Du er her: Student.no > Blogg > Forskning > Norge kan ta større plass i Horisont 2020

29.10.2014 (oppdatert 30.10.2014)

Norge kan ta større plass i Horisont 2020

sondre brussel

Horisont 2020 stiller ekstra høye krav for norsk forskning å skulle hevde seg på den europeiske arena – men Norge kan møte kravene.

Fra den 15.-17. oktober dro jeg sammen med forskningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet til Norges EU-delegasjon i Brüssel på dialogseminar for å snakke om hvordan Norge kan hente mer penger fra EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020.

Horisont 2020 er verdens største rammeprogram for forskning. Programmet er et spleiselag mellom EU og EØS-landene som må betale en årlig kontingent for å være med. Horisont 2020 skal vare i sju år og det skal deles ut 80 milliarder euro til forskere som søker om dette.

Konkurransen om pengene fra rammeprogrammet er hard. Siden det ble lansert i januar har det allerede kommet inn 16000 søknader fra de forskjellige landene. Det er forventent at det er flere som kommer til å søke på dette rammeprogrammet enn tidligere rammeprogram, fordi EU har forenklet søknadsprosessen og fordi det er mer penger i potten enn tidligere.

Det stiller med andre ord ekstra høye krav for norsk forskning å skulle hevde seg på den europeiske arena, og det kommer ikke av seg selv. Dette handler om hvordan institusjonene innretter seg for å kunne ta opp kampen om midlene i EU.

Regjeringen har et uttalt mål om å hente mer penger hjem fra EU i forhold til hvor mye vi betaler. Det er forståelig fra et myndighetsperspektiv at man får mer igjen for hva man gir. Men det er etter min mening irrelevant for forskere å skulle motiveres til å søke EU-prosjekter fordi Norge får mer penger igjen. I stedet burde man ha generøse finansieringsordninger, øke det strategiske handlingsrommet til institusjonene gjennom å øke basisfinansiering og gode støtteordninger til forskere for å orientere seg i jungelen av EUs regelverk.

På møtet fikk vi foredrag av mange spennende mennesker som har gjort suksess på EU-fronten. I Danmark har tre av universitetene egne personer som sitter i Brüssel og jobber med byråkratiet, og i Tyskland har de en egen seksjon som kontinuerlig jobber med å hjelpe forskere til å søke EU. Jeg tror Norge har noe å lære av våre naboland.

Norge har gode forutsetninger til å hente mer penger fra Horisont 2020. For at dette skal skje kan vi ikke motivere forskere ved å si at Norge skal få mer tilbake av det man betaler inn, men gjennom å la institusjonene sette realistiske mål og la kreativiteten og tankekraft få større spillerom.

 

Bilde:
Jeg og representanten fra Stipendiater i Norge, Anders, på takterrassen til Norway House, sentralt plassert i byråkrat-strøket i Brüssel. I bakgrunnen kan man se kommisærbygningen.

Del dette