Høringssvar - Innføring av studieavgifter for studenter fra utenfor EØS/Sveits (05.12.2022)

Norsk studentorganisasjon (NSO) vil takke Kunnskapsdepartementet for muligheten til å svare på
høringen om innføring av studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits. NSO
representerer ca. 260 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

NSO er svært negative til innføringen av studieavgift for internasjonale studenter. NSO mener ett
helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk er at utdanning skal være gratis for alle.
Ferdigheter og kompetanse, ikke lommeboken, skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i
Norge.

Et universelt prinsipp skiller ikke på hvem det gjelder. Å innføre skolepenger for én gruppe vil være
slutten på gratisprinsippet. Når døra for studieavgift åpnes, frykter NSO at det bare vil være et
tidsspørsmål før andre studentgrupper blir pålagt studieavgift. Da vil det ikke lenger være kunnskap
og ferdigheter som avgjør hvem som tar høyere utdanning i Norge.

Videre i høringen kommer vi til å kommentere på enkelte av momentene og argumentene i
høringsnotatet.

Overordnet om lovforslaget

Innledningsvis ønsker vi å bemerke at forslaget virker å være altfor svakt utredet. Departementet
virker ikke å ha utredet konsekvensene forslaget kommer til å ha på utdanningskvaliteten,
studentenes læringsmiljø, studentmassens mangfold, internasjonalt samarbeid og tilgangen på
nødvendig kompetanse. De økonomiske og administrative konsekvensene er også for svakt utredet.
Forslaget fremstår med andre ord som dårlig hastearbeid, og vi oppfordrer på det sterkeste til at det
skrinlegges, eller i det minste utsettes.

Videre synes vi det er svært kritikkverdig at departementet velger å vektlegge hva som er praksis i
andre land, fremfor å vektlegge utdanningskvalitet, hva som kommer det norske samfunnet til gode
og prinsippet om lik rett til utdanning.

Flere steder i høringsnotatet virker det som om departementet legger til grunn at mange av de
internasjonale studentene som kommer til Norge, kommer utelukkende på grunn av at det er gratis
å studere her. Vi skulle gjerne ha sett at departementet begrunner denne antagelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn en reduksjon i bevilgningene til institusjonene på 74,4 mill. kroner i
2023, 148,8 mill. kroner i 2024, og 297,7 mill. kroner fra og med 2025. For oss fremstår det uklart
hvordan departementet har kommet frem til disse tallene, og vi skulle gjerne sett en grundigere
redegjørelse. Dersom kuttene viser seg å være for høye i forhold til inntektene fra studieavgiften
frykter vi at det vil gå utover institusjonenes arbeid med utdanningskvaliteten og studentenes
læringsmiljø.

I høringen legger Departementet til grunn at institusjonene ikke bare kan dekke budsjettreduksjonen
ved å innføre skolepenger, men også øke inntektene ved å innføre skolepenger. Dersom
studieavgiften blir en inntektskilde, vil dette på sikt gi intensiver til å kutte bevilgningene til
institusjonene mer. På den måten kan utdanningsinstitusjonene bli en evig salderingspost, noe som
igjen vil gi institusjonen incentiver til å øke skolepenger - både for internasjonale studenter, og andre
studiegrupper.

Videre er det kritikkverdig at departementet utelukkende baserer beregningene sine på et anslag for
hvor mye institusjonene vil få i inntekter fra studieavgiftene. Det er en rekke andre faktorer man bør
ta hensyn til i beregningene. Eksempelvis ser man fra våre naboland at institusjonene har endt opp
med å bruke betydelige ressurser på administrasjon, markedsføring og innføring av
stipendordninger.
Departementet legger til grunn at antallet studenter fra tredjeland kommer til å gå betydelig ned, og
at dette vil bedre tilgangen til utdanning for norske studenter. Likevel virker det ikke som om
departementet har tatt med økte utgifter til utdanningsstøtte til norske studenter i beregningene
sine. Ei heller tar man hensyn til de ressursene internasjonale studentene bringer med seg inn i
lokalsamfunnene de studerer i. Det foreligger heller ingen utredning av hvilken inntekt
internasjonale studenter som blir i landet tilfører.

Fra andre land finnes det eksempler på at studenter har gått til sak mot institusjoner fordi de mener
de ikke har fått den servicen og kvaliteten de har betalt for. Dersom slike tilfeller oppstår i Norge, vil
det kunne kreve store ressurser og føre til negativt omdømme for Norge som kunnskapsnasjon.
Det vil også bli en stor administrativ utfordring å skille mellom studenter som betaler og studenter
som ikke betaler for utdanningen.

Selve fastsettelsen av studieavgiftene vil også bli en stor utfordring for institusjonene. En
kostnadsdekkende studieavgift vil variere mye mellom studieprogram. Eksempelvis er kliniske og
teknologiske utdanninger betydelig dyrere enn humanistiske eller samfunnsfaglige utdanninger.
Dersom man skal differensiere mellom studieprogrammer vil noen utdanninger få så høye
studieavgifter at nærmest ingen studenter fra tredjeland vil kunne ta utdanningene. Dersom man
ikke differensierer vil man ende opp med at noen studenter finansierer andre studenters utdanning.

Konsekvenser for utdanningskvaliteten

Mobilitetsmeldingen vedtatt i Stortinget i 2020 slår fast at internasjonal eksponering, samarbeid og
mobilitet løfter utdanningskvaliteten og studentenes læringsmiljø, og at det er nødvendig for å
kunne håndtere de globale samfunnsutfordringene. Vi skulle derfor gjerne sett at departementet
utreder hvordan innføringen av studieavgifter for internasjonale studenter påvirker dette. Vi er
svært bekymret for at forslaget vil kunne ha store negative konsekvenser for utdanningskvaliteten
og Norge som kunnskapsnasjon.

Det virker som om departementet legger til grunn at norske studenter i stor grad kan fylle
studieplassene som frigjøres ved nedgang i søkertall fra tredjeland. Mange av programmene som tar
inn denne gruppen med studenter er spesialiserte masterprogram med spesifikke opptakskrav. Det
er dermed ikke gitt at det finnes nok kvalifiserte norske søkere til å fylle de frigjorte studieplassene.
Samtidig gir programmene verdifull kompetanse som samfunnet trenger, og studieplassene kan ikke
nødvendigvis bare omprioriteres til andre program. Et eksempel på dette er masterprogrammet
“Hydropower Development” ved NTNU, som er det eneste av sitt slag i verden. Vi er dermed svært
bekymret for at innføringen av studieavgifter vil føre til avvikling av programmer som gir nødvendig
kompetanse til samfunnet og verden. Dette er en bekymring institusjonene selv også har gitt uttrykk
for.
Videre er vi redde for at studieavgiftene vil føre til en større avstand mellom betalende og ikkebetalende
studenter, både sosialt og faglig. Etter innføringen av studieavgifter for internasjonale
studenter i Danmark rapporterte den danske studentunionen til NSO at de opplevde at avstanden
mellom danske og internasjonale studenter som betaler økte. Dersom det samme skulle skje i Norge
vil det kunne ha negative konsekvenser for studentenes læringsmiljø, samarbeid og læringsutbytte.
Mange norske og internasjonale studenter i Norge opplever allerede i dag stor avstand, og
innføringen av studieavgifter vil kunne gjøre situasjonen enda verre.

Merknader til innføring

En stor bekymring for oss er at studieavgifter skal bli en evig salderingspost i statsbudsjettet, som
økes år etter år. Dette er et kjent fenomen fra andre land, f.eks. Storbritannia der man i flere runder
gradvis har økt studieavgiftene fra 1000 pund i 1998 til 9000 pund i 2009.

Dersom studieavgifter mot vår anmodning vedtas innført, bør tidspunkt for innføring følge samme
prinsipp som man bruker for endringer i f.eks. opptaksregelverket, der endringer først trer i kraft på
en måte som sørger for at kommende kull kan tilpasse seg et nytt regelverk. Innføring bør derfor
tidligst skje skoleåret 2025/26.

NSO er også bekymret for at en innføring av studieavgift kan ha negative konsekvenser for
programmet «Students at risk». Om Stortinget går inn for å innføre studieavgifter for studenter fra
land utenfor EØS-området og Sveits forventer vi at det fra regjeringens side ikke vil medføre
studieavgift for noen av studentene under Students at risk programmet, så lenge de studerer i
Norge.

Kontakt oss


E-post: nso@student.no

Telefon: 22 04 49 70
hverdager 09.00–16.00

Org.nr. 995 523 868

Adresse


Post- og besøksadresse:
Norsk studentorganisasjon – NSO
Holbergs gate 1
0166 Oslo

Design og utvikling av Bonefish.no