Du er her: Student.no > Ekstraordinært landsmøte 2020 > Delegatfordeling på ekstraordinært landsmøte

Delegatfordeling på ekstraordinært landsmøte

Delegater med stemmerett til det ekstraordinære landsmøtet er de som er innmeldt som delegater av medlemslagene til utsatt ordinært landsmøte innen fristen 6. mars.

Delegatfordelingen på NSOs landsmøte 2020 – ekstraordinært landsmøte 2020

Institusjon Gj.snitt 18/19 Delegater
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 640 1
Bergen Arkitekthøgskole 147 1
Dronning Mauds Minne Høgskole 1311 2
Fjellhaug Internasjonale Høgskole 132,5 1
Handelshøyskolen BI i Oslo 7037,5 5
Høgskolen i Innlandet 13649,5 10
Høgskolen i Molde 2180 2
Høgskolen i Østfold 6325 5
Høgskulen i Volda 3970,5 3
Høgskulen på Vestlandet 13905,5 10
Høyskolen Kristiania 5984 5
Kunsthøgskolen i Oslo 542,5 1
Lovisenberg diakonale høgskole 927 2
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn 1168,5 2
NLA Høgskolen 2293 2
Nord universitet 10941 8
Norges Dansehøyskole 80,5 1
Norges Handelshøyskole 3005 3
Norges idrettshøgskole 1185 2
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4979 4
Norges musikkhøgskole 751,5 1
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 38835 25
OsloMet – Storbyuniversitetet 19497,5 13
UiT – Norges arktiske universitet 15607,5 11
Universitetet i Agder 12363,5 9
Universitetet i Bergen 15677 11
Universitetet i Oslo 26435 18
Universitetet i Stavanger 10720 8
Universitetet i Sørøst-Norge 16680 11
VID vitenskapelige høgskole 4944 4
241915 181

Beregningen av delegatfordelingen er regulert av vedtektenes §§ 4.2 og 4.3.

Forklaring til delegatfordelingen

I henhold til vedtektene skal antallet delegater (stemmeberettigede personer i landsmøtet) være låst til 181. Sainte-Laguës metode benyttes til fordelingen av disse delegatene mellom medlemslagene.

Metoden brukes for sikre et proporsjonalt forhold mellom antallet studenter ved institusjonen og hvor stor andel av delegatene medlemslaget skal ha. Metoden er tilnærmet lik den som brukes for å fordele plasser i Stortinget etter et stortingsvalg. Alle medlemslagene er imidlertid sikret minst én delegat hver, uavhengig av institusjonens størrelse.

Metoden innebærer at en endring i antall studenter ved én institusjon kan ha innvirkning på både antallet delegater til det aktuelle medlemslaget òg antall delegater til andre medlemslag. Det betyr blant annet at det er mulig å få færre delegater enn tidligere år selv om man har fått flere studenter ved institusjonen. Dette kan skje både fordi ett eller flere andre medlemslag har vokst mer, og nå har en større andel av alle studentene, eller fordi antallet medlemslag har endret seg.

I henhold til vedtektene til NSO er studenttallet ved en institusjon likt gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet.  Driftstilskuddet overføres etterskuddsvis til NSO. Det betyr at tilskuddet for studieåret høsten 2017 og våren 2018 ble overført fra studentsamskipnadene til NSO henholdsvis høsten 2018 og våren 2019.

Dette sikrer at grunnlaget for beregning av studenttallet er likt for alle institusjonene. I tillegg sikrer det at studenttallet, som er grunnlag for driftstilskuddet som studentsamskipnadene har overført til NSO, alltid er det samme studenttallet som brukes for å fordele delegater i landsmøtet.

Sainte-Laguës metode

For å garantere at alle medlemslagene blir representert på landsmøtet, sier vedtektene at alle medlemslagene først skal tildeles én delegat hver. Fordi det i 2019 er 30 medlemslag, gjenstår det etterpå 151 delegater å fordele (30 + 151 = 181). Disse 151 delegatene fordeles i henhold til Sainte-Laguës metode (hør uttale).

Sainte-Laguës metode er en matematisk fremgangsmåte som skal sikre proporsjonal representasjon i en valgt forsamling. Fremgangsmåten er som følger:

1. For hvert medlemslag beregnes det en såkalt kvotient (et tall). Kvotienten er lik V/(2s + 1), hvor V er antall studenter tilknyttet medlemslaget[1], mens s er antall delegater medlemslaget har fått tildelt så langt (verdien av 2s + 1 omtales i vedtektene til NSO som delingstall).

2. Medlemslaget som har høyest kvotient får tildelt én delegat (altså øker med 1).

3. Det beregnes ny kvotient for det aktuelle medlemslaget, etter formelen i punkt 1.

4. Vi finner medlemslaget som nå har høyest kvotient, og går til punkt 2.

Delegatene tildeles én og én med fremgangsmåten ovenfor, helt til det ikke er flere delegater igjen å fordele.

Eksempel:

Vi skal bruke Sainte-Laguës metode til å fordele 4 delegater på medlemslag A som har 3432 studenter og medlemslag  B som har 7122 studenter.

1. Vi beregner kvotienten til begge medlemslagene, som da blir

Medlemslag A: Va/(2sa + 1) = 3432/(2*0 + 1) = 3432
Medlemslag B:Vb/(2sb + 1) = 7122/(2*0 + 1) = 7122

2. Medlemslaget med høyest kvotient (som er medlemslag B, med kvotient 7122), blir tildelt én delegat (sb øker med 1).

3. Det beregnes ny kvotient for medlemslag B, som da blir Vb/(2sb + 1) = 7122/(2*1 + 1) = 2374.

4. Medlemslaget med høyest kvotient (som nå er medlemslag A, med kvotient 3432), blir tildelt én delegat (sa øker med 1).

5. Det beregnes ny kvotient for medlemslag A, som da blir Va/(2sa + 1) = 3432/(2*1 + 1) = 1144.

6. Medlemslaget med høyest kvotient (som nå er medlemslag B, med kvotient 2374), blir tildelt én delegat (sb øker med 1).

7. Det beregnes ny kvotient for medlemslag B, som da blir Vb/(2sb + 1) = 7122/(2*2 + 1) = 1424,4.

8. Medlemslaget med høyest kvotient (som fortsatt er medlemslag B, med kvotient 1424,4), blir tildelt én delegat (sb øker med 1).

Nå er alle 4 delegatene i eksempelet fordelt. Resultatet var at medlemslag A fikk 1 delegat og medlemslag B fikk 3 delegater.

[1] Dette tallet er regulert av § 4.2 i vedtektene.