Du er her: Student.no > Blogg > Landsmøtet > Kjære landsmøte!

17.03.2014 (oppdatert 10.09.2014)

Kjære landsmøte!

En av de store organisasjonsdebattene i NSO de siste årene har vært om vi skal endre styremodellen fra «landsstyre» til «sentralstyre». Forslaget skal debatteres på landsmøtet i Tønsberg 28-30. mars etter at landsstyret innstilte på nedleggelse av seg selv og opprettelse av et sentralstyre.

Sentralstyre – hva innebærer det?

Sentralstyret er tiltenkt å være 13 landsmøtevalgte representanter som skal vedta politikk, kontrollere at NSO drives godt og trygt, og bistå arbeidsutvalget (AU) med politisk påvirkning i arbeid som må gjøres imellom landsmøtene. Sentralstyret skal samles jevnlig og antagelig hyppigere enn dagens landsstyre.

Det er flere foreslåtte modeller for hvordan et sentralstyre skal velges. De kan dere lese om i innstillingen fra vedtektskomiteen her: https://student.no/wp-content/uploads/2014/02/Samlefil-05-Vedtekter.pdf.

Representativitet

Et av hovedmålene i en stor organisasjon som NSO bør alltid være at organisasjonens førtito medlemslag er godt representerte og at de har like muligheter til å påvirke de møteplassene vi har. Det gjelder formell representasjon (landsmøte, landsstyre/sentralstyre, AU, komiteer m.m) like mye som uformell representasjon (dialog, strategiske vurderinger, informasjonsflyt og samkjøring).

Et ofte gjentatt argument i forbindelse med sentralstyre er derfor: «ved innføringen av et sentralstyre vil [min institusjon] få mindre representasjon».

For å se om påstanden stemmer må vi se hvordan dagens modell fungerer.

I dag består landsstyret av 43 delegater. De representerer i utgangspunktet samskipnadskretsen de kommer fra (selv om det til stadighet er forvirring rundt landsstyrets mandat, noe vi skriver om under). Medlemslagenes  mulighet til representasjon varierer derfor enormt avhengig av hvilken samskipnadskrets man kommer fra og gjerne hvor mange medlemslag som tilhører en samskipnadskrets.

I dag er det kun 27 av 42 medlemslag som har en landsstyrerepresentant fra sin egen institusjon. Prinsippforskjellen mellom representativiteten mellom et sentralstyre fra potensielt 13 medlemslag til et landsstyre med 27 er derfor liten. Spesielt ettersom svært mange av disse aldri møter på landsstyremøtene.  Overgangen til et sentralstyre kan derfor ikke sies å føre til at medlemslagene i NSO blir særlig mye mindre representert enn de er i et landsstyre

Målet er mer representasjon av medlemslagene, og med overgang til et sentralstyre må det endringer til i andre deler av organisasjonen. Hvordan det bør gjøres ved innføringen av et sentralstyre skriver vi om under «møteplasser utenom» lenger ned i teksten.

Mandat

Et av de største problemene med landstyremodellen er at den i realiteten er uklar på hvilket mandat landsstyrerepresentantene har. Det formelle mandatet er at de representerer samskipnadskretsen sin, men i realiteten har man hørt fra representanter de senere årene at de mener de representerer alt fra seg selv, den politiske listen sin, institusjonen sin, utdanningen sin, samskipnaden sin til alle studenter i hele Norge. Det er ikke alltid det oppfattes så ulikt, men problemet er at det til stadighet gjør det.

Et sentralstyre vil ikke velges av hver enkelt samskipnadskrets, men av landsmøtet. Det betyr at det er hevet over en hver tvil at sentralstyret har en plikt og et mandat til å representere alle studentene i Norge – ikke bare sin egen krets eller institusjon(stype). Det betyr at landsmøtet ilegger sentralstyret en nasjonal bestilling gjennom organisasjonens prioriteringer om hva det skal jobbes med, hvilken politikk som skal føres og hvem de representerer.

Sammenlignet med landsstyremodellen skaper dette en mye større klarhet i mandatet, og en mye større mulighet for landsmøtet til å bestemme hvem som skal utgjøre det øverste organet mellom landsmøtene.

Møteplasser utenom

En forutsetning for overgang til sentralstyre er at NSO samler lederne for alle de 42 medlemslagene ofte. Vi mener de bør samles flere ganger i året. Ledersamlingene skal både være en møteplass for erfaringsutveksling og kursing (i alt fra mediatrening til kvalifikasjonsrammeverket – dette helt avhengig av hva medlemslagene selv ønsker seg fra AU) til en politisk møteplass hvor problemstillinger og strategiske vurderinger (argumentasjon, retorikk, smertegrenser for statsbudsjettet osv) skal  og må diskuteres.

Videre er det en forutsetning at sentralstyret (i alle fall store deler) er tilstede under den politiske debatten hos lederne. I likehet med landsstyret og AU har et sentralstyre behov for å måle temperaturen, lære, få innspill og bli utfordret av medlemslagene. Ledersamlingene vil være en god møteplass for slike debatter, og det vil være en helt ny møteplass fra i dag. Den sikrer at alle medlemslagene (store og små, med mange og få) vil kunne drøfte lokale og nasjonale problemstillinger sammen.

Årsaken til at man ikke kan samle medlemslagslederne og landstyret i dag er i all hovedsak økonomisk, men også praktisk. Det er dyrt, og en samling av omtrent 100 mennesker til slike debattfora vil miste sin nærhet og hensikt.

Av andre møteplasser vil fortsatt NSO arrangere en rekke politiske og faglige konferanser myntet på lokale og nasjonale tillitsvalgte. Hva disse konferansene skal være bør kontinuerlig være en debatt i organisasjonen og AU vil dørfte konferanseporteføljen med landsstyret på LS5 i mai.

Politikkutforming (plattformer)

En utfordring med overgang fra landsstyre til sentralstyre er hvor politikken skal utformes. Hirearkiet på politikk i NSO i dag er følgende:

  1. Prinsipprogrammet (vedtas på landsmøtet)
  2. Politiske plattofmer (vedtas i landsstyret)
  3. Handlingsplanen (vedgas på landsmøtet)
  4. Politiske dokumenter (vedtas i landsstyre eller på landsmøtet)

Ved en overgang til sentralstyre står debatten om hvor politiske plattformer skal vedtas. Per i dag vedtas de i landsstyret. I politikkutformingen gjelder andre representativitetsspørsmål enn bare antall medlemslag:

Er det tilstrekkelig at 13 sentralstyremedlemmer + AU utformer politiske plattformer eller bør et større organ i organisasjonen gjøre dette? Uten landsstyret er den eneste muligheten landsmøtet.

Erfaringen med utvikling av politikk i form av omfattende dokumenter som politiske plattformer på landsmøtet er dårlig. Men sist man gjorde det var også NSO en ferskere og mer delt organisasjon, og det var «plattform for organisering og dimensjonering» som var oppe til debatt. Rett etter sammenslåingen var dette en sårere debatt enn hva det er i dag.

Da NSO var en ny organisasjon var også behovet for å få vedtatt politikk (ettersom man ikke hadde noen) stort. Derfor la man heller plattformer til landsstyret, slik at produksjonen skulle gå raskere.

Det positive med at landsmøtet gjør det er at politikken vil være demokratisk forankret fra grasrotnivå i organisasjonen. Alle vil ha muligheten til å votere over politikken, og kjenskapen til hva som utvikles (og kravene til forberedelser til LM) vil følgelig bli større.

Det negative i et økonomisk perspektiv er at landsmøtet må utvides med en dag (kostnad: 500.000) ettersom det må behandles to politiske plattformer på hvert landsmøte (ettersom de revideres hvert tredje år og vi har seks plattformer). Avveiningen er da kostnad vs. forankring & påvirkning. Muligheten for tre dager er også tilstede hvis man for eksempel kutter politiske dokumenter fra landsmøtet.

For mange er det en forutsetning for overgang til sentralstyre at plattformer legges til landsmøtet. Det blir en viktig debatt på landsmøtet, men en debatt vi i AU og LS har innstilt på å ta på landsmøtet i 2015. Dersom sentralstyremodellen blir vedtatt med ikrafttredelsestidspunkt 01.07.2015 vil vi ha muligheten til å bruke ett år på å se på helheten av organisasjonen.

Påvirkningsmulighet

Blir påvirkningsmulighetene til medlemslagene større eller mindre ved overgangen til et sentralstyre? Spørsmålet som da må stilles er «hvordan er disse mulighetene i dag?».

Dersom alle 42 medlemslag føler at de har like og gode muligheter til å påvirke landsstyret i dag så er det et argument for at landsstyret bør bevares. Videre kan det likevel sies at dersom det er tilfellet i dag, så er det ingen åpenbar grunn til at det vil endres hvis det blir et sentralstyre.

Den mest direkte linjen for kontakt og påvirkning på NSO nasjonalt i dag er ved å kontakte AU. Det er altfor få av dere som gjør det, men det er den mest direkte muligheten. I et sentralstyre vil denne muligheten være den samme, bare at man utvider med 13 personer til man kan kontakte på et høyt nasjonalt nivå. Landsstyret er formelt sett det øverste organet mellom landsmøtet i dagens modell, men det er ingen hemmelighet at avstanden mellom landsstyrerepresentantene og AU er større enn hva den vil være mellom en sentalstyrerepresentant og AU. Et sentalstyre vil være tettere på (praktisk fordi de er færre, men også fordi det er lettere å koordinere et organ på 13 enn et på 43).

Dersom forutsetningene med møteplasser som flere og større ledersamlinger ligger til grunn mener vi at mulighetene for påvirkning vil bli større med et sentralstyre enn med et landsstyre.

Arbeidskapasitet til sentralleddet

AU og sekreteriatet har i dag en stor arbeidsbelastning. Det er vi veldig glad for og vi elsker at vi har mye å gjøre. Vi mener likevel at arbeidsoppgavene og arbeidsmengden knyttet til organisering og gjennomføring av landsstyremøtene tar uhensiktsmessig mye tid. Vi mener tiden vår kan brukes på mer påvirkning og iverksetting av politikken dere vedtar, og mindre på organisering.

Utenom det praktiske vil også AU få en større politisk arbeidskapasitet. Vi er ikke i tvil om at landsmøtet vil velge faglig og politisk sterke kandidater til et sentralstyre som vil bidra med politisk påvirkningsarbeid både lokalt (viktig) og nasjonalt. I teorien kunne et landsstyre også gjort dette, men AU og landsmøtet vil ha et helt annet mandat til å «pålegge» (negativt ord, men det eneste vi fant) sentralstyret å bistå AU i dette arbeidet. I våre øyne vil også dette være blant de mest engasjerende oppgavene til et sentralstyre.

Effektivisering

Sist, men ikke minst vil et sentralstyre føre til en effektivisering av organiseringen av NSO mellom landsmøtet. Møter vil bli mindre og mer effektive, samling av et sentralstyre vil kunne gjøres raskere (responsiviteten til et sentralstyre er et viktig argument for overgang), og kostnadsmessig er et sentalstyre isolert sett om lag 500.000 rimligere i drift.

I budsjettsammenheng så er likevel ikke målet utelukkende å gjøre noe billig. Representativitet, møteplasser, politikkutforming, erfaringsutveksling og samarbeid koster penger når vi er spredt over hele landet, men det er en investering i en slagkraftig studentbevegelse.

Forandring fryder

Det er nybrotsarbeid å endre en styringsmodell. Vi vet ikke sikkert alt som vi komme, men det betyr ikke at vi må bevare en modell selv landsstyret selv ønsker å endre. Vi skal ta oss god tid, vi skal inkludere alle, og vi skal fortsatt være en organisasjon som jobber for det beste for alle studenter i Norge.

Lykke til på landsmøtet, og kos dere med vedtektsdebatt.

 

På vegne av Arbeidsutvalget 2013/2014

Ola Magnussen Rydje

Leder av Norsk studentorganisasjon

Del dette