Politisk dokument om klima (2019)

Vedtatt av NSOs sentralstyre 2. juni 2019.

Politisk dokument om klima

Grunnlovens § 112

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

1. Innledning

Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. FNs klimapanel konkluderer, sammen med forskningskonsensusen, at vi har mindre og mindre tid til å redde planeten fra klimaendringene som truer vår eksistens. Innen 2030 må verdens klimagassutslipp reduseres med 45 prosent, og innen 2050 må verden være klimanøytral, hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

Måten vi lever på i dag må endres drastisk. Dersom ikke alle bidrar til å nå klimamålene, har vi ingen fremtid å leve av. Klimaendringer slår skjevt ut, men den påvirker alle – også Norge. Vi lever i en verden hvor vi i for lang tid har unnlatt å handle. Men gjennom rask handling og forpliktelser kan vi fortsatt redde livsgrunnlaget vårt.

Norske studenter er en del av løsningen på klimakrisen. Vi som utdannes nå har løsningene som vil redde havene fra plastforsøpling; vi har kunnskapen som kan vri norsk petroleumsvirksomhet over til grønn energi og som kan sikre arbeidsplasser og velferdsstaten etter fossilalderen.

Studenter og akademia må bidra til et nullutslippssamfunn. Dette dokumentet vil bidra med en ikke uttømmende liste over hvordan universitets- og høgskolesektoren er en del av endringene som må til.

Norsk studentorganisasjon (NSO) anerkjenner klimakrisen.

2. Universitetene og høgskolenes ansvar

Kunnskap og teknologiutvikling har alltid hatt enorm effekt på samfunnet, både positivt og negativt. På den ene siden er det menneskelige fremskritt som har er skyld i den krisen vi nå står overfor. På den andre siden, er det teknologi som må redde klodens tilstand. Nøkkelen til klimautfordringene ligger i kunnskap. Akademia har et moralsk ansvar for å være i førersetet når det kommer til tiltak og produksjon av forskning, men også i form av opplyste og ansvarlige samfunnsborgere.

2.1 Utdanning

Utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å utdanne fremtidens samfunnsborgere. Dette må utdanningsprogrammene gjenspeile. Universiteter og høgskoler må gi studentene kunnskapen de trenger for å løse morgendagens og nåtidens problemer.

Høyere utdanningsinstitusjoner skal være rollemodeller for andre organisasjoner og for bedrifter ved å gå foran, ta klima og bærekraft inn i alle deler ved sitt virke, og vise samfunnet hvordan kunnskap kan brukes til å redusere klimafotavtrykket fra fellesskapet, men også fra enkeltmennesket. Dette må også være del av undervisningen, slik at studentene får ta del i det tverrfaglige arbeidet som er nødvendig for å løse klimakrisen.

2.2 Utveksling

Det skal fortsatt utveksles til hele verden. Akademia er avhengig av det internasjonale samarbeidet for å bli bedre, men vi må reise og samhandle bedre og mer miljøvennlig.

Institusjonene må oppfordre studenter til å velge klimavennlig transport når de reiser på utveksling. Dette utelukker derimot ikke utveksling til andre kontinenter. Det innebærer imidlertid at Erasmus+-samarbeidet blir viktigere, og at aktørene i Erasmus+ presser på for ytterligere utbedring av klimavennlige transportmuligheter.

• I utarbeidelse av utvekslingsavtaler må institusjonene ta hensyn til klimabelastningen ved reise til og fra studiestedet.

2.3 Et klimanøytralt akademia innen 2030

Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) er i dag kilde til store klimagassutslipp. I hovedsak knytter utslippene seg flyreiser, innkjøp og drift av bygningsmassen. Som kunnskapsinstitusjoner bør UH-sektoren ta inn over seg resultatene av egen forskning. Store utslippskutt i alle sektorer er nødvendige for å nå verdens klimamål. På NSOs landsmøte 2019 ble det vedtatt at UH-institusjonene skal bli klimanøytrale innen 2030[1]. Dette innebærer strenge krav til institusjonens virke.

• Institusjonenes klimapåvirkning må kartlegges og rapporteres etter GHG-protokollen, inkludert indirekte utslipp fra Scope 3[2].
• Det skal legges konkrete handlingsplaner for reduksjon av klimagassutslippene ved UH-institusjonene med mål om klimanøytralitet innen 2030.
• Institusjonene skal være miljøsertifisert etter anerkjente miljøsertifiseringsordninger som ISO14001-standarden[3].
• Flyreiser skal avgiftsbelegges etter utslippsnivå. Inntektene skal gå til et miljøfond ved institusjonene som skal finansiere tiltak for å redusere utslipp, for eksempel solcellepanel, oppkjøp av regnskogareal, planting av trær og videokonferanseutstyr.
• UH-sektoren skal stille så strenge krav til klimavennlighet ved innkjøp som mulig og innen 2025 stille krav om klimanøytralitet ved alle innkjøp.
• Dersom institusjonene forvalter penger i fond skal fondene være fossilfrie.
• I etiske retningslinjer og innkjøpsavtaler skal klima og bærekraft være den avgjørende faktoren.

Bygg:

• Alle nybygg skal møte nullutslippsstandarden og være miljøsertifiserte etter anerkjente sertifiseringsordninger som BREEAM-excellent standarden[4]. Ved rehabilitering skal det, så langt det lar seg gjøre, pusses opp til beste miljøstandard.
• UH-sektoren skal jobbe for å fremme biomangfold på campus ved å for eksempel redusere bruken av ugressmiddel, bygge insektshotell og drive bærekraftig klipping av plen.

3. Ansvarlig forskning

Norske forskere har, og skal ha, akademisk frihet. Dette betyr ikke at staten skal fortsette å belønne klimafiendtlig forskning.

En storstilt satsing på grønn forskning er avgjørende dersom verden skal nå sine klimamål. I tillegg bør også forskningsmidlene som i dag går til petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser omprioriteres. Petroleumsforskning binder opp ressurser og kompetanse som kunne bidratt til forskning på klimavennlig virksomhet, eller i det minste mindre klimafiendtlig. Videre øker petroleumsforskning fossile energikilders konkurransekraft i en tid der fornybar energi må utkonkurrere fossil energi så raskt som mulig.

Til sist har Norge et moralsk ansvar. Vi har tjent oss rike på olje- og gassindustrien, nå må vi bruke ressursene og kompetansen vår til å realisere det grønne skiftet.

NSO mener at:

• Norges forskningsråd sine tildelinger og øvrig statlig forskningsfinansiering må ta hensyn til gjeldende klimaforpliktelser som FNs Bærekraftsmål og 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
• SkatteFUNN-ordningen må omstilles for at næringslivet stimuleres til å finansiere mest mulig klimavennlig forskning.
• Petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser må ikke omfattes av SkatteFUNN-ordningen.
• UH-sektoren bør ikke inngå avtaler med olje- og gasselskaper som innebærer finansiering av petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser.

4. Studentsamskipnadenes ansvar

Studentsamskipnadene er kilde til store klimagassutslipp. Dette knytter seg i hovedsak til innkjøp, drift av bygg, tjenester og studentboliger. Mange studentsamskipnader gjør mye for å bidra til en mer bærekraftig virksomhet, men det er store sprik i tilbud og i hvor stor grad studentsamskipnadene prioriterer bærekraft. I avtaler og stor-innkjøp skal bærekraft være en betydelig faktor, og klima skal være den avgjørende. Studentsamskipnadene må også tenke bærekraft i all virksomhet og bør være miljøsertifisert etter ISO14001.

4.1 Mat- og kantinetilbud

Det er viktig at studentsamskipnadene stiller med bærekraftig mat. Studentsamskipnaden må tilby et fullgodt vegetartilbud og alternativer for lavutslippsmat. Det må lønne seg å velge bærekraftige alternativer.

Hvert år kastes 355 000 tonn mat i Norge[5]. Studentsamskipnadene må ha et godt system for hvordan vi kan forhindre matsvinn. Det må utarbeides en konkret handlingsplan, og det må tilrettelegges, først og fremst, digitalt for at studentsamskipnadene enkelt kan dele gode erfaringer med hverandre.

• Kantine-, mat- og kiosktilbud fra studentsamskipnadene skal ha bærekraftige produkter og menyer til en lavere pris enn alternativer som ikke er det.
• Studentsamskipnadene må forhindre matsvinn.

4.2 Bygg og studentboliger

Alle nybygg må bygges i henhold til miljøsertifiseringer som BREEAM-excellent. Byggene må også pusses opp miljøvennlig, så langt det lar seg gjøre. Ved etablering av nybygg skal miljøvennlig materiale brukes.

Der det er mulig skal det også plantes og arbeides for å bidra til et rikere dyre-, insekts- og planteliv. Når prosjektering, utvelgelse og planlegging skjer ved bygg og studentboliger, skal konsekvenser på naturen og miljøet veie meget tungt.

• Alle studentboliger skal bygges med klimavennlige materialer og møte anerkjente miljøsertifiseringsstandarder.
• Det utarbeides en god ordning for deling av erfaringer slik at studentsamskipnadene enkelt kan ta inspirasjon fra hverandre.
• Konsekvenser på miljøet skal være en tungtveiende faktor i prosjektering av nye bygg.
• Regjeringen må justere finansieringsordningen for studentboliger slik at høyere investeringskostnader ved miljøvennlig konstruksjon tas hensyn til i både kostnadsrammen og tilskuddet.
• Klima- og miljøtiltak skal vektlegges ved tildeling av tilskudd til studentboliger.

5. Norges ansvar

Norge har, sammen med majoriteten av verdens land, skrevet under på FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen. Disse avtalene er ikke juridisk bindende, men vi er avhengige av å innfri dem for å kunne redde planeten. Derfor er det så viktig at staten hegner om disse forpliktelsene og jobber for at de innfris både nasjonalt og globalt. Norge skal være en aktiv deltager i den internasjonale dugnaden for at vi skal nå 1,5-gradersmålet.

5.1 Grønne anskaffelser

Årlig kjøper staten varer og tjenester for ca. 500 milliarder kroner, ca. 15 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I en rapport fra 2018 anslo Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Miljødirektoratet at å stille grønne krav til innkjøpsavtaler i staten kan redusere klimagassutslipp med 70 prosent[6]. Med andre ord et klimatiltak som monner. Staten har også stor forbrukermakt, og bør derfor stille så strenge miljøkrav som mulig ved offentlige anskaffelser.

Staten må også stille med rådgivningskompetanse for private bedrifter om hvordan driften kan gjøres mer klimavennlig. Det er ikke nødvendigvis et mål at alle bedrifter skal miljøsertifiseres, men alle skal få hjelp til å gjøre en innsats.

• Staten skal stille så strenge miljøkrav ved offentlige anskaffelser som mulig, og innen 2025 stille krav om klimanøytralitet ved alle anskaffelser der det lar seg gjøre.

5.2 Infrastruktur

Studenter må ofte flytte på seg for å studere. På grunn av mangel på gode alternativer velger mange å benytte fly over annen mer klimavennlig transport. Norge må satse mer på jernbane, både når det gjelder kapasitet, hastighet og jernbanenettet. Det må bli bedre togforbindelse til Europa og staten må legge til rette for at tog er et rimelig og effektivt alternativ til fly.

For å snu forbrukervaner burde prisnivået på klimaskadelige transportmidler være høyt. Ved høye priser og CO₂-avgifter på høyutslippstransportmidler, kan klimavennlig transport subsidieres på overskuddet.

• Norge må omlegge energisektoren til å satse mer på klimavennlige løsninger.
• Norge må legge til rette for en bærekraftig økonomi der produktivitet måles mot karbonfotavtrykket produksjonen medfører i alle avveininger.
• Det må innføres CO₂-avgifter på flyreiser og plast. Midlene skal settes i et miljøfond øremerket omlegging og nødvendige investeringer for et bærekraftig samfunn.
• Miljørådgivning- og sertifisering til enkeltpersoner og bedrifter burde være en statlig oppgave i takt med større krav.
• Norge må investere i klimavennlig infrastruktur, for eksempel ved å oppgradere jernbanenettverket slik at det kan støtte høyhastighetstog, godstrafikk og flere avganger for lokaltrafikk på flere strekninger.

[1] UH-sektoren må ta sitt klimaansvar”, vedtatt på NSOs landsmøte 9 https://www.student.no/content/uploads/2019/04/Resolusjon-UH-sektoren-m%C3%A5-ta-sitt-klimaansvar.pdf

[2] GHG-protokollen er den mest brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp i verden.  Denne deler utslipp i tre «scopes», hvor Scope 1 er direkte utslipp, Scope 2 er indirekte utslipp fra energiforbruk og Scope 3 er alle andre indirekte utslipp. Scope 3 er frivillig å rapportere om, men gir mulighet til å kartlegge og redusere utslipp fra leverandører.

[3] ISO14001 og Miljøfyrtårn er de mest brukte ordningene i Norge for miljøsertifisering av virksomhet. Miljøsertifisering forutsetter målrettet arbeid for å redusere virksomhetens utslipp og tilbyr styringsverktøy for dette.

[4] BREEAM er en standard for miljøsertifisering av bygg som måler byggenes klimavennlighet på en rekke parametre herunder utslipp, vannbruk, byggemateriale, avfallshåndtering, økologi m.fl.

[5] Fremtiden i våre hender: https://www.framtiden.no/201612137082/aktuelt/mat/norsk-matsvinn-kan-mette-800.000-mennesker.html

[6] Teknisk Ukeblad https://www.tu.no/artikler/gronnere-innkjop-i-det-offentlige-kan-redusere-klimagassutslipp-med-70-prosent/430992