Fredag 16. Juni la regjeringen frem sitt forslag til ny lov for universiteter- og høyskoler. Loven regulerer rammene for utdanningsinstitusjonene og studentenes rettigheter, og er derfor viktig for NSO. NSO har jobbet aktivt for å påvirke arbeidet med loven over lengere tid, og her kan du lese mer om både gjennomslag og nedturer for norske studenter i regjeringens forslag.
Sterkere lovgivning om læringsmiljø
Siden starten av arbeidet med nytt lovverk har NSO vært tydelige på at det er et behov for sterkere lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø. Vi tatt til orde for at læringsmiljø skal få sitt eget kapittel i den nye loven, noe vi har fått gjennomslag for. Dette er viktig for å tydeliggjøre viktigheten av et trygt og godt læringsmiljø.
Samtidig er det ikke nok med endringer i lovens kapitler. NSO har vært tydelig på at vi ønsker at det stilles konkrete minstekrav til et læringsmiljø i loven, slik det blir gjort i arbeidsmiljøloven for ansatte. Dette mener vi i større grad sikrer studentene et godt og trygt læringsmiljø. Minstekrav vil også bidra til en felles forståelse av begrepet, både for institusjonene som har ansvar for å følge det opp, og for studentene som skal forstå hva de har krav på. Dette har vi ikke fått gjennomslag for i regjeringens forslag, og håper derfor at partiene på stortinget vil prioritere det i sin behandling av loven.
Nedleggelse av studiesteder
Et av regjeringens forslag er at nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd, og ikke lenger av universitetene og høyskolene selv. Dette har NSO vært svært kritiske til i lang tid. Vi mener at ansvaret og myndigheten til å treffe beslutninger om virksomhetens organisering, bør ligge hos institusjonene. Det er institusjonene selv, i samarbeid med studentene og de ansatte lokalt, som har de beste forutsetningene for å ta gode beslutninger i denne typen saker, basert på faglige vurderinger av utdanningskvaliteten og ressursbruken.
Studentene skal være trygge på at utdanningene deres holder høy kvalitet, at de får god faglig oppfølging, og at de er sikret et godt læringsmiljø. Ettersom det er institusjonene som har ansvaret for dette, bør det også være institusjonene som har myndigheten til å avgjøre om de klarer å opprettholde gode og forsvarlige studietilbud. Om ikke, kan det føre til at institusjonene må drive utdanninger og studiesteder som ikke er bærekraftige. Frem mot stortingsbehandlingen av den nye loven vil NSO jobbe for at dette lovforslaget ikke blir en realitet.
Fusk
Vi har den siste tiden hørt mange historier om studenter som opplever uklare rammer når de skal opp til eksamen, knyttet til hva som regnes som fusk eller ikke. Dette gjelder spesielt selvplagiat. Vi er glade for at regjeringen nå foreslår endringer i lovverket knyttet til fusk, for å tydeliggjøre hva som ikke er selvplagiering. Regjeringens forslag er at upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, ikke lenger skal være fusk.
Nå forventer vi at institusjonene følger opp det nye lovverket og kommuniserer tydelig til studentene hva deres rettigheter og plikter er. Studentene skal oppleve likebehandling og forutsigbarhet på tvers av institusjonene
Akademisk frihet
Akademisk frihet er en forutsetning for forskning og utdanning av høy kvalitet. Studenter og ansatte må kunne tenke og ytre seg fritt. Vi er derfor fornøyde med at lovforslaget inneholder presiseringer som styrker universitetenes og høyskolenes ansvar for å verne ansatte og studenters akademiske frihet.
Studentombud
Lovfestingen av studentombud var en viktig seier for NSO når den ble tatt inn i loven i 2019. Siden den tid har vi sett behov for presiseringer og tydeliggjøringer. Blant annet har vi ønsket at mandatet til studentombudet skal innlemmes i lovverket. Til tross for at vi ikke fikk gjennomslag for akkurat dette er NSO veldig fornøyde med at regjeringen nå foreslår flere presiseringer som tydeliggjør ombudets uavhengighet, rolle og ansvar.
Styrke norsk fagspråk i høyere utdanning
NSO vil ha et parallellspråklig akademia, hvor norsk fagspråk står sterkt, samtidig som det er åpent for engelskspråklige program som er spesielt relevante i en internasjonal kontekst. Lovforslaget inneholder flere presiseringer med mål om å styrke posisjonen til norsk fagspråk i akademia, men begrenser ikke nødvendigvis mulighetene for engelske studieprogram. Vi er fornøyde med at regjeringen tydeliggjør institusjonenes ansvar for språkopplæring for internasjonalt ansatte og utvikling av norsk fagterminologi - to tiltak som vi har argumentert for i våre innspill.
Midlertidige ansettelser
Universitets- og høgskolesektoren har en høyere andel midlertidige stillinger enn arbeidslivet for øvrig. Høy andel midlertidige ansatte går utover undervisningskvaliteten, da det skaper mindre stabilitet blant de vitenskapelige ansatte - de som er ansvarlige for undervisning, veiledning og oppfølging av studentene. Vi er derfor positive til at regjeringen foreslår innstramminger i regelverket for bruk av midlertidige stillinger.
