Internasjonal plattform (2022)

Vedtatt av NSOs landsmøte, 24. april 2022.

1.0 Innledning

Utdanning er en menneskerett og ikke en handelsvare. Like muligheter til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Internasjonalisering av hele utdanningsløp gir muligheter for erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Dette er en ressurs for studenter og akademikere fra alle land.

Den økte globaliseringen gjør at studentenes interesser, mer enn noen gang, henger sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet er derfor viktig å ivareta. Et globalt kunnskapsfellesskap skaper arenaer der man kan komme sammen om å løse verdens utfordringer. Det setter også norske studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljø, ved å gi dem den nødvendige sosiale, kulturelle og faglige kompetansen.

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg og organisere seg fritt, også på tvers av landegrenser.

2.0 Like muligheter til høyere utdanning

Utdanning er essensielt for samfunnsutviklingen og for å sikre sosial mobilitet. Utdanning må være en rett for alle, ikke bare på papiret, men også i praksis. Derfor må økonomiske støtteordninger være allment tilgjengelig. I tillegg bør det rettes fokus på kostnader forbundet med studier i utlandet, og de økonomiske og alternative kostnadene internasjonale studenter møter forbundet med studier i Norge.

2.1 Gratisprinsippet

For å sikre at utdanning er tilgjengelig for alle er det viktig at det ikke ligger økonomiske hindringer til grunn. Gratisprinsippet er et sentralt prinsipp som sikrer like muligheter til høyere utdanning i Norge. For at akademia skal fylle sitt samfunnsansvar og for å sikre at utdanning er en arena for sosial mobilitet må gratisprinsippet være et universelt tilbud.

NSO mener at skolepenger og andre studierelaterte utgifter for studenter må dekkes av staten eller andre aktører via studielån og stipendordninger. Det er et viktig prinsipp at sosial mobilitet, og lik rett til utdanning er et internasjonalt, universelt tilbud. Gratisprinsippet i norsk utdanning skal også gjelde for internasjonale studenter.

2.2 Visum

Det skal være lettvint for alle internasjonale studenter å få studietillatelse i Norge. Mulighetene for innveksling til Norge skal ikke være avhengig av hvor i utdanningsløpet studenten er, eller den politiske situasjonen i studentens hjemland. Søknadsgebyret tilknyttet prosessen må fjernes og søknader må hurtigbehandles, særlig for kortere innvekslingsopphold.

Internasjonale studenter som kan vise til aktiv studentstatus og progresjon skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studentvisumet og skal på lik linje med norske studenter kunne arbeide ved siden av studiene. I tillegg må prosessene for å få et midlertidig identifikasjonsnummer være effektive, da dette er nødvendig for å blant annet opprette en bankkonto. Studenter som på slutten av innvekslingsoppholdet sitt ønsker å studere videre eller arbeide i Norge bør ha tilbud om veiledning for visum som er tilpasset deres behov. Antall år bodd i Norge på studentvisum skal være gyldige og tellende i søknad for permanent oppholdstillatelse. Arbeidsmarkedet i Norge vil tjene på å kunne velge blant hele spekteret av kompetansen som utdannes hvert år

Tildeling av visum skal kunne skje på bakgrunn av en inntektsstrøm og ikke bare på basis av tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. I tillegg skal visumprosessen for norske studenter som utveksler være gratis og enkel. Utenlandske søkere som må dokumentere bosted i Norge for å få studietillatelse skal innvilges en midlertidig studietillatelse først for å kunne lettere få innpass i det private leiemarkedet. Fullstendig studietillatelse bør tildeles når søkeren har funnet et sted å bo.

3.0 Mobilitet

For å sikre utdanningskvalitet er det viktig å øke mobiliteten blant studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjoner. Ved å la det brede mangfoldet vi har samfunnet være representativt i den mobile massen vil det gi økt samfunnsnytte. NSO er derfor imot programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til et elitefenomen.

For å sikre en bredde av muligheter innenfor vertsinstitusjoner er det viktig å synliggjøre mangfoldet blant utvekslingsavtaler.

Det skal finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov. Utveksling skal være universelt utforma og det skal finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov. Dette ansvaret faller både på institusjonen hjemme og vertsinstitusjonen. Norske institusjoner skal jobbe aktivt for at støtteordninger finnes både for inn- og utvekslingsstudenter, og at slike støtteordninger synliggjøres.

3.1 Virtuell utveksling og blandet læring

Virtuell utveksling skal benyttes som en del av internasjonaliseringsprosessen, men skal ikke erstatte fysisk utveksling. Det skal være et mål i UH-sektoren at alle studenter skal ha mulighet til å drive erfarings- og kunnskapsutveksling med studiesteder i hele verden. Samarbeid mellom nasjonale og internasjonale institusjoner skal muliggjøre at gjennomføring av emner kan gjøres virtuelt og på tvers av landegrenser. Slike samarbeid skal ikke skje på bekostning av utdanningskvalitet.

Blandet læring innebærer en digital læringskomponent og en utvekslingskomponent. Blandet læring bør utvikles og tilgjengeliggjøres som i et ledd i internasjonaliseringsprosessen, men skal ikke telles som utveksling opp mot 50% målet.

3.2 Utveksling

Det skal være enkelt og forutsigbart for studenter som reiser på utveksling. Dette sikres gjennom gode utvekslingsavtaler og nasjonale rammeverk.

NSO ønsker en aktiv satsning på utveksling og støtter et nasjonalt mål om minst 50% utveksling blant norske studenter.

Aktiv avmelding av utveksling skal innføres på de studieprogrammene der det er gunstig. God kommunikasjon og informasjon er avgjørende i en slik prosess og institusjonene står ansvarlige for å forberede studentene godt før utvekslingsoppholdet for å sikre god integrering.

Det skal legges til rette for varierte tilbud av internasjonale opphold og hele grader i utlandet. Reisestipend for studenter som drar på utveksling skal være på minimum 35% gjennom hele studieforløpet. I tillegg skal norske studenter som tar arbeid i løpet av studietiden i utlandet ikke risikere å miste sin plass i norsk folketrygd. Studenter som har rett på hjelpemidler, ytelser og tjenester som ikke tilbys ved studier i utlandet, skal få mulighet til å ta med seg dette på utveksling. Gjelden etter utenlandsstudier må ikke bli så høy at den blir en overdreven byrde etter endt studie.

3.2.1 Rangeringer

Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter – og har liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene – skal ikke anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar.

3.2.2 Forhåndsgodkjenning

Studenter som skal ta delgradsstudier i utlandet har krav på å få forhåndsgodkjent utdanningsoppholdet sitt før de reiser. Det må være større rom for å godkjenne utdanning i utlandet som skiller seg fra norsk utdanning og godkjennelse og autorisasjonsprosesser ved endt studie må standardiseres. Kvalitative rangeringsindikatorer må ligge til grunn for slike vurderinger.

Utdanningsinstitusjoner må skape og vedlikeholde informasjonsfora der studenter kan sette seg inn i formelle krav til autorisasjon og godkjenning. Når kravene endres, skal dette ikke ramme studenter som allerede har påbegynt et studium som var godkjent ved studiestart. Der hvor avvik blir for store skal det etterstrebes at dette løses gjennom etterutdanning og tilleggskurs.

3.2.3 Praksis

Praksis er viktig for arbeidslivsrelevans og knytter akademia nærmere samfunnet. Praksis i utlandet gir verdifulle internasjonale og flerkulturelle perspektiver, spesielt der ordinær utveksling blir vanskelig på grunn av praksisperioder. Slik praksis i utlandet må skje på studieprogrammets premisser, være tellende og godkjennes på lik linje med praksis i Norge. NSO mener derfor at det bør legges til rette for at praksis i utlandet skal være tellende. Å sikre at også praksis i utlandet godkjennes er derfor avgjørende.

3.2.4 Beredskap

De norske utdanningsinstitusjonene har ansvar for studentene også når de er på utveksling. Studenter på utveksling skal være sikret samme nivå av bistand og krisehjelp som studenter i Norge. Utarbeidelse av gode beredskapsplaner er viktig, og institusjonene bør gjøre dette sammen med andre relevante samarbeidspartnere i sektoren.

3.3 Økonomi

Erasmus-programmene har vært helt sentrale som en økonomisk ressurs for å binde sammen utdanningssystemene i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmus-studenter, og rene stipender, er avgjørende for mobilitet – spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger for å studere i utlandet. Erasmus+- stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. For masterstudenter må lånegarantiordningen legges om til rent stipend for å sikre til like muligheter for mobilitet.

Norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet.

4.0 Internasjonale studenter i Norge

For å sikre utbytte av internasjonalisering er det viktig at alle studenter i Norge har like forutsetninger for samfunnsdeltakelse. Internasjonale studenter skal ha like muligheter til arbeid og verv ved siden av studiene sine og like rettigheter som andre arbeidstakere. Institusjonene må tilstrebe deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen ved behov.

4.1 Inkludering av internasjonale studenter

Inkludering skjer på både faglige, sosiale og kulturelle arenaer, og det er viktig å sikre at disse er allment tilgjengelige. I sitt arbeid med inkludering er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen. Deltakelse og inkludering skal sikres ved å fjerne språklige barrierer og å legge til rette for organisert aktivitet i faglig sammenheng.

Inkludering skjer også på sosiale og kulturelle arenaer, og institusjonene må jobbe aktivt for å skape og opprettholde samarbeid mellom institusjonene, studentdemokratiene og frivilligheten. Slike samarbeid bidrar til en aktiv inkludering og erfaringsutveksling både faglig og sosial. Norske studentorganisasjoner og institusjoner må tilrettelegge for internasjonale studenters anledning til å delta i studentdemokratiet og medvirkningsprosesser. Relevant informasjon som er nødvendig for dette, skal tilbys på engelsk ved behov

4.2 Bolig

Praktiske barrierer rundt bolig for studenter som reiser på utveksling bør i størst mulig grad fjernes. Studenter har krav på tilstrekkelig informasjon om praktiske og økonomiske forhold fra utdanningsinstitusjonen, både i hjem- og vertsland. Utdanningsinstitusjonene skal sikre at internasjonale studenter får trygge boliger i høy kvalitet under deres opphold i Norge. 

5.0 Klima og bærekraft i internasjonalisering

For å sikre at bærekraft tas med i prosessen med å videreutvikle akademia er det viktig at det rettes fokus på alle områdene bærekraftsmålene berører. Det er viktig at internasjonalisering, klima og bærekraft er forenlige med hverandre.

5.1 Bærekraft

Bærekraftig internasjonalisering har et vidt omfang og arbeidet for bærekraft må støttes opp globalt. Norske utdanningsinstitusjoner må vise handlekraft for et globalt samarbeid som danner et stabilt grunnlag for å nå bærekraftsmålene. Det er også viktig at man ser på symbiosen mellom bærekraftsmålene. Slik sikres at man ikke blir for ensrettet i arbeidet med bærekraft i sektoren.

5.2 Klima og miljø

Akademia har et samfunnsansvar knyttet til det å finne løsninger på klimakrisen.

Utdanningsinstitusjonene bør oppfordre sine studenter til å velge klimavennlige transportmidler når de reiser på utveksling. Dette skal likevel ikke være til hinder for interkontinental utveksling, langt fra studiestedet. I arbeid med å tilgjengeliggjøre klimavennlige utvekslingsalternativer er det viktig at aktørene er samlet og samarbeider om dette. I utarbeidelse av utvekslingsavtaler bør lærestedene samarbeide om å dempe klimabelastningene ved utvekslingen. Lærestedene skal utarbeide insentiver i form av midler for at studenter skal velge reisemåter som har et lavere klima-avtrykk.

6.0 Solidaritet

NSO er en solidarisk organisasjon som skal stå sammen med sine medstudenter globalt,  gjennom å støtte andre nasjoners student- og frivillige organisasjoner som kjemper for en bedre studenthverdag. NSO støtter arbeidet som sikrer kvalitet i utdanningene, institusjonell autonomi, rettferdig tilgang på studentboliger, universelle lån og stipend-ordninger, og høy studiefinansiering verden over.

Studenter har rett til god høyere utdanning, uavhengig av livssituasjon eller politisk engasjement. Norge har et særlig ansvar for å hjelpe studenter verden over med å kunne fullføre utdanningen sin. Students at Risk-ordningen er avgjørende for å beskytte studenters rettigheter, tilgang til høyere utdanning og menneskerettigheter. Denne ordningen må derfor styrkes og videreutvikles, og bør utvides til hele Europa.

6.1 Akademisk frihet og ytringsfrihet

Mangfold blant studenter og akademikere er en viktig forutsetning for et sterkt akademia. I løpet av de siste årene har vi imidlertid vært vitne til et økt antall angrep på høyere utdanning globalt. Globalt ser vi en faretruende trend der studenter og akademiker som engasjerer seg for demokrati og menneskerettigheter blir forsøkt tiet og regnes som en trussel av autoritære regimer. Akademisk frihet er avgjørende for et sterkt akademia, men også for å sikre grunnleggende rettigheter. NSO mener at akademisk frihet må styrkes internasjonalt.

I akademia er det også viktig å skille forskningsproduksjon eller studieprogresjon fra privatpersonen. Som en del av det internasjonale akademiske fellesskap er det viktig at akademikere fritt kan bruke sin akademiske ytringsfrihet, uten å bli møtt med sanksjoner eller represalier. Som privatperson kan mene det man vil, innenfor ytringsfrihetens rammer. Forskning skal likevel være tuftet på kvalitetssikrede og fagfellevurderte vitenskapelige beviser. Studenter over hele verden skal ha en reel mulighet til å påvirke sin studiesituasjon og styrke kvaliteten på utdanninga si. Den akademiske ytringsfriheten til studentene må sikres og gjelde alle studenter.

6.1.1 Scholars at Risk og Students at Risk

Å drive forskning er i mange land forbundet med stor risiko. Akademikere blir utsatt for forfølgelse, overgrep og sensur, og tvinges på flukt på grunn av sitt akademiske arbeid. Akademisk frihet er en menneskerett og satsinger som Scholars at Risk må støttes. Norske høyere utdanningsinstitusjoner må ta imot flere akademikere gjennom denne ordningen, og den norske staten må støtte institusjonene for å få til dette.

På samme måte, er studenter utsatt for blant annet trusler, overgrep, fengsling og utestenging fra studiestedene sine på grunn av sitt politiske engasjement. Studenter er viktige endringsaktører i samfunnet, og står ofte i frontlinjen i kampen for menneskerettigheter og demokrati. “Students at risk” (StAR) er en ordning hvor studenter som har opplevd forfølgelse, trusler eller utestenging fra høyere utdanning på bakgrunn av sin aktivisme og kamp for menneskerettigheter og demokratisk endring, kan få mulighet til å fullføre utdanningen sin i et annet land. Denne ordningen må bli permanent i Norge, og utdanningsinstitusjoner i Norge må legge til rette for å ta imot flere studenter. Norge må videreføre og styrke programmet StAR og på sikt gjøre det permanent, samt legge til rette for nettverket “Scholars at Risk” (SAR), og inkludere dette arbeidet i sine strategiske planer. StAR må også etableres på et europeisk nivå for å koordinere ordningene på tvers av land i Europa. Ordningen skal ha sentral koordinering og må ha opptak gjennom hele året for å sikre rask støtte til utsatte studenter. Med en europeisk ordning vil studenter med flere fagbakgrunn og språk kunne bli inkludert. 

På sikt må StAr-ordningen spres globalt. Utdanningsinstitusjoner i Norge må ta ansvar for å implementere StAr-ordningen hos seg og jobbe for å gjøre ordningen permanent i Norge, samt få ordningen spredd internasjonalt. Flere norske institusjoner bør ta imot forskere.

6.2 Utdanningsbistand

Utdanningsbistand er en effektiv måte å yte bistand og utjevne sosiale ulikheter. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. De norske institusjonene innehar avtaler med Norad om bistandsmidler, og bør sørge for at disse når alle studenter. For å arbeide med at utdanning som tilbys er tilgjengelig for alle som mottar utdanningsbistand, er det også viktig å styrke arbeidet i UNESCOs styringskomité om utdanning for alle.

6.3 Flyktninger

Flyktninger og asylsøkere som oppholder seg i Norge skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Hvis en flyktning eller asylsøker har begynt på studier utenfor Norge og ønsker å fortsette sin utdanning i Norge skal det legges til rette for dette. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at flyktninger og asylsøkere skal kunne søke om relevante praksisplasser. Praksisplassene skal gi relevant arbeidstrening, språktrening og tilrettelegging for videre studier eller deltakelse i akademia.

7.0 Samarbeid 

Samarbeid er en bærebjelke i akademia. At forskere og studenter kan komme sammen på tvers av landegrenser om vitenskapelige spørsmål øker samfunnsnytten av institusjonene. Dette gagner ikke bare det norske samfunnet, men verdenssamfunnet i sin helhet. Når institusjoner, akademikere og studenter skal komme sammen i det internasjonale, akademiske fellesskapet, er det viktig at det er kvalitet i prosessen rundt medvirkning, demokrati og representasjon. NSO skal jobbe for å påvirke UNESCO

7.1 Institusjonssamarbeid 

Institusjonssamarbeid skaper muligheter for studenter og akademikere. For akademikere dreier dette seg i stor grad om å skape arenaer for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling mellom institusjonene. For studentene gir dette mulighet for smidigere utveksling og forutsigbare systemer.        

Fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen som tas i Norge. Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidig og stabile finansieringsløsninger og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer og etablerer doble grader og felles semesterløsninger hvor dette er hensiktsmessig. 

Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i beslutningsorganer ved partnerinstitusjonen. Norske utdanningsinstitusjoner må kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. I sine samarbeidsavtaler skal norske institusjoner jobbe aktivt for å verne om minoriteter og sikre deres rettigheter i vertslandet.

7.2 Europeisk samarbeid 

European Higher Education Area (EHEA) har som mål at man på europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere utdanning, som gjør det enklere å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold.

NSO forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en prioritet for alle medlemslandene for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske myndigheter går foran og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger.  

Samarbeidspartnerne i EHEA 1[1] er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom Ministermøtet. 

Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å bruke disse løsningene.

7.2.1 Den Europeiske union

EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om Bologna-prosessen fremfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk. Gjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU bidra positivt til å nå mål som settes i Bolognaprosessen

7.3 Forskningssamarbeid 

Internasjonalt samarbeid i universitets- og høgskolesektoren er avgjørende for å møte globale utfordringer. Forskningssamarbeid bidrar til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte og det skal tilrettelegges for gode utvekslingsmuligheter ved flere anledninger gjennom deres karriere. Forskermobilitet er et viktig tiltak for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Deltakelse i europeiske forskningsprosjekter, som EUs rammeprogrammer, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. Krav om åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter.  

7.4 Studentsamarbeid

Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i kampen for reform og utvikling. NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. European Students’ Union (ESU) er en viktig aktør, både for studenter og sivilsamfunnet. Norske myndigheter bør årlig bidra til finansieringen av ESU. Nordisk Ordförande Möte (NOM) er et samarbeidsforum for de øverste nordiske, arktiske og baltiske studentorganisasjonene. NOM skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Det må finnes et legitimt organ med reel innflytelse som kan representere studenter i internasjonale fora, som for eksempel i FN. Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, også globalt. Et slikt organ må bygges på demokratiske og humanitære verdier, og skal fremme studenters krav og perspektiver. NSO og norske myndigheter skal stå i front for videreutviklingen av slike organer, og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil finansiering.

8.0 Internasjonalisering

For studenter som ikke reiser på utveksling, er det viktig å møte internasjonale perspektiver ved utdanningsinstitusjonen sin. Institusjoner bør tilstrebe å involvere hele kunnskapstriangelet (utdanning, forskning og innovasjon) i sitt internasjonaliseringsarbeid. 

Utdanningsinstitusjonene skal tilby kurs og programmer som kan bistå ansatte og studenter i videreutvikling av det internasjonale student- og læringsmiljøet.

8.1 Språk og kurs

Norske institusjoner bør tilby program på et annet språk enn norsk, ikke inkludert språkfag. Dette skal bidra til en bedre og mer faglig forankret internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Utdanningsinstitusjoner må sørge for at ansatte har tilstrekkelig språkkunnskap og pedagogiske ferdigheter for å sikre god kvalitet i utdanningene.

Alle universiteter og høyskoler skal tilgjengeliggjøre nødvendig informasjon på norsk, engelsk og samisk for å delta i kvalitetsutvikling og demokratisk arbeid. Alle institusjoner skal tilby relevante gratis språkkurs for både inn- og utvekslingsstudenter. Kurs og annet informasjonsarbeid, skal forberede studenter til å møte forskjeller i akademisk kultur.

8.2 Internasjonale kontor og internasjonal kompetanse 

Institusjonene må ta ansvar for nødvendig kompetanse og kapasitet til å jobbe mot målet om økt internasjonalisering og utveksling, samt bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter.

Det må være rådgivende organer for studenter som ønsker å reise ut, og det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale studenter ved institusjonen. Gode og oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene.