NSO mener god studenthelse er når studenten, gitt sin særskilte livssituasjon, er i stand til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk. Det er viktig å huske at studentenes fysiske og sosiale helse påvirker studentenes psykiske helse.
Et godt helsetilbud
Mange studentsamskipnader har i dag både forebyggende og behandlende tilbud, noe NSO synes er viktig med tanke på at studenter ofte har særskilte utfordringer og behov i forhold til resten av befolkningen. Studentsamskipnadene har høy kompetanse på studenthverdagen, men skal være et supplerende tilbud. Det er det offentlige som har ansvaret for helsetilbudet og vertskommunene må ha et tilbud som både tar høyde for antallet studenter i kommunen, og har kompetanse på deres livssituasjon og utfordringer.
Studentsamskipnadene sine tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Videre må de statlige overføringene til studentsamskipnadenes arbeid innenfor psykisk helse gjennom helseforetakene gi alle studentsamskipnadene som ønsker det mulighet til å tilby sine studenter hjelp.
Psykisk helse
Studenter sliter mer med psykiske problemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe.
Siden Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble gjennomført i 2010 har andelen som sliter med psykiske plager økt betraktelig. Mens nesten en av seks som hadde psykiske plager i 2010, var tallet i 2022 økt til mer enn hver tredje.
NSO synes at dette er bekymringsverdig og mener at dette er en utfordring som må tas på alvor. Og det er flere løsninger som trengs.
For det første må studiestøtten økes. Videre må det være god adgang til helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud. I tillegg trenger som får eller har psykiske plager tilgang til gode behandlingstilbud.
Kontaktperson
