Resolusjon vedtatt på NSOs landsmøte 2017 (24.–26. mars 2017).
Det har i lang tid vært fokus på den store andelen av studenter som har alvorlige psykiske helseplager, på tross av økt fokus har universitet- og høyskolesektoren ikke kommet langt nok når det gjelder tilrettelegging. Når en så stor andel av studentmassen har psykiske plager er det en nødvendighet at institusjonene tar dette på alvor.
Det er en stor mangel på tilrettelegging for studenter hva gjelder psykiske plager. NSO krever at institusjonene fremmer lik rett til studieprogresjon. Ved å legge til rette for studenter med psykiske utfordringer gjør det ikke bare hverdagen enklere for studentene som har det tungt, det kan også være med å gjøre gjennomføringsgraden blant studenter enda høyere.
I universitets- og høyskolelovens § 4-3 Læringsmiljø står det «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.» Uten en tydelig spesifisering av hva tilrettelegging er, risikerer studenter å bli behandlet ulikt på samme institusjon.
Studenter som har psykiske helseplager må bli møtt på samme måte, uavhengig hvilken institusjon og vertskommune de er tilknyttet. Det krever at studiekonsulenter har kompetanse på hvordan de skal ta imot og veilede studenter som har psykiske helseplager. De må vite hvordan man imøtekommer studenter i slike situasjoner, og de må vite hvor studentene kan bli henvist.
Studenter som får påvist behov for tilrettelegging, eller har redusert evne til å gjennomføre studier på normert tid, av fagkyndig helsepersonell, skal motta tilbud om tilrettelegging og en plan for et tilpasset studieløp. Etter samtykke med studenten, skal tilretteleggingen dokumenteres og arkiveres. Dette vil kunne sikre en tilrettelegging som er godt dokumentert og vil kunne fortsette uavhengig av endret saksbehandler.