Du er her: Student.no > NSOs kommentarer til Prop. 111L

NSOs kommentarer til Prop. 111L

Her kommer en oversikt over NSOs kommentarer til forslagene til endringer i universitets- og høgskoleloven som regjeringen foreslår i Prop. 111L. Oversikten oppdateres kontinuerlig. Oversikten vil ikke dekke alle forslag fra regjeringen, men de forslagene vi mener det er mest relevant å svare på.

Lovens formål

Formålsbestemmelsen i UH-loven angir hva som er lovens formål. Aune-utvalget foreslo at lovens formålsbestemmelse istedet for å være en målsettingsbestemmelse, heller skal uttrykke det overordnede samfunnsformålet med universiteter og høgskoler, ikke formålet med loven. Departementets vurdering er at universitets- og høgskoleloven bør ha en formålsbestemmelse som beskriver utdanningsinstitusjonenes samfunnsmandat. Formålsbestemmelsen bør regulere hva universiteter og høgskoler skal bidra med i stedet for hva loven skal bidra med, noe som vil understreke institusjonenes rolle. Utvalget foreslo å understreke at universiteter og høgskoler skal være nærere av de sentrale verdiene som samfunnet vårt bygger på, og foreslo at loven bør vise til “respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, likeverd, demokrati, likestilling, og rettsstatens prinsipper”. Utvalget foreslår også å regulere at universiteter og høgskoler skal “bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling”. Departementet har besluttet å kun foreslå å legge til viktigheten av bærekraftig utvikling i formålsparagrafen. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å konkretisere samfunnets sentrale verdier i formålsparagrafen da institusjonenes autonomi tilsier at det ikke vil være hensiktsmessig å lovfeste dem til disse verdiene.

NSO støttet utvalgets forslag om å inkludere kjerneverdier som vi verdsetter i det norske samfunnet i formålsparagrafen, vi opplever at institusjonenes autonomi er ivaretatt selv om dette skulle bli tatt videre. Vi er dog glade for at bærekraftig utvikling blir en del av formålsparagrafen.

Oppgaver

Utvalget foreslo i sitt forslag å legge til livslang læring i punktet om etter- og videreutdanning regulert i §1-3. Dette ble begrunnet med at begrepet livslang læring «formidler bedre enn etter- og videreutdanning hva dette faktisk handler om – å lære hele livet». Departementet foreslår å legge til livslang læring i tillegg til etter- og videreutdanning (EVU) 

NSO støtter ikke forslaget om å legge til livslang læring inn i ny bestemmelse av oppgaver. NSO opplever fremdeles at dagens EVU-begrep er forvirrende, og at “livslang læring” ikke bidrar til å skape tydelige rammer. Utdanning er utdanning, slik utvalget skriver i sitt forslag, men med begrepet “livslang læring” opplever NSO at det i ulike sammenhenger kan bli utfordrende å skille mellom grunnskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Det er spesielt forvirrende fordi departementet foreslår å legge til livslang læring, i tillegg til EVU-begrepet. NSO mener dette vil styrke forvirringen i sektoren omkring hva som er etter- og videreutdanning.

Akademisk frihet

Departementet slutter seg til universitets- og høgskolelovutvalgets forslag om å videreføre innholdet i dagens §1-5 om faglig frihet og ansvar. Departementet er også enig i at institusjonene har et ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten, men mener utvalgets forslag ikke innebærer noen materielle endringer, og foreslår derfor ikke å følge opp utvalgets forslag på dette punktet. Samtidig vil departementet jobbe videre med å følge opp arbeidet med akademisk frihet i blant annet langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Regjeringen har i dag også offentliggjort at det vil settes ned et utvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar. 

NSO støttet Aune-utvalgets forslag om en lovfesting av den enkelte forskers akademiske frihet, samtidig som vi mente det er uheldig å kun presisere ansatte i lovteksten. NSO støtter forslaget om å utrede spørsmålet nærmere, og håper studentene vil være representert i et utvalg som skal følge opp akademisk frihet og ansvar.

Blind sensur og vesentlig karakteravvik

Departementet foreslår ingen endringer i dagens regler om blind sensur. Videre foreslår departementet en videreføring av krav til ny vurdering ved vesentlig karakteravvik som følge av klage. 

NSO støtter en videreføring av begge disse bestemmelsene i dagens lovverk. Vi mener at det er studentens faglige prestasjon som skal være gjenstand for vurdering, og at blind sensur sikrer en nøytral vurdering. En student skal ikke oppleve å gå fra B til stryk, derfor mener vi det er viktig med en ny vurdering ved vesentlige karakteravvik. 

Karakterskala

Aune-utvalget foreslo å innføre en tretrinns karakterskala med vurderingsuttrykket utmerket/bestått/ikke bestått. Departementet viser til at dersom institusjonene har behov for å ytterligere gradere vurderingen fra bestått/ikke bestått, kan de bruke skalaen A-F. Departementet foreslår derfor ingen endringer i regelverket om karakterskalaer. 

NSO støtter departementets vurdering. NSO spilte inn i vårt høringssvar at det er uklart hvordan man skal skille mellom utmerket/bestått/ikke bestått. Vi mente det var lite hensiktsmessig og uheldig å innføre enda en vurderingsskala.

Krav om to sensorer ved eksamen

Departementet foreslår å innføre krav om to sensorer ved alle eksamener der vurderingsuttrykket er gradert med karakterskalaen A til F. Videre foreslår de å lovfeste et krav om uavhengighet til den utdanningen der vurderingen skjer, for minst en av de to sensorene. 

NSO støtter denne innføringen, og mener at to sensorer ved gjennomføring og vurdering av eksamen kan bedre studentenes rettssikkerhet ved sensur. Vi mener det er et viktig prinsipp at minst en av de to sensorene skal være uavhengig til den utdanningen der vurderingen skjer, da vi mener at studenter som hovedregel skal få arbeidet sitt sensurert av faglig ansatte som ikke har hatt en direkte veiledende eller undervisende rolle overfor studenten som vurderes.

Reaksjoner mot falsk og annen uredelig opptreden

Plikt til å politianmelde bruk av falskt vitnemål

Departementet ser ingen grunn til at politianmeldelse bare skal skje ved bruk av falskt vitnemål ved opptak, og ikke ved tilsvarende bruk under utdanningen. Alvoret ved bruk av falskt vitnemål er det samme i begge situasjoner. Politianmeldelse bør derfor være obligatorisk i begge tilfeller. Departementet støtter med bakgrunn i dette utvalgets forslag. 

NSO støtter utvalgets og departementets vurderinger. 

Bortvisning ved forstyrrende opptreden

Aune-utvalget foreslo ny lovtekst om institusjonene kan bortvise personer på grunn av forstyrrende opptreden. Departementets syn er at utvalgets forslag kan være hensiktsmessig i akutte situasjoner og i intensive studieemner av kort varighet. Departementet vil eventuelt presisere hvem som skal ha myndighet på et senere tidspunkt og hva som er alvorlig nok for bortvisning på et senere tidspunkt, etter det er høstet noe erfaring om bestemmelsen og skjønnet den krever. Departementet støtter utvalgets forslag. 

NSO svarte i vårt høringssvar at vi støtter dette forslaget, men påpekte at terskelen for å bortvise en student alltid må være høy. Dette har også departementet understreket i proposisjonen.

Flertallskrav ved vedtak om utestenging

Aune-utvalget foreslo i sin utredning å gå bort fra kravet om kvalifisert flertall for vedtak om utestenging, til fordel for simpelt flertall. Departementet viser til at vedtak etter forvaltningsloven krever simpelt flertall, og mener dette bør være utgangspunktet for UH-loven. Likevel peker departementet på at utestenging av en student er et alvorlig inngrep med store konsekvenser for den som rammes, og viderefører derfor dagens bestemmelser om kvalifisert flertall. 

NSO støtter departementets vurdering. NSO spilte i vårt høringssvar inn at konsekvensene et utestengingsvedtak kan få for den enkelte er særskilt begrunnelse nok til å videreføre kravet om kvalifisert flertall.

Politiattest

Endringer for å tydeliggjøre ulike grunnlag for å innhente politiattest

Aune-utvalget foreslo å slå sammen de to ulike hjemlene som sier noe om grunnlag for innhenting av politiattest. Departementet støtter utvalgets forslag. 

NSO støtter departementet i denne endringen. 

Politiattest kan kreves både ved opptak og underveis i utdanningen

Aune-utvalget foreslo en endring i ordlyden, slik at den tydeligere sier at politiattest kan kreves fremlagt både ved opptak og underveis i utdanningen. Departementet støtter utvalgets forslag. 

NSO støtter departementet i denne vurderingen.

Læringsmiljø

Eget kapittel om læringsmiljø

Aune-utvalget foreslo et eget kapittel i loven om læringsmiljø og studentrepresentasjon for å synliggjøre viktigheten av at studentene skal ha et godt læringsmiljø, og andre lovbestemte rettigheter for studentene. Departementet har ikke foreslått dette nå, men kommer tilbake til dette på et senere tidspunkt. 

NSO var svært fornøyde med at Aune-utvalget foreslo et eget kapittel om læringsmiljø og studentrepresentasjon. Dette er viktig for å sette læringsmiljø på agendaen, og for å tydeliggjøre hva studentene har rett på. Det er derfor viktig for NSO at dette følges opp i det videre arbeidet, og faktisk gjennomføres på et senere tidspunkt. 

Læringsmiljøbegrepet og forbud mot gjengjeldelse

Aune-utvalget foreslo en modernisering av begrepet læringsmiljø, og en lovfesting av et forbud mot gjengjeldelse når en student varsler om kritikkverdige forhold. Departementet mener læringsmiljøbegrepet bør omfatte fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Departementet foreslår å ta ut opplistingen av de fysiske elementene fra dagens lov, men peker på at dette likevel ikke skal føre til en svekkelse av krav til det fysiske læringsmiljøet. Departementet understreker at oppdateringen av læringsmiljøbegrepet ikke er ment som en utvidelse av begrepet, men skal presisere og tydeliggjøre dagens regler og institusjonens ansvar. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å stille ytterligere krav til læringsmiljøet i lovteksten, fordi kravene til hva som er fullt forsvarlig vil endre seg over tid. Departementet foreslår å lovfeste et forbud mot gjengjeldelse dersom studenter varsler om kritikkverdige forhold ved utdanningsinstitusjonen. 

NSO støtter departementets oppdatering av læringsmiljøbegrepet, og er glade for at det i proposisjonen tydeliggjøres hva som menes med de ulike elementene innenfor læringsmiljø. NSO er derimot kritiske til departementets beslutning om å fjerne opplistingen av de fysiske elementene, og mener i motsetning til departementet at lovteksten kan og bør stille ytterligere krav til alle elementene av læringsmiljø. Vi tror at tydelige minstekrav vil bidra til en reell felles forståelse av begrepet, både for institusjonene som har ansvar for å følge det opp, og for studentene som skal forstå hva de har krav på. Vi kan ikke anta at alle studenter finner frem til forarbeidene som sier noe om hva som eksempelvis omfattes av elementet “organisatorisk læringsmiljø”. Derfor foreslo NSO i vårt høringssvar til Auneutvalget følgende forslag til ny lovtekst: 

  • 7-1. Læringsmiljø 
  1. Alle studenter har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Et læringsmiljø er forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse.
  2. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, tilrettelagte, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold. Styret har ansvaret for at læringsmiljøet på institusjonen er slik at kravene i eller i medhold av kapittelet blir oppfylt. Læringsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, trivsel og læring. I utformingen av læringsmiljøet er det et minstekrav at

a. læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming, og at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at studenter med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen.

b. lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet, og at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.

c. lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås, og virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges

d. det legges til rette for gode sosiale miljøer, studentkultur og studentvelferd

e. arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet legger til rette for at studentenes integritet og verdighet blir ivaretatt

f. styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

g. det finnes systemer som sørger for at studentene kan gi tilbakemelding, medvirke og varsle om avvik.

h. IKT og digitale verktøy som brukes i lærings- og vurderingssituasjoner er universelt utformet, og det skal tas hensyn til læringsmiljø ved bruken av disse

i. det pedagogiske læringsmiljøet alltid skal vurderes og sees i sammenheng med andre faktorer, slik som fysiske og digitale rammer for den pedagogiske aktiviteten.

j. styret vedtar en årlig handlingsplan for læringsmiljø, med tydelige mål, tiltak og tidsrammer. Styret skal holdes fortløpende orientert om status for tiltakene i handlingsplanen. 

 

NSO mener at disse kravene er så grunnleggende at de vil stå seg godt i møte med samfunnsutviklingen. 

NSO er svært glade for at departementet foreslår lovfesting av et forbud mot gjengjeldelse når en student varsler om kritikkverdige forhold. Dette vil bidra til å sikre studentene vern på lik linje med arbeidstakere. 

Læringsmiljøutvalg

Aune-utvalget foreslo å videreføre plikten til å ha et læringsmiljøutvalg (LMU) med en 50/50 fordeling mellom studentene og institusjonens ansatte. I tillegg foreslo de å lovfeste studentsamskipnadenes observatørstatus i LMU. Aune-utvalget foreslo også å fjerne LMU-enes adgang til å rapportere direkte til institusjonsstyret. Departementet foreslår å videreføre plikten til å ha et læringsmiljøutvalg med en 50/50 fordeling, og mener dette ikke innebærer et uforholdsmessig stort inngrep i institusjonenes organisasjonsfrihet og autonomi. Departementer foreslår å ikke lovfeste studentsamskipnadenes observatørstatus, på bakgrunn av hensynet til institusjonenes ansvar for å fastsette egen organisering. 

NSO er glade for at departementet foreslår å videreføre læringsmiljøutvalgene. Vi er også glade for å se en videreføring av 50/50 fordelingen mellom studentene og de ansatte. Samtidig er vi bekymret for at LMU-enes mulighet til å rapportere direkte til styret ikke er foreslått videreført fra dagens lov. NSO mener at LMU jevnlig bør og skal rapportere til styret om status for læringsmiljøet, og pågående saker og prosesser. NSO mener også at LMU burde kunne innstille direkte til styret i saker som angår deres ansvarsområde. I tillegg mener NSO at læringsmiljøutvalgene skal ha et spesifisert minstekrav til mandat og myndighet i loven. Dette ønsker vi for å sikre at alle studenter i landet opplever at institusjonene arbeider aktivt med bedring og styrking av læringsmiljøet. Som Aune-utvalget viste til i sin NOU, vet vi at det er store forskjeller i hvor godt læringsmiljøutvalgene ved de ulike institusjonene fungerer. Nettopp derfor er det viktig at vi sikrer en tydelig og god felles forståelse av hvilken rolle og mandat LMU skal ha. NSO mener at institusjonene vil ha handlingsrom til å tilpasse læringsmiljøutvalgenes struktur, organisering og oppgaver i dialog med studentene, selv om loven inneholder et spesifisert minstekrav. I vårt høringssvar kom vi med et forslag til hvordan lovteksten for læringsmiljøutvalgene kan se ut: 

  • 7-8. Læringsmiljøutvalg 
  1. Universiteter og høyskoler skal ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene i dette kapittelet blir gjennomført, og sikre studentenes medvirkning i alle prosesser som berører læringsmiljøet. 
  2. Læringsmiljøutvalget skal delta aktivt i spørsmål som angår studentenes læringsmiljø, sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal også delta i arbeidet med, og anbefale til styret, handlingsplaner for institusjonens læringsmiljø. 
  3. Styret skal, i dialog med studentene og læringsmiljøutvalget, vedta utvidet mandat og myndighet for læringsmiljøutvalget. 
  4. Læringsmiljøutvalget skal innstille til styret i saker som angår deres ansvarsområde. Læringsmiljøutvalget skal jevnlig rapportere til styret i status for læringsmiljøet og pågående saker og prosesser. 
  5. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter annethvert år. 
  6. Studentsamskipnaden skal ha observatørstatus i læringsmiljøutvalget. 
  7. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager eller avvik som institusjonen mottar fra studenter, og skal orienteres om og følge opp Arbeidstilsynets, DIFIs og NOKUTs tilsynsrapporter som omhandler aspekter ved læringsmiljøet. 

NSO støttet også Aune-utvalgets forslag om å lovfeste studentsamskipnadenes observatørstatus i LMU.

Trakassering og seksuell trakassering

Aune-utvalget foreslo å fjerne bestemmelsen om at styret innenfor sitt virkeområde skal arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, fordi dette allerede reguleres av likestillings- og diskrimineringsloven. Departementet sier i proposisjonen at selv om en videreføring av denne bestemmelsen innebærer en dobbeltregulering, mener de at forbudet mot trakassering og seksuell trakassering ikke bør oppheves. 

NSO støtter departementet i en videreføring av denne bestemmelsen. 

Studentrepresentasjon og studentdemokrati

Urnevalg

Departementet foreslår å fjerne bestemmelsen om urnevalg, da de anser det tilstrekkelig at loven åpner for valg hvor hele studentmassen kan delta, og mener at det er studentorganene som bør ha ansvaret for å sørge for en hensiktsmessig valgordning.

NSO ønsker å verne om at loven presiserer en hovedmodell for valggjennomføring som fordrer deltakelse blant hele studentmassen. Dette mener vi er viktig for å ivareta den jevne student sine demokratiske rettigheter i universitetsdemokratiet. 

Studentenes rett til å bli hørt

Dagens lovtekst sier at studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå. Departementet ønsker ikke å gi føringer for hvordan studentene skal involveres. Dette må institusjonene selv vurdere. Departementet vurderer at det ikke er behov for endringer i dagens bestemmelse.

Utvalget hadde et forslag som i større grad presiserte studentenes rettigheter når saker sendes ut på høring. NSO støttet utvalgets intensjon om å presisere disse rettighetene, og vi kom derfor med et omforent forslag til lovtekst: 

Forslag til ny lovtekst: 

  • 7-9. Studentorgan

 Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå. Ved tilfeller hvor institusjonene sender saker som berører studentinteresser på høring til studentorganene, skal høringen foreligge i så god tid i forveien at studentorganene har mulighet til å behandle og uttale seg om dem. 

Tilrettelegging for studentorgan

Departementet foreslår en justering i lovteksten om institusjonenes plikt til å tilrettelegge for studentorganene. Mens dagens tekst presiserer at “Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan.”, foreslår departementet nå følgende tekst “Omfanget av tilretteleggingen skal dokumenteres av institusjonen.”

I vårt høringsinnspill ønsker vi en videreføring av lovteksten slik den foreligger i dag. Vi er likevel ikke kritiske til departementets forslag, men ønsker at dette forslaget kommer i tillegg til dagens tekst som presiserer at det skal foreligge en avtale.

Opptaksregelverket

Dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse

Aune-utvalget foreslo å fjerne den øvre aldersgrensen for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Departementet støtter Aune-utvalgets forslag.

NSO støttet i vårt høringsinnspill forslaget fra utvalget om å ikke begrense dispensasjonsvurderingen til søkere under 25 år.

Tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn

Aune-utvalget stilte spørsmål ved om bruken av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn var i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven, og likestillingsdirektivet. I tillegg var de usikre på om tilleggspoeng basert på kjønn faktisk er egnet til å fremme likestilling. Departementet vurderer tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn til å være en direkte forskjellsbehandling som i utgangspunktet er forbudt, men presiserer at likestillings- og diskrimineringsloven likevel åpner opp for at direkte forskjellsbehandling kan være tillatt i visse sammenhenger. I tillegg ber departementet Unit om å utrede hvilken effekt tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn har hatt på høyere utdanning. Utredningen vil skal brukes som en del av grunnlaget for videre vurdering av bruken av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. 

NSO er glad departementet kom frem til at ordningen med tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til høyere utdanning ikke er i strid med likestillingsregelverket. Vi deler deres oppfatning om at kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn, kan bidra til jevnere kjønnsbalanse i utdanninger og arbeidslivet. Vi håper at Units utredning om tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn bidrar til økt kunnskap om hvilken effekt ordningen har.

Gradsforskriften 

Departementets vurdering i lovproposisjonen er at det er behov for forskriftsbestemmelser som ivaretar de ulike formålene med dagens gradsforskrift. Med bakgrunn i utvalgets utredning og enkelte innspill fra institusjonene mener departementet at det kan være et behov for å vurdere om bestemmelsene bør utformes mer forståelig. 

NSO spilte inn i vårt høringsinnspill til utredningen om at vi ønsket en videreføring av gradsforskriften slik den foreligger i dagens lovtekst. Vi mener at gradsforskriften bidrar til en nasjonal styring av sentrale utdanninger og hindrer uhensiktsmessig konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner.

Gratisprinsippet

Aune-utvalget tok i sin NOU til orde for at gratisprinsippet bør ligge fast. Departementet slutter seg til dette, og er enig i å videreføre bestemmelsen i uhl. §7-1. 

NSO støtter videreføringen av at gratisprinsippet skal ligge fast.

Forslag som ikke følges opp med endringer

Rektor og styreleder

Departementet foreslår å ikke gjøre endringer i regulering av ledelsesmodellen. Flertallet i Aune-utvalget foreslo at alle statlige universiteter og høgskoler skal ha ekstern styreleder.

NSO støtter at institusjonene selv skal kunne bestemme om de vil ha ekstern styreleder eller valgt rektor som styrets leder. I vårt høringssvar spilte vi inn at institusjonene selv bør få bestemme hvilken modell de ønsker. Både når det gjelder valgt eller tilsatt rektor og hvorvidt rektor er styreleder eller om man skal ha ekstern styreleder. NSO mener at institusjonene skal ha selvbestemmelse til å velge den modellen som passer best ut fra institusjonenes særpreg og at beslutninger om styringsmodell skal tas av institusjonen selv fordi det er de som vet best hva som passer for akkurat den institusjonen. 

Oppnevning av eksterne styremedlemmer

Departementet foreslår i å ikke gjøre endringer i oppnevningen av eksterne styremedlemmer. I dag oppnevnes fire eksterne styremedlemmer av departementet.

NSO spilte inn at institusjonene skal oppnevne to av de eksterne styremedlemmene selv og departementet oppnevner de resterende. Dette må også ses i sammenheng med NSOs innspill til valgt/ansatt rektor og styreleder. I en modell med ansatt rektor og ekstern styreleder oppnevner kunnskapsdepartementet denne som en av sine to eksterne styreplasser.

Styremedlemmers uavhengighet og krav om at instrukser skal være skriftlige

Departementet tar ikke inn forslagene fra utvalget om en egen bestemmelse som presiserer at styrets medlemmer skal opptre uavhengige eller en ny bestemmelse om at pålegg og instrukser til universiteter og høyskoler skal må gis skriftlig.

NSO støttet i vårt innspill forslagene fra utvalget. 

Lovlighetskontroll av styrevedtak

Et flertall i Aune-utvalget foreslo å en ny bestemmelse om at tre eller flere av styremedlemmene kan kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. Departementet tar ikke inn en slik bestemmelse i sitt forslag.

NSO støttet flertallet i Aune-utvalget i vårt høringssvar.