Kompetansepåfyll må betales av arbeidsgiver og staten (vedtatt på SST6-19/20)

Resolusjon vedtatt på NSOs sentralstyremøte 06.06.2020

Vi står nå overfor det som ofte blir benevnt den fjerde industrielle revolusjon. Utviklingen i samfunnet skjer raskt, og det er viktig at vi klarer å utvikle vår kompetanse parallelt med den teknologiske utviklingen. I dette ligger det at en stadig større andel av arbeidsstyrken trenger økt kompetanse, og at det du lærte på universitet kan være utdatert bare etter noen få år. Vi trenger et utdanningssystem som både tilbyr grunnutdanning av høy kvalitet, samtidig som vi trenger et utdanningssystem som tilrettelegger for at vi kan lære hele livet.

Men hvem skal betale for etter- og videreutdanning?

Utdanning er ikke kun et gode for enkeltindividet, men også for samfunnet som helhet. Samfunnet står derfor tjent med å investere i utdanning og kompetanse. Dette gjelder både staten og arbeidsgivere som drar nytte av kompetent arbeidskraft.

NSO mener enkeltindividet ikke skal måtte ta regningen for nødvendig kompetanseheving og at gratisprinsippet skal ligge fast. Dette gjelder for all offentlig høyere utdanning. Samtidig mener vi at i de tilfellene universitetene og høyskolene tar på seg spesifikke oppdrag til kurs og korte moduler for arbeidslivet, må regningen deles mellom arbeidsgiver og staten.

Etter- og videreutdanningsstudentene betaler i dag for rundt en femtedel av finansieringen av egen utdanning, individuelt. NSO mener det bør være en målsetning at denne andelen skal ned, og at man ikke åpner for økt egenbetaling. Større andeler av kostnadene bør tas av partene i arbeidslivet.

Dersom kostnadene i større grad tas av partene i arbeidslivet vil det også bidra til at ansatte fra små bedrifter i større grad får tilgang på midler til etter- og videreutdanning. Et eksempel på et forbund som har tatt dette ansvaret er LO-forbundet Forbundet for ledelse og teknikk (FLT). De har prioritert etter- og videreutdanning i tariffoppgjørene med NHO. Det fungerer da slik at arbeidsgivere som er omfattet av tariffavtale betaler inn til et fond, som ansatte så kan søke av. Dette er et godt eksempel på hvordan en sikrer midler til at ansatte kan fornye kompetansen, uten at det skal tas fra den enkeltes lommebok.

NSO mener:

• NSO mener ingen offentlig høyere utdanning skal ha brukerbetaling fra enkeltindividet.
• I de tilfeller der universitetene og høyskolene setter opp spesifikke kurs eller korte moduler rettet mot arbeidslivet skal kostnadene deles mellom arbeidsgiver og staten.