Du er her: Student.no > Revidering av UH-loven > NSOs kommentarer – Oversikt

NSOs kommentarer – Oversikt

Her kommer en oversikt over NSOs kommentarer til forslagene fra utvalget som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven. Oversikten oppdateres kontinuerlig. Oversikten vil ikke dekke alle forslag fra Aune-utvalget, men de forslagene vi mener det er mest relevant å svare på.

Kapittel 8 – Myndighetenes styring av universiteter og høgskoler

Utvalget foreslår: 

  • Utvalgets flertall, bestående av medlemmene Dahl Andersen, Bergstrøm, Jørgensen, Hessen, Riekeles, Steinveg og Søvig mener at gradsforskriften bidrar til en nasjonal styring av sentrale utdanninger og hindrer uhensiktsmessig konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner.
  • Utvalgets mindretall, bestående av utvalgsleder Aune og medlemmene Bragdø-Ellenes og Mælen, peker på at gradsforskriften har sin opprinnelse før Kvalitetsreformen i høyere utdanning og innskrenker institusjonenes autonomi

NSOs politikk på området: Politisk plattform om organisering av universitets- og høgskolesektoren

Kommentar: NSO er enige med flertallet, om å beholde gradsforskriften slik den er i dag. Vi har det siste tiåret sett at sektoren ikke klarer å ha arbeidsfordeling seg imellom. Vi trenger derfor en styring som sørger for at vi ikke smører ressurser tynt utover. Det er derfor nødvendig med avgrensninger rundt hvem som får drive med hva.

Kapittel 11 – Formål

Utvalget foreslår: Utvalget mener at universiteter og høyskoler skal spille en sentral rolle i å oppfylle FNs bærekraftsmål. Utvalget foreslår derfor at den nye formålsparagrafen tar bærekraftsmålene opp i seg ved at den stiller forventninger til sektoren om å bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.

NSOs politikk på området: Politisk dokument om klima

Kommentar: NSO roser utvalget for at de har foreslått å ta med bærekraft inn i formålsparagrafen til Universitetene og høyskolene. Høyere utdanningsinstitusjoner har en sentral rolle i at samfunnet skal klare å nå FNs bærekraftsmål, og vi mener det derfor er betimelig å ha bærekraft inn i formålsparagrafen.

Kapittel 14 – Norsk som fagspråk

Utvalget foreslår: Rett til å få eksamensoppgave på den målformen studentene ønsker.

NSOs politikk på området: Resolusjon om norsk fagspråk, høyringssvar til ny, heilskapleg språklov

Kommentar: NSO er positive til forslaget for utvalget, og at retten til å velge målform på eksamen utvides til å gjelde også de private institusjonene.

Kapittel 17 – Opptak

Utvalget foreslår: 

  • Reglene i lov og forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning videreføres.
  • Enkelte av bestemmelsene som i dag fremgår av opptaksforskriften foreslås nå lovfestet.
  • Bestemmelsen om dispensasjonsvurdering for søkere uten generell studiekompetanse som i dag er hjemlet i opptaksforskriften § 3-2 foreslås videreført i loven med den endring at denne vurderingen ikke begrenses til søkere under 25 år slik dagens bestemmelse gjør.
  • Bestemmelsen om tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn som i dag følger av opptaksforskriften § 7-9, foreslås ikke videreført.
  • Bestemmelsen om særskilt vurdering av søkere med generell studiekompetanse som i dag følger av opptaksforskriften § 7-13, forslås ikke videreført.
  • Departementet bør i samarbeid med utdanningsinstitusjonene vurdere om generell studiekompetanse gjør en søker tilstrekkelig forberedt.

NSOs politikk på området: Utdanningspolitisk plattform, likestillings-, inkluderings-, og mangfoldpolitisk plattform

Kommentar: 

  • Tilleggspoeng: NSO er helt enig med utvalgsmedlem Bergstrøm som skriver det er alvorlig hvis skjevheter i kjønnsfordelingen i høyere utdanning vedvarer. Det er mange tiltak som kan settes i gang for å forbedre kjønnsbalansen på et studium. Det går på trivsel, holdninger og fremstilling av studie, rekruttering til studiet med flere. Likevel har det i dag vært viktig å kunne bruke tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn når de andre tiltakene ikke nytter. Et mer mangfoldig studium tror vi også mer attraktivt å søke på for det underrepresenterte kjønn. Utvalget tror muligens at kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning kan være i strid med EU-retten. Det holder ikke å tro at noe muligens er i strid. Dette må undersøkes nærmere av departementet og regjeringen. Hvis kjønnspoeng skal fjernes er det viktig å sikre et nytt instrument som kan bidra til å balansere kjønnsfordelingen.
  • Særskilt vurdering: I videregående skole har alle elever rett på individuell tilrettelegging, likevel vet vi at det ikke alltid er tilfellet. Utvalget skriver at hvis eleven mener hun eller han har fått mangelfull tilrettelegging som ikke samsvarer med gjeldende regelverk i opplæringsloven kan de klage til den videregående skolen. Problemet blir da: hva skal eleven gjøre med en eventuell bekreftelse fra den videregående skolen hvis det ikke er mulig å søke om særskilt opptak i høyere utdanning. Denne bekreftelsen er nettopp grunnlaget i en særskilt vurdering. Ved å fjerne denne bestemmelsen i lovverket vil ikke elever som ikke har fått tilrettelegging i videregående skole, og som har svekkede karakterer på bakgrunn av dette stille likt som andre kandidater som søker seg til høyere utdanning.
  • Opptak: Vi er positive til at utvalget viderefører både regelverket slik det er i dag, flytter deler av reguleringene fra opptaksforskriften til loven og at de beholder generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning. Anbefalingen deres derimot om å vurdere om generell studiekompetanse gjør en søker tilstrekkelig forberedt stiller vi oss veldig spørrende til. I utvalgets argumentasjon går de veldig snevert inn i problemstillingen. Her kobler de forberedelser fra videregående skole til frafall i høyere utdanning. Det i seg selv er en kobling, men det er en av mange. Utvalget har kun fokusert på karakterer i videregående skole og hvordan det påvirker frafall og gjennomstrømning. Her mangler det så og si alle aspektene som kommer i høyere utdanning. Det holder heller ikke å kun se på generell studiekompetanse som opptakskriterium. Da er det også viktig å se på innholdet i videregående skole, spesielt om studieforberedende faktisk er forberedende til studier.

Kapittel 18 – Gratisprinsippet

Utvalget foreslår: At dagens lovbestemmelse om gratisprinsippet videreføres.

NSOs politikk på området: Prinsipprogram 

Kommentar: NSO er fornøyde med at utvalget foreslår å videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning. Det er viktig at utdannelse fortsatt er en samfunnsinvestering. Gratisprinsippet er vedtatt i NSOs prinsipprogram og en av de viktigste prinsippene som vi mener må bestå innenfor høyere utdanning. Det blir viktig at regjeringen tar med seg dette i arbeidet med stortingsmeldingen Lære hele livet. Da gratisprinsippet blir sterkt utfordret i debatter om etter- og videreutdanning.

Kapittel 19 – Læringsmiljø 

Utvalget foreslår: 

  • Et eget kapittel i loven om læringsmiljø for å synliggjøre viktigheten av at studentene skal ha et godt læringsmiljø og andre lovbestemte rettigheter for studentene.
  • En modernisering av begrepet læringsmiljø
  • Lovfesting av et forbud mot gjengjeldelse når studenter varsler om kritikkverdige forhold
  • Plikten til å ha et læringsmiljøutvalg med en 50-50 fordeling mellom studentene og institusjonen videreføres
  • Studentsamskipnadenes observatørstatus i LMUene lovfestes
  • Tilretteleggingsbestemmelsen i §4-3 videreføres slik at kravet om tilrettelegging gjelder både studenter med utfordringer av varig/alvorlig art og de med midlertidige utfordringer
  • Bestemmelsen om studentombud videreføres med enkelte justeringer. Utvalget foreslår at studentombudets mandat fastsettes i loven, og at institusjonenes og departementets hjemmel til å gi forskrifter om studentombudet tas ut.
  • En rett til mentorordning for studentene lovfestes ikke.

NSOs politikk på området: Utdanningspolitisk plattform, politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø, utredning av lovverket for studenters læringsmiljø 

Kommentar: 

  • NSO er veldig fornøyde med at utvalget ønsker å legge inn bestemmelsene om studenters læringsmiljø i et eget kapittel. NSO er enige med utvalget at dette er med på å synliggjøre viktigheten av at studentene skal ha et godt læringsmiljø.
  • NSO er også glade for at utvalget er enige med oss i at dagens definisjon av læringsmiljøbegrepet er utdatert. Samtidig skulle vi gjerne sett at selve lovteksten også inneholdt gode forklaringer på hva som ligger i de ulike aspektene av læringsmiljøbegrepet, sammen med tydelige krav til disse. Vi er nødt til å sikre at studentene kjenner til hva de har krav på, og ikke trenger å gå gjennom forarbeidene for å finne ut av dette.
  • Vi er fornøyde med at utvalget har valgt å videreføre ordningen med læringsmiljøutvalg (LMU). Likevel ser vi at utvalget har valgt å ikke tydeliggjøre LMU-enes rolle eller organisering. NSO mener at LMU-enes myndighet og mandat skal ha et spesifisert minstekrav. I tillegg mener vi at LMU skal kunne innstille direkte til styret i saker som angår deres ansvarsområde, og jevnlig rapportere til styret om status for læringsmiljøet. NSO er positive til at studentsamskipnadenes observatørstatus lovfestes.
  • NSO er fornøyde med at tilretteleggingsbestemmelsen videreføres, og at den utvides til å også inkludere Svalbard.
  • NSO er fornøyde med at studentombudenes mandat skal lovfestes, og ikke utdypes i forskrift av institusjonene eller departementet. Dette sikrer studentombudets uavhengighet. NSO mener også at lovteksten burde inkludert at studentombudet selv skal kunne melde saker til styret og andre relevante myndigheter.
  • NSO er skuffet over at utvalget har bestemt å ikke lovfeste en rett til mentorordning. NSO mener at alle studenter ved studiestart skal få tildelt en faglig mentor som skal bistå med faglig oppfølging, veiledning og rådgivning i studentens videre progresjon og faglige veivalg.
  • Generelt skulle NSO også gjerne sett at utvalget i sitt lovforslag inkluderte verneombud for studentene og et krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et varslingssystem for avvik.

Kapittel 20 – Studentrepresentasjon 

Utvalget foreslår: 

  • Kravet om at valg til studentorgan skal avholdes ved urnevalg fjernes.
  • Utdanningsinstitusjonene får en lovbestemt plikt til å stille lokaler vederlagsfritt til rådighet for studentarbeid.
  • Studenters rett til å bli hørt styrkes og presiseres, ved å innføre et krav om at institusjonene må sende saker som berører studentinteresser på høring til studentorganene så god tid i forveien at de har mulighet til å behandle og uttale seg om dem.
  • Ordlyden i gjeldende lov § 4-1 tredje ledd om at omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale endres til «det skal være dialog om omfanget av tilretteleggingen mellom institusjonen og det øverste studentorganet, og tiltakene skal fremgå av et skriftlig dokument utformet av institusjonen».
  • Å videreføre 20 % studentrepresentasjon i organ som tildeles beslutningsmyndighet.

NSOs politikk på området: Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren 

Kommentar: 

  • Urnevalg: NSOs anser i dag punktet om urnevalg til å handle om at valget skal gjennomføres ved allment valg blant institusjonens studenter, og at “urne” som sådan ikke må innebære at det er en fysisk urne. Vi har ikke opplevd det som problematisk at et urnevalg gjennomføres som et digitalt valg. Ved å kun si “valg” er det ingen plikt gjennom loven til at valg til det øverste studentorganet skal skje ved allmenne valg blant alle studenter. Her mener vi loven bør si at det skal gjennomføre valg hvor alle studenter har stemmerett så lenge ikke det øverste studentorganet selv enstemmig bestemmer noe annet.
  • Stille lokaler til rådighet: NSO er enige med forslaget. Vi skulle dog sett at de gikk lengre på utstyr og lignende. Avtale/dialog på punktet under burde også inkludere avklaringer om hva av driften av studentorganet som minimum skal finansieres av institusjonen. I forskrift om studentsamskipnader er det regulert at institusjonene skal stille egnede lokaler med nødvendig basisutstyr. Vi skulle gjerne sett at man også her hadde tatt med krav om nødvendig basisutstyr.
  • Krav om at institusjonene må sende saker på høring til studentorganene: NSO mener denne formuleringen i realiteten innskrenker studentenes muligheter til medvirkning og til å bli hørt. NSO vurderer dette forslaget dit hen at institusjonene nå kun vil være nødt til å sende saker på høring, og at studentorganene dermed kun blir en høringsinstans. NSO foretrekker her dagens lovtekst hvor studentene har rett til å bli hørt. Vi mener det å ha rett til å bli hørt innebærer å få være en del av prosessene, ikke bare retten til å få komme med innspill til saker når de er ferdigbehandlet. Vi mener det er viktig at studentene har mulighet til å delta i alle ledd i prosessen ved de saker som pågår ved institusjonene. Dette vil for eksempel kunne innebære å være medlem av arbeidsgrupper, delta på seminarer, og lignende underveis i arbeidet. Med utvalgets forslag vil det være mulig for institusjonen å stenge studentene ute fra prosessen med unnskyldningen om at forslag kommer til å bli sendt på høring. NSO vil derfor heller beholde dagens formulering i loven. En mulig endring i loven hadde vært å legge til at studentene skal bli hørt i alle deler av prosessen når det gjelder saker som angår studentene.
  • Endre fra avtale mellom institusjonen og det øverste studentdemokratiet til dialog: Utvalget viser til at en avtale her er misvisende siden studentdemokratiet ikke kan pålegge institusjonen noe. Dette er merkelig siden det gjennom forskrift om studentsamskipnader er pålagt at det skal inngås fri-stasjonsavtale mellom institusjonen og studentsamskipnaden. Altså kan institusjonen pålegges gjennom forskrift å inngå avtale med studentsamskipnadene. Når institusjonen gjennom den forskriften pålegges å inngå en avtale med studentsamskipnader så må det også være mulig å pålegge institusjonen å ha en avtale med studentdemokratiet. Her mener NSO at ordlyden om avtale mellom studentsamskipnadene og institusjonene også kan brukes om avtale mellom institusjonen og det øverste studentorganet.

Kapittel 21 – Undervisning, vurdering, sensur, klage på eksamen og utstedelse av vitnemål

Underkapittel/tema: 21.5 – Sensur (Obligatorisk begrunnelse, begrunnelse for karakterfastsettelsen, krav om to sensorer ved eksamen, karakterskala, klagerett på muntlig eksamen, sensurfrist)

Utvalget foreslår: 

  • Obligatorisk begrunnelse: Utvalget mener at et krav om obligatorisk begrunnelse vil føre til at det brukes tid og ressurser på å utforme begrunnelse også i tilfeller der studenten ikke ser det som nødvendig å be om karakterbegrunnelse. Flertallet, bestående av alle medlemmer bortsett fra Bergstrøm, mener dette ikke er riktig prioritering av ressurser. Flertallet mener at for eksempel en gjennomgang i plenum kan ha like god læringseffekt som en skriftlig begrunnelse. Flertallet i utvalget foreslår derfor å videreføre dagens ordning ved at det først er når studenten ber om det at sensor skal begrunne karakteren.
  • Begrunnelse for karakterfastsettelsen: Utvalget mener også at det fortsatt skal være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å bestemme om sensoren skal gi muntlig eller skriftlig.
  • Krav om to sensorer ved eksamen: Utvalget mener at å gjeninnføre kravet om to sensorer ved gjennomføring og vurdering av eksamen kan bedre studentenes rettssikkerhet ved sensur. Krav om to sensorer innebærer av alle skriftlige eksamener hvor det brukes en gradert karakterskala utover bestått/ikke-bestått, vurderes av to sensorer som sammen fastsetter eksamenskarakteren basert på studentens prestasjon. Det er også krav om to sensorer ved selvstendig arbeid i forbindelse med både lavere og høyere grad uavhengig av vurderingsuttrykket, samt ved bedømmelse av muntlig eller utøvende eksamen, eller vurderinger av praksisstudier. Minst én av sensorene skal være ekstern.
  • Karakterskala: Utvalget foreslår videre å innføre en ny karakterskala med vurderingsuttrykket utmerket – bestått – ikke bestått, som kommer i tillegg til A-F skalaen og bestått/ikke bestått.
  • Klagerett på muntlig eksamen: Utvalget foreslår å ikke innføre en plikt til å tilrettelegge for filming av muntlig eller utøvende eksamen. Utvalgsmedlem Bergstrøm har en merknad om at problemstillingen bør jobbes videre med.
  • Sensurfrist: Utvalget foreslår å endre sensurfristen fra 21 dager i dagens lov til 15 virkedager.

NSOs politikk på området: Utdanningspolitisk plattform, høring om endringer i universitets- og høgskoleloven (1.12.17)

Kommentar: 

  • Obligatorisk begrunnelse: En bokstavkarakter sier lite om hva du som student har gjort bra eller dårlig, og gir studenter et dårlig utgangspunkt for å forbedre seg ved senere sluttvurderinger. Vi er derfor enige med utvalgsmedlem Bergstrøms merknad om at automatisk obligatorisk begrunnelse bør lovfestes.
  • Begrunnelse for karakterfastsettelsen: NSO mener at det kan svekke rettssikkerheten til studenter dersom institusjoner velger å gi alle begrunnelser muntlig. Regjeringen har tidligere argumentert med kostnadsbesparing når det kommer til muntlig begrunnelse, derfor er vi bekymret for at ved å bevare loven slik den er i dag, gjør at muntlig begrunnelse blir hovedregelen, fremfor unntaket.
  • Krav om to sensorer ved eksamen: NSO synes det er veldig flott at utvalget foreslår at det skal være to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved alle eksamener hvor vurderingsuttrykket er gradert, og at dette også skal gjelde ved lavere grad. NSO mener det er svært viktig for studentene å vite at oppgaven har fått en rettferdig og nøye faglig vurdering. Kravet om to sensorer er et viktig tiltak for å styrke studentenes rettssikkerhet.
  • Karakterskala: NSO mener det er veldig lite hensiktsmessig å innføre enda en vurderingsskala, slik utvalget foreslår med å legge til nivået “utmerket – bestått – ikke bestått”. Bestått/ikke bestått bør være et alternativ til karakterskalaen A-F, for å ha et alternativ til vurderinger hvor det er viktig å vise til at et minstemål av kompetanse er nådd. Ved å legge til enda et nivå gjennom “utmerket”, ender vi derimot opp med en ny karakterskala. NSO stiller seg spørrende til hvordan man skal skille mellom en “gradert bestått” fra en “godkjennings-bestått”. Hva er da bestått, hvis bestått kan bety to forskjellige ting?
  • Klagerett på muntlig eksamen: I dag er det ikke mulig å klage på muntlig eksamen, da det mangler rom for å ettergå en muntlig eksamensprestasjon. Dette mener NSO er svært uheldig for studentenes rettsvern. Ved å innføre filming av muntlige eksamensprestasjoner vil også muntlig eksamen bli etterprøvbar, noe som vil gi studentene økt rettssikkerhet. NSO støtter derfor utvalgsmedlem Bergstrøms merknad i at det er viktig at arbeidet med problemstillingen fortsetter, og at dette er noe departementet følger opp.
  • Sensurfrist: NSO stiller seg positive til endringen utvalget foreslår. For NSO er det først og fremst viktig at fristene ikke stiller studentene i en uheldig situasjon med tanke på progresjon, og at fristene overholdes.

Underkapittel/tema: 21.6 – Klage på eksamen (Blind sensur, ny sensur ved avvikende karakterer, individuell klagerett på gruppeeksamen)

Utvalget foreslår: 

  • Blind sensur: Utvalget foreslår at klage over karakterfastsettelsen følger forvaltningslovens alminnelige regler om klage og at bestemmelsen om såkalt blind sensur i dagens §5-3 fjerde ledd oppheves.
  • Ny sensur ved avvikende karakterer: Utvalget foreslår å ikke videreføre kravet om at der hvor det foreligger et vesentlig karakteravvik, som gjør at institusjonene må foreta en ny vurdering. Utvalget mener at åpen sensur vil avhjelpe dette slik at det ikke resulterer i et så stort avvik mellom sensurene.
  • Individuell klagerett på gruppeeksamen: Utvalget mener at individuell klagerett på gruppeeksamen bør videreføres.

NSOs politikk på området: Utdanningspolitisk plattform, høring om endringer i universitets- og høgskoleloven (1.12.17)

Kommentar: 

  • Blind sensur: Det skal være studentens faglige prestasjon som skal være gjenstand for vurdering. Dette gjelder også om en student velger å klage. Vi trenger et lovverk som forhindrer at det kan oppstå et lojalitetsspørsmål mellom sensorene som behandler klagen og førstegangssensorene. Blind omsensur sikrer en nøytral vurdering.
  • Ny sensur ved avvikende karakterer: En student skal ikke oppleve å gå fra B til stryk. Når en karakter viker med to karakterer eller mer mellom førstegangssensur og omsensur viser det til at noe feil må ha skjedd et sted i vurderingsprosessen. NSO er derfor uenige i utvalgets forslag om å ikke videreføre bestemmelsen om ny vurdering ved avvikende karakterer.
  • Individuell klagerett på gruppeeksamen: NSO stiller seg positive til utvalgets vurdering om å videreføre individuell klagerett på gruppeeksamen. Retten til å ikke klage er like viktig som retten til å klage. Det er risiko knyttet til å klage på eksamen, da dette både kan både resultere i både bedre og dårligere karakter. Det skal ikke ha konsekvenser for hele gruppen at ett gruppemedlem ønsker å klage, og et gruppemedlem skal ikke heller ikke føle seg presset til å la være å klage.

Underkapittel/tema: 21.7 – Utstedelse av vitnemål 

Utvalget foreslår: Flertallet i utvalget foreslår at eventuelle gjentak av eksamener/prøver skal fremgå av vitnemålet.

Kommentar: NSO er svært kritiske til flertallets forslag om at det gjentak av eksamen skal fremgå av vitnemålet. Vi er enige i mindretallet, bestående av utvalgsmedlem Bergstrøm, og hennes vurdering om at oppføring av gjentak vitnemålet vil kunne ha konsekvenser for studentens møte med arbeidslivet. Studentmassen er svært heterogen, som gjør at det er mange ulike grunner til at en student kan oppleve et behov for å ta opp en eksamen både en eller to ganger. Muligheten for gjentak av eksamen er der i dag nettopp fordi det skal være rom for forbedring og nye forsøk.

Kapittel 22 – Fusk, falskt vitnemål og uredelig opptreden

Utvalget foreslår: 

  • Et nytt første ledd i bestemmelsen om forstyrrende opptreden, som gir adgang til å bortvise studenter eller personer som forstyrrer undervisningen, men der den forstyrrende adferden av en mildere karakter enn den som rammes av gjeldende lov § 4-8.
  • Vedtak om utestenging skal treffes ved simpelt flertall, ikke to tredjedels flertall.
  • «Styret» får vedtaksmyndighet til å beslutte utestengning.

Kommentar: NSO har forståelse for utvalgets vurdering om at adgangen til utestengelse har vært uklar i gjeldene lov. Det er likevel viktig for oss å presisere at her er det en hårfin balanse mellom studentens rettigheter og at institusjonen skal kunne ha muligheten til å kunne bortvise studenter. Det vil kunne oppstå situasjoner der det er nødvendig å utestenge en student, spesielt for å også ivareta de andre studentene.

Kapittel 23 – Politiattest og skikkethet

Utvalget foreslår: 

  • Å endre ordlyden i dagens §4-9 første ledd, slik at politiattest kan kreves ved opptak og underveis i studiet.
  • Krav om skikkethetsvurdering innføres for etter- og videreutdanninger knyttet til grunnutdanningene som er listet opp i §1 i skikkethetsforskriften.
  • Utvalget foreslår også å videreføre muligheten til være anonym i varsler frem til saken eventuelt skal behandles for Skikkethetsnemnda

NSOs politikk på området: Politisk dokument om skikkethet i høyere utdanning

Kommentar: NSO er positive til disse forslagene fra utvalget. NSO mener studenter skal kunne sende anonyme tvilsmeldinger frem til saken eventuelt behandles i nemnd. Utvalget trekker selv opp bekymringen om at det kan mange som velger å ikke varsle om medstudenters skikkethet hvis de må oppgi sin identitet i en tvilsmelding. Skikkethetsvurdering er for yrker hvor man skal jobbe med utsatte grupper, som barn og syke. Vi har ikke råd til å miste reelle tvilsmeldinger på grunn av medstudenters frykt for ubehag eller represalier. Det er derfor viktig at medstudenter ved varsling om skikkethet kan være anonyme frem til det blir en sak for Skikkethetsnemda.

Kapittel 27 – Styret og den daglige ledelsen 

Utvalget foreslår: 

Utvalget er delt i spørsmålet om styringsmodell

  • Flertallet: Statlige universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder. Institusjonene bestemmer selv om rektor skal ansettes eller velges.
  • Mindretallet: Dagens bestemmelser om at statlige universiteter og høyskoler selv kan bestemme om de skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor eller valgt rektor som styrets leder videreføres.
  • Flertallet: Institusjonene oppnevner selv to av de eksterne styremedlemmene og departementet oppnevner de andre to eksterne styremedlemmene, inkludert styreleder.
  • Mindretallet: Departementet oppnevner alle de eksterne styremedlemmene.

NSOs politikk på området: Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren

Kommentar: NSO mener at institusjonene skal få velge modell selv, både når det gjelder valgt eller tilsatt rektor og hvorvidt rektor er styreleder eller om man har ekstern styreleder. Flertallets forslag er i strid med dette. NSO er enige med mindretallet. Årsaken til at institusjonen skal få velge dette selv er for at de skal ha selvbestemmelse til å velge den modellen som passer best ut fra institusjonens særpreg (som faglig profil, organisering osv.). Det er også viktig at beslutninger om styring av institusjonen tas av institusjonen selv. Beslutninger om styremodell skal tas av institusjonen selv fordi det er de som vet best hva som passer for akkurat den institusjonen. I tillegg har universiteter og høyskoler en spesiell samfunnsrolle som kritiske stemmer i samfunnsdebatten og i å utfordre etablerte sannheter. I denne rollen er institusjonenes selvbestemmelse viktig.

Kapittel 28 – Ansettelser

Utvalgets forslag: 

  • Bestemmelsen om ansettelsesprosedyrer endres, slik at institusjonen ved ansettelse i undervisnings- og forskerstilling skal gjennomføre intervju, prøveforelesninger eller andre prøver med søkeren, med mindre det er åpenbart unødvendig.
  • Det skal ikke være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor.
  • Den høye andelen midlertidig ansatte i sektoren indikerer imidlertid at institusjonene ansetter i midlertidige stillinger utover det som er nødvendig, og bruker de rettslige grunnlagene for midlertidige stillinger i større grad enn det er faktisk grunnlag for. Utvalget mener at den høye bruken av slike ansettelser kan skyldes kultur eller holdning ved institusjonene.

Kommentar:

  • Ansettelsesprosedyrer: NSO mener at det er viktig at søkere til kombinerte vitenskapelige stillinger vurderes like så mye på sine kompetanser hva gjelder undervisning som på forskerkompetanse og vitenskapelig produksjon. Det skal derfor gjennomføres intervju, prøveforelesning eller lignende av søkere som vurderes til disse stillingene.
  • Postdoktor: NSO støtter dette forslaget. Stillingen som postdoktor skal fungere som en rekrutteringsstilling for å gi personer muligheten til å bygge seg opp vitenskapelige erfaringer for rekruttering til faste vitenskapelige stillinger. Midlertidige rekrutteringsstillinger, som postdoktor, kan misbrukes for å holde på arbeidskraft til å gjøre arbeidsoppgaver som bør gjøres av faste ansatte.
  •  Høy andel midlertidighet i akademia: Den høye graden av midlertidighet i akademia er et stort problem, spesielt for arbeidsmiljø og likestilling. Til tross for at store deler av finansieringen til forskningen er midlertidig prosjektfinansiering, må institusjonene finne ordninger for å skape flere faste og færre midlertidige stillinger. NSO støtter utvalgets vurdering om at høy midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren skyldes kultur eller holdninger ved institusjonene.

Kapittel 35 – Diverse bestemmelser i universitets- og høgskoleloven

Underkapittel: 35.5 – Forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Utvalget foreslår: 

Et flertall i utvalget foreslår følgende:

  • Bestemmelsen om forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet ved universiteter og høyskoler videreføres.

Et mindretall i utvalget foreslår følgende:

  • Bestemmelsen om forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet ved universiteter og høyskoler videreføres ikke.

NSOs politikk på området: Prinsipprogram, resolusjon om nei til et generelt forbud mot heldekkende hodeplagg

Kommentar: NSO er enig med mindretallet i denne bestemmelsen. Det er hårreisende at utvalget ikke har gått inn for å fjerne en bestemmelse som skal hindre et problem som ikke eksisterer. Når staten velger å innskrenke menneskers trosfrihet må det tunge faglige begrunnelser til, og i det er tilfeller der den faglige begrunnelsen gjør at det ikke er mulig å bekle seg i et heldekkende ansiktsplagg. Et generelt forbud er et brudd på ytrings-, samvittighets- og trosfriheten som er regulert i grunnloven. NSO er skuffet over flertallets vurdering av disse rettighetene.

Kapittel 36 – Studentsamskipnadsloven og – forskrift 

Utvalget foreslår: 

  • En ny bestemmelse i universitets- og høyskoleloven som presiserer utdanningsinstitusjonenes plikt til å være tilknyttet en studentsamskipnad, samt ansvarsfordelingen mellom utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader.
  • Dagens § 14 i studentsamskipnadsforskriften, der samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene er regulert, flyttes til studentsamskipnadsloven.
  • Det settes ned en arbeidsgruppe som gjennomgår og avklarer spørsmålet om hvilke ansvarsområder som tilligger henholdsvis utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad, eller er en offentlig oppgave. Utvalget mener også at det er behov for en utredning av hvem utdanningsinstitusjonene skal kunne tilby fri stasjon til.

NSOs politikk på området: Velferdspolitisk plattform 

Kommentar: NSO er positive til forslagene utvalget kommer med i universitets- og høyskoleloven om studentsamskipnadene, samt flyttingen av reguleringen av samarbeidet mellom studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene til studentsamskipnadsloven. Videre ser vi positivt på en ny arbeidsgruppe. NSO har også bemerket seg studentsamskipnadenes innspill til arbeidet med NOUen. Der har de presisert at det er viktig å se på hvem av de to aktørene som har hvilket ansvar.