Det ferske Studiebarometeret viser at det fortsatt er mye å ta tak i når det gjelder å sikre kvaliteten i Norsk høyere utdanning. I rapporten kommer det frem at rundt 60 % av studentene mener at de faglig ansatte formidler lærestoffet på en forståelig måte, og at omtrent like mange syns at de faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende. I rapporten tolker man dette dit at studentene jevnt over er fornøyde. Men er dette virkelig tall vi kan være fornøyde med? At 40 % av studentene ikke er enige i at lærestoffet er forståelig og at 40 % av studentene ikke syns undervisningen er motiverende? Skal vi ikke ha større ambisjoner for høyere utdanning i Norge?
–40% av studentene rapporterer at foreleseren ikke formidler på en forståelig måte. Det må være et varsko for politikerne! sier leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.»
Undersøkelsen er dessverre full av lignende funn. Som barometeret påpeker er en tredjedel av studentene ikke fornøyde med antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte, og halvparten er ikke tilfreds med informasjonen de får og tilretteleggingen fra administrasjonen. Bare 40 % er enige i at de kan medvirke i studiet sitt. Bare rundt halvparten er enige i at de får nok informasjon om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet, og informasjon om hvilke jobber og bransjer som er relevante for dem. Under halvparten er fornøyde med informasjonen de får før de skal ut i praksis. Her der det mye å ta tak i.
Flere av funnene viser at studenter har hatt det vanskelig under pandemien, og at utdanningsinstitusjonene har slitt med å tilpasse seg situasjonen. Årets undersøkelse spurte studentene om de har blitt godt integrert i et sosialt studiemiljø, og en tredjedel var uenige i det. I høyere utdanning er det viktig å lære å samarbeide med andre, og slikt samarbeid fremmer læring. At en tredjedel av studentene ikke føler seg godt integrert sosialt er derfor et dramatisk tall. Studentene opplever også at nettundervisningen under pandemien har vært negativt for utdanningskvaliteten, hvor 60 prosent svarte at kvaliteten er dårligere enn i fysisk undervisning, og over 60 prosent svarte at nettundervisning er mindre motiverende enn å få undervisning fysisk. Bare halvparten av studentene var enige i at de faglig ansatte har nok digital kompetanse, og bare halvparten av studentene mente at de fikk gode opplegg for nettbasert undervisning.
-Det er veldig bra og viktig at vi nå er i gang med fysisk undervisning igjen, men vi kommer til å trenge en plan for hvordan vi skal ivareta studentene gjennom gjenåpningen. Det er naivt å tro at alt blir som før, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.»
Disse tallene viser at utdanningsinstitusjonene må åpne opp for å sikre utdanningskvaliteten, og de viser at institusjonene må jobbe for å gjenopprette studentfrivilligheten til nivået den var på før pandemien for å sikre at studentene føler seg inkluder sosialt. Samtidig må institusjonene lære mest mulig av pandemien når det gjelder digitalisering. Undersøkelsen viser at de generelt sett har presentert for dårlig, men noen har klart seg godt gjennom pandemien, og disse må bidra til å lære andre undervisere om hvordan de kan lykkes med digitalisering. Digitaliseringen har kommet for å bli, og da må man sørge for at de ansatte har kunnskapen og ferdigheten de trenger, og utprøvingen av nye læreformer underpandemien blir en viktig kilde til læring.
Studiebarometeret er en stor undersøkelse med høy svarprosent. Den burde derfor bli en av de viktigste kildene i utviklingen av studiekvaliteten fremover. Den viser at høyere utdanning har et stort rom for forbedring, og her må aktører på alle nivå på banen. Det er særlig på tide at den nye statsråden setter i gang initiativ for å bedre situasjonen.
–Nå er det viktig at institusjonene, og politikerne, bruker disse tallene aktivt til å forbedre undervisningen. Vi forventer at resultatene ser bedre ut neste år, og at undersøkelsen brukes aktivt til å forbedre kvaliteten i undervisningen, avslutter Todnem Lund.
