krasjer med obligatoriske oppgaver, strengere krav fra institusjonene om tilstedeværelse (som vi ønsker), eksamen eller praksis. For noen vil det alltid løse seg, men for andre er dette noe som går utover muligheten de har for å utnytte evner og talent i høyere utdanning.

I morgen setter regjeringen seg ned for å forhandle om budsjettet for 2015. Vil Erna Solberg, Torbjørn Røe Isaksen, Siv Jensen og Tord Lien og resten av regjeringen bli våre #studenthelter?

Vi krever ikke mye sammenlignet med hvordan det var før, og vi krever det fordi vi ønsker kvalitet på utdanningen år, ikke økt forbruk, luksus eller en annen levestandard.

1941309_10152220193086201_1446231800_o

Av Ola Magnussen Rydje, leder, og Jonas Ohlgren Østvik, Velferds- og likestillingsansvarlig.

Erna_Plakat_liten1926256_10152220195106201_1434642832_o
Del dette