Rettferdig behandling i fuskesaker (vedtatt av LM14)

En student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i et år for å ha brukt to avsnitt fra sin tidligere oppgave på eksamen. Med endringen i UH-loven er det nå åpnet opp for at hun kunne blitt utestengt i opptil to år. Forholdsmessighetsprinsippet sier at det skal være et rimelig forhold mellom straffen, gjerningspersonens skyld, og grovheten av den begåtte handlingen. Dette må også gjelde i fuskesaker. I dag blir studenter uforholdsmessig strengt straffet i fuskesaker. Det er urimelig, urettferdig, og har store personlige konsekvenser for studentene som blir straffet. Denne behandlingen av studenter kan vi ikke tillate.

Studenter skal ikke utestenges for små feil, som å ha glemt anførselstegn. Vedtak om utestengelse skal kun brukes unntaksvis, og kun i de aller groveste tilfellene. Førstegangsfusk bør normalt sett ikke føre til utestengelse. Studenter må sikres et sterkere rettsvern. De har i dag rett på fri rettshjelp i saker hvor de er mistenkt for fusk og risikerer utestengelse. Universiteter og høyskoler må oppfylle veiledningsplikten ved å gi anklagde studenter informasjon om retten til fri rettshjelp.

Studenter flest ønsker ikke å fuske, men mange studenter frykter å bli tatt for uforsettlig fusk fordi de har gjort mindre feil eller ikke var godt nok kjent med regelverket. At studenter har tilgang på et plagiatverktøy vil bidra i å trygge studentene og unngå feil og uhell som ikke er ment som fusk.

Gjenbruk av eget arbeid, ofte kalt ”selvplagiering”, burde ikke straffes. Definisjonen av plagiering er at en utgir andre forfatteres arbeid som eget. Dette er åpenbart ikke tilfellet ved gjenbruk av eget arbeid. Å bli straffet for gjenbruk av eget arbeid er som å bli kasta i fengsel for å stjele sin egen tannbørste.

Norsk studentorganisasjon mener at:

• Vedtak om utestengelse for fusk skal kun brukes unntaksvis, og kun i de aller groveste tilfellene. Maksimal periode studenten kan utestenges er ett år.
• Studenter skal ikke utestenges i fuskesaker før endelig vedtak er fattet.
• Universiteter og høyskoler må oppfylle veiledningsplikten ved å gi anklagde studenter informasjon om retten til fri rettshjelp.
• Alle norske utdanningsinstitusjoner skal tilgjengeliggjøre et verktøy for plagiatkontroll for sine studenter. Verktøyet skal være tilgjengelig i forkant av, underveis i og i etterkant av en vurderingssituasjon.
• Begrepet selvplagiat skal erstattes med gjenbruk av eget arbeid i diskusjoner på institusjonene og i samfunnsdebatten.
• Gjenbruk av eget arbeid skal ikke straffes. Selve gjenbruket skal ikke påvirke sensuren, arbeidet skal vurderes ut fra faglig kvalitet.
• Universitets- og høyskolesektoren må samkjøre regelverk for fusk og vurdering for å sikre forutsigbarhet.