NOU 2023:4 Tid for handling – personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (02.05.2023)

Norsk studentorganisasjon takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2023:4 Tid for handling - personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. NSO representerer ca. 260 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. 

Vi har valgt å fokusere på kapittel 10 – Utdanning og kompetanseutvikling, og har derfor strukturert høringssvaret etter delkapitlene i dette kapittelet.  

10.3 Dimensjonering av helsefagutdanningene

Kommisjonen anbefaler et utvidet tilbud om kompletterende utdanning for personer med helsefagutdanninger fra utenfor EØS. NSO er positive til dette forslaget.

Systemet og retningslinjene for å godkjenne utdanninger bør gjøre det enklere og mer effektivt for de som bare mangler mindre deler for å få sin utdanning godkjent, slik at de raskere kan bli en del av den norske arbeidsstyrken og bidra med sin kompetanse. Det skal ikke være nødvendig at de som bare mangler enkeltemner eller enkelte kompetanseområder må gjennomgå ordinært studieopptak og gjennomføre en hel grad. Dette er dyrt for individet, institusjonen og samfunnet, samtidig som individet tar opp en studieplass som kunne vært brukt til å utdanne helsepersonell som har et reelt behov for å ta en hel grad.

Vi ser at de kompletterende tilbudene som eksisterer i dag har stor etterspørsel, ikke bare fra innvandrere med flyktningbakgrunn, men også fra andre personer som av en eller annen grunn ikke får utdanningen sin godkjent. Per nå finnes det ingen økonomiske insentiver i finansieringssystemet for utdanningsinstitusjonene til å øke sin innsats på dette området. NSO mener institusjonene må sikres langsiktig finansiering for å gjøre kompletterende tilbud tilgengelig for flere.

10.4 Opptak

Kommisjonen foreslår å igangsette nye forsøk med y-vei for helsefagutdanninger. NSO er positive til dette forslaget. Dette vil kunne gi et bredere rekrutteringsgrunnlag til høyere utdanning. Som kommisjonen skriver, har tidligere forsøk med y-vei til helse- og sosialfagutdanninger ikke vært vellykket, med dårlig gjennomføring og høyt frafall. Vi forventer derfor at man tar lærdom fra tidligere når man setter i gang nye forsøk med y-vei. Dette er studenter som har en annen faglig bakgrunn enn de som vanligvis søker seg til høyere utdanning, og man må organisere og tilrettelegge studieløpet deretter. Det er også viktig at studentene sikres god oppfølging og veiledning fra start.  

10.7 Desentralisert og tilgjengelig utdanning er et sentralt virkemiddel for distriktene

Kommisjonen anbefaler at vekst i studieplasser til helse- og sosialfagutdanningene bør legges til rekrutteringssvake områder for den aktuelle profesjon, og i hovedsak til distriktet fremfor sentrale strøk. NSO er skeptiske til at distriktspolitiske hensyn veier tyngre enn studiekvalitet i opprettelsen av studieplasser. Vi mener at dimensjoneringen av studietilbudet i Norge skal være basert på en helhetlig vurdering av studentenes ønsker, institusjonenes forutsetninger og samfunnets behov.

NSO er ikke negative til at det opprettes studieplasser for helsefag i distriktet og er heller ikke negative til desentraliserte eller fleksible studietilbud generelt. NSO mener derimot at det er feil at opprettelsen av studieplasser i distriktet skal gå på bekostning av muligheten til å opprette studieplasser i sentrale strøk. Dimensjoneringen av studietilbudet skal ikke gjøres på bakgrunn av arbeidslivets kompetansebehov alene, men må basere seg på institusjonens evne til å tilby studentene et godt læringsmiljø, velferdsordninger og sterke fagmiljøer. NSO er bekymret for studentenes utdanningskvalitet hvis det er arbeidslivets behov alene som skal diktere hvor studieplasser opprettes eller ikke.

Vi bemerker oss at kommisjonen adresserer utfordringer ved utdanningskvaliteten til desentraliserte utdanninger. Her nevnes de høye kostandene som kreves ved å etablere desentraliserte studieplasser, det omfattende behovet for kvalifisert undervisningspersonell og negative konsekvenser knyttet til små fagmiljø. NSO mener det, i NOUen, ikke er lagt nok vekt på de uheldige konsekvensene en desentralisering av utdanningstilbudet kan ha, hvis utdanningskvaliteten ikke er den styrende faktoren i opprettelsen av studieplasser.

Utdanningsinstitusjonenes regionale ansvar for å sikre tilstrekkelig kompetanse i regionen skal ikke gå på bekostning av den institusjonelle autonomien. Det kan etableres støtte- og incentivordninger for å øke rekrutteringen til helse- og sosialfaglige utdanninger i distriktet, men vi mener det er uhensiktsmessig å stoppe utviklingen av disse utdanningene i sentrale strøk.

NSO forstår behovet for helsekompetanse i distriktene. Vi mener løsningen er å gjøre det attraktivt å arbeide og leve i distriktene, og at dette vil være mer treffsikkert enn kommisjonens forslag til dimensjonering av studietilbudet.

10.8 Kvalitet og kapasitet i praksisundervisning og læretid

Kommisjonen anbefaler at utdanningene skal forberede studentene på vakt- og turnusarbeid. NSO støtter dette, og mener det er en viktig forutsetning at utdanningen ruster studentene på det arbeidslivet og de arbeidssituasjonene de skal ut i. 

Videre foreslår kommisjonen en rekke tiltak for å bedre kvaliteten og kapasiteten i praksisundervisningen. Deriblant foreslår de at studenter skal “kompenseres for ekstrautgifter som følge av gjennomføring av praksisundervisning i distriktet”. Dette er et viktig tiltak da mange studenter i dag har store utgifter knyttet til spesielt reise og opphold under praksis. Dette kommer i tillegg til at praksisopphold ofte gjør det vanskelig for studentene å opprettholde deltidsjobb, som for mange er en helt nødvendig inntekt.

Kommisjonen anbefaler at de nye modellene utviklet gjennom HK-dirs Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene tas i bruk, og at man øker bruken av praksismodeller med gruppeundervisning og gruppeveiledning. Vi er positive til at det tas i bruk nye modeller for praksisundervisning så lenge studentene sikres god oppfølging, veiledning og utdanningskvalitet. Samtidig er det viktig at de lokale studentene selv involveres i utvikling, implementering og evaluering av nye praksismodeller. 

10.9 Samarbeid i utdanningene

Kommisjonen kommer med flere anbefalinger og tiltak for økt og bedre samarbeid i utdanningene. NSO støtter dette og mener det er viktig å prioritere. Kommisjonen anbefaler å gi kommunene økt formelt ansvar for undervisnings- og veiledningsoppgaver i forbindelse med praksisundervisning. Vi støtter dette, og håper regjeringen følger det opp ved å plikte kommunene til å stille med praksisplasser, slik som forespeilet i Hurdalsplattformen.

Videre anbefaler kommisjonen bruk av felles emner, felles kompetanseområder og felles tverrprofesjonell praksisundervisning for å styrke forutsetninger for samarbeid og oppgavedeling mellom profesjoner. Dette er viktig å prioritere, da vi mener at alle studenter i løpet av sin utdanning skal få møte oppgaver og metoder hvor man får erfaring i å jobbe tverrfaglig.

Vi støtter også det anbefalte tiltaket om å bruke kombinerte stillinger mellom utdanningssektoren og helse- og omsorgstjeneste i større grad. Dette vil kunne komme studentene, utdanningsinstitusjonene og tjeneste til gode, blant annet gjennom å bedre kvalitet og relevans i utdanningene. 

Annet

Ferdig utdannet helsepersonell betaler i dag et gebyr for å kunne søke om autorisasjon. NSO mener at høyere utdanning skal være gratis for alle, og at det også innebærer at det skal være gratis å kunne utøve yrket man har utdannet seg til. Vi ønsker derfor at gebyret for å søke om autorisasjon som helsepersonell fjernes.