Andreas Trohjells åpning av NSOs 11. Landsmøte

Kjære alle sammen, hjertelig velkommen til Landsmøte i Norsk studentorganisasjon.

Dette er det ellevte landsmøtet vårt, og det andre digitale landsmøtet vi har. Denne gangen går vi fullt ut og gjennomfører et helt landsmøte digitalt. Er det noen som har forutsetningene for å gjøre det så er det nettopp oss, vi har hatt digital undervisning i over et år, og alle kjenner Zoom. Jeg tror dette går bra, og at vi får diskutert og vedtatt knallgod studentpolitikk i fire hele dager.

Sammen med resten av arbeidsutvalget har jeg ledet organisasjonen siden 1. juli. Vi ble valgt på det digitale, ekstraordinære landsmøtet i april i fjor, og har jobbet hver dag for å bedre studentenes hverdag.

Og jeg synes vi har vært flinke. Jeg har et godt arbeidsutvalg rundt meg som har jobbet knallhardt fra morgen til kveld, fra hjemmekontor hele perioden. Og vi har levert resultater.

Hvilke resultater snakker jeg da om?

• Det siste året har vi flyttet over 2 milliarder kroner i krisepakker til studentene, senest nå i februar.
• Vi har fått gjennomslag i statsbudsjettet for å gjøre det enklere å bygge studentboliger.
• Vi har fått gjennom en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning, dette vil danne grunnlaget for fremtidens universiteter og høyskoler og for hva studentene opplever i sin utdanning.
• I disse dager diskuteres det en helt ny lov for universiteter og høyskoler. Forslaget som ligger i bordet nå innehar mange gode forslag, ja faktisk gjennomslag, som vil bedre studiehverdagen og studenters rettigheter.
• Og sist, men ikke minst: Vi har satt studentenes situasjon i koronapandemien på dagsorden, igjen og igjen og igjen.

Men vi må være ærlige, vi har ikke fått gjennomslag for alt vi ønsker oss. Studiestøtten er fortsatt for lav, studenter har fortsatt ikke krav på dagpenger og vi opplever å bli nedprioritert gang på gang. Det må det nye arbeidsutvalget jobbe videre med.

Likevel er jeg stolt når jeg ser tilbake på hva vi har fått til som studentbevegelse det siste året.

Når jeg snakker om studentbevegelsen mener jeg ikke oss på kontoret. Da snakker jeg om alle dere som er tillitsvalgte lokalt, jeg snakker om dere som sitter i studentdemokrati, dere som jobber for at studentene skal ha noe sosialt å gå til, dere som arrangerer debatter, samlinger og quiz.

Jeg snakker om Lise-May og Studentforeningen på Norges Handelshøyskole, som i fjor gikk på butikken for studenter på karantenehotell i Bergen. Jeg snakker om studentlederne Runa ved UiO, Kristoffer ved Høyskolen Kristiania, Marie ved OsloMet og Constance ved BI, som sammen sto i bresjen for å åpne lesesalene tidligere i vår – og fikk det til. Jeg snakker om Andreas og Studenttinget ved NTNU som har jobbet for å få til en egen smittevernsveileder for studenter i Trondheim – og fått det til. Jeg snakker om alle dere som har bidratt til at en svært krevende situasjon har blitt lettere.

Det siste året har vært kjipt. Vi ser lyset i enden av tunnelen, men vi er der ikke helt enda. Jeg er glad for at flere anerkjenner og forstår at studenter har vært en av gruppene som virkelig har hatt det utfordrende, og at studenter i det siste har blitt prioritert opp noe.

Likevel, forståelse og gode ord er ikke det som får oss gjennom og ut av pandemien. Vi trenger noe mer enn det.

Vi trenger en storsatsing på undervisning. Når 70 prosent av foreleserne mener at de har gitt god digital undervisning, mens under halvparten av studentene mener det samme, så er det noe som skurrer. Vi må jobbe for at forelesere ved norske universiteter og høyskoler får den støtten de trenger til å drive god digital undervisning og gi oss studenter den læringen vi har krav på.

Vi trenger et fokus på psykisk helse. Det har blitt uttalt at etter denne helsekrisen pandemien er, vil vi gå inn i en psykisk helse-krise. Før pandemien toppet dessverre  studenter alle statistikker om psykisk uhelse, og ⅓ av alle studenter var ensomme.  Disse tallene har kun gått i en retning under pandemien, og det er vond lesning. Ut av pandemien må vi både fokusere på forebygging og å fange opp de studentene som har behov for oppfølging.

Sist, men ikke minst, vi trenger at studenter har de samme rettighetene som resten av befolkningen, og vi trenger gode vilkår for å studere. Pandemien har vist at de aller fleste studenter som havner i en vanskelig økonomisk situasjon ikke har et sikkerhetsnett som fanger dem opp. Der andre fanges opp av samfunnet og regelverk, er studenter avhengig av hjelp fra familie og venner. Dette er ikke bærekraftig, og det er heller ikke den norske velferdsstaten verdig.

De neste fire dagene skal vi diskutere og vedta god politikk for studenter og for samfunnet. Vi skal velge studentenes nye tillitsvalgte, og vi skal takke av andre tillitsvalgte. Vi skal få storfint besøk av de som har makt i dette landet, og vi skal vise dem hvorfor studenter er verdt å satse på. Over et år inn i pandemien skal vi virkelig ta tilbake gleden med å være aktiv i studentpolitikken. Etter dette landsmøtet skal vi stå sammen gjennom pandemien – og sammen ut av den.

Jeg er stolt over å stå her som en kvart million studenters øverste tillitsvalgt og si at jeg gleder meg til de neste fire dagene, og dele dem digitalt med dere.

Godt landsmøte!