Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2021 > Statsbudsjett 2021: Forskning

Statsbudsjett 2021: Forskning

Norges forskningsråd

Departement KD
Tema: Forskning
Programkategori: 07.60
Kapittel: 285 – Norges forskningsråd
Post: 52 – Langsiktig grunnleggende forskning
2021 Beløp 1 768 581 000 Nominell
endring i %
Reell
endring i %
2020 Beløp 1 810 078 000
+ / - -41 497 000 -2,29 -3,95

Forklaring:

Kunnskapsdepartementet har et særskilt ansvar for å finansiere forskning som ikke er øremerket særskilte tema eller formål. Bevilgningen i denne posten skal finansiere nettopp langsiktig, grunnleggende forskning, bidra til å bedre den vitenskapelige kvaliteten i forskningsmiljø eller enkelte forskningsområder, og bidra til å utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet.

Bevilgningen finansierer blant annet Fri prosjektstøtte (FRIPRO), ordningen med senter for fremragende forskning (SFF), bevilgninger til grunnforskningsprogram og strategisk institusjonsstøtte.

Mål for 2021
Langsiktig, grunnleggende forskning av høy kvalitet, uavhengig av fagområde.

Resultat 2019
Bevilgningen har blitt brukt til å støtte forsking av svært høy vitskapleg kvalitet, uavhengig av fag og tema. Det blir argumentert for at stor konkurranse om midlene sikrer høy kvalitet. Og selv om det har vært stor realvekst i bevilgningene til langsiktig grunnleggende forskning i de siste årene, har ikke dette redusert konkurransen om midler.

De målrettede virkemidlene for økt kvalitet, slik som FRIPRO og SFF, har blitt styrket og videreutviklet de siste årene. En analyse som er utført av Norsk regnesentral, viser at forskere som får støtte fra FRIPRO, gjennomgående publiserer mer, og at artiklane deres blir mer siterte enn de som ikke har fått støtte. Gjennom videre arbeid med omlegging fra program til bredere porteføljer arbeider Forskingsrådet for at flere prosjektsøknader som oppnår toppkarakter, blir innvilga. SFF-ordningen bidreg til at de beste forskningsmiljøene får bedre og mer forutsigbare rammer. Ordningen ble evaluert våren 2020, og komiteen konkluderer med at den bidrar til å øke mye av kvaliteten i norsk forskning. Forskere som er tilknytta sentrene lykkes også på andre konkurransearenaer og skaffer seg supplerande ekstern finansiering fra Forskingsrådet, EU eller andre kjelder.

Budsjettforslag for 2021
Departementet foreslår å flytte 5,2 mill. kroner til kap. 273, post 50 for å samle midlane til støtteordninga for åpne norskspråklige tidsskrift innanfor humaniora og samfunnsvitskap. Sjå omtale under kap. 273, post 50.

Regjeringa foreslår å avvikle gaveforsterkningsordningen og foreslår som følge av dette å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Kommentar:

NSOs vurdering

At man argumenterer med at det tross til realvekst de siste årene fortsatt har vært stor konkurranse om midlene for deretter å kutte i dem setter vi spørsmålstegn ved. Dette tilsier vel fort at vi har flere gode miljøer som ikke får den finansieringen de trenger, og at behovet for å satse på grunnforskning er stort. Det har i tillegg alle disse årene blitt foreslått å flytte midler til andre poster. Derfor kan man også sette spørsmålstegn om den tidligere realveksten faktisk er så reell.

Overordnet er det derimot positivt at NFR overordnet kommer godt ut av budsjettet, at man får frem viktigheten av FRIPRO og SFFer. NSO støtter satsing på norskspråklige tidsskrift, men ikke nødvendigvis at dette flyttes fra NFR sin post for langsiktig grunnleggende forskning.

Internasjonale samarbeidstiltak

Departement KD
Tema: Forskning
Programkategori: 07.60
Kapittel: 288 – Internasjonale samarbeidstiltak
Post: 73 – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres
2021 Beløp 2 529 593 000 Nominell
endring i %
Reell
endring i %
2020 Beløp 2 677 801 000
+ / - -148 208 000 -5,53 -7,14

Forklaring:

Bevilgningen dekker etterbetalinger for Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, “Horisont 2020”, og i EUs tidligere rammeprogram for forskning. Regjeringen foreslår at posten også skal dekke Norges kontingent til deltakelse i EUs neste rammeprogram, som starter i januar 2021, “Horisont Europa”, og EUs tiltakspakke for gjenoppbygging etter covid-19 pandemien “Next Generation EU”. Norsk deltakelse i Horisont Europa forutsetter tilslutning fra Stortinget, og regjeringen vil eventuelt legge frem en samtykkeproposisjon om dette i 2021.

Mål for 2021
Høy kvalitet i norsk forskning og innovasjon, økt verdiskaping og bedre velferd og bærekraftig samfunnsutvikling av norsk forskning og innovasjon.

Resultat i 2019
Norges deltakelse i EUs rammeprogram ble evaluert i 2020 av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene viser at deltakelsen har medvirket til måloppnåelse i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Norge har hatt økt aktivitet i rammeprogrammene. Mål i prosentdel av konkurranseutsatte midler har det økt fra 1,69% i det sjuende rammeprogrammet til 2,26% i Horisont 2020.

Budsjettforslag 2021
Bevilgningsbehovet for Norges bidrag i 2021 er basert på Europakommisjonens forslag til langtidsbudsjett for programperioden 2021-27 og EUs tiltakspakke for gjenoppbygging etter covid-19 pandemien “Next Generation EU” i perioden 2021-24. Det er anslått at “Nex Generation EU” vil koste Norge rundt 360 millioner kroner årlig, og totalt 1.4 milliarder kroner. Et bedre grunnlag for å vurdere utbetalingene vil ligge klart når EU har vedtatt budsjettet sitt, og regjeringen vil ta endelig avgjørelse om deltakelse etter EUs langtidsbudsjett foreligger. UD omtaler EU-programmene 2021-2027 videre i Prop. 1 S 2020-2021.
Selv om programperioden til Horisont 2020 blir avsluttet i år vil utbetalingene fra programmene bli utfaset over flere år. Det vil si at man vil da betale for Horisont 2020 og Horisont Europa samtidig.

Kommentar:

NSOs vurdering

NSO er positive til Norges deltakelse i EUs rammeprogram, både eksisterende og nye. Som det står i statsbudsjettet er målet med Horisont Europa fremragende forskning, globale utfordringer og et konkurransedyktig Europa, samt bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet. Alt dette anser vi som svært positivt.

Det KD må ta inn over seg i dette er hvor omstendig søknadsprosessen til EUs rammeprosjekter er. Det vil si hvor mye tid dette tar bort fra annen virksomhet forskere og institusjonene ellers er pålagt å drive med. Man må derfor ikke straffe institusjonene som vil satse på disse prosjektene gjennom flere kutt i UH-sektoren som vil påvirke kapasiteten. Helt spesifikt kan ABE-kuttene gi seg utslag på hvor mange som har støtte fra institusjonen sin til å søknadsskriving og overordnet støtte fra teknisk-administrativ stab. Om ABE-kuttene fortsetter, samtidig som man i økende grad må søke både DIKU og EU om midler vil ikke prosentandelen kunne gå særlig høyere enn nå. Og det vil heller ikke sikre bred deltakelse fra norske miljøer.

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Departement KD
Tema: Forskning
Programkategori: 07.60
Kapittel: 285 – Norges forskningsråd
Post: 54 – Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse
2021 Beløp 790 086 000 Nominell
endring i %
Reell
endring i %
2020 Beløp 791 409 000
+ / - -1 323 000 -0,17 -1,86

Forklaring:

Relevant og oppdatert forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse som understøtter forskning av høy kvalitet for et innovativt og bærekraftig samfunn. Midlene på posten skal gå til å finansiere Forskningsrådets ordning Nasjonal satsing på infrastruktur.

Kommentar:

NSO er opptatte av at rammevilkårene for forskning skal være gode, og er fornøyde med at NFRs ordning fortsatt blir finansiert. Likevel er det er reell nedgang i bevilgningen, noe vi er kritiske til. Vi skulle sett at bevilgningen lå på samme nivå som i fjor.