NSOs statsbudsjettarbeid
Budsjettarbeidet er en langsiktig prosess. I NSO starter vi arbeidet med et statsbudsjett rundt ett år før det legges fram. Våre krav til statsbudsjettet vedtas av landsstyret, vanligvis på det siste møtet før jul. Deretter jobber vi for å påvirke regjeringen, og senere Stortinget, til å levere et best mulig budsjett for studentene.
De siste årene har NSO valgt å holde seg til en hovedprioritering
For statsbudsjettet 2027 har vi videreført dette kravet:
Prinsippet om gratis høyere utdanning for alle, kvalitet i høyere utdanning og like muligheter til utdanning er grunnleggende og skal være førende for NSOs arbeid med statsbudsjettet.
- Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
NSO holder fast ved denne hovedprioriteringen over flere år av to grunner: For det første skal studentene ha en klar og tydelig stemme i budsjettkampen. For det andre kan det ta tid å få gjennomslag for kravene våre, fordi mange av dem krever langsiktige prioriteringer fra regjeringen.
Hvem snakker vi med?
I tillegg til å bruke media aktivt, er NSO i dialog med svært mange for å fronte studentenes krav og prioriteringer til budsjettet:
- Regjeringsapparatet
- Samtlige stortingspartier
- Sektoren
- Kunnskapsministeren
- Finansdepartementet
- Andre relevante departement
- Alle partiene som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
- Finanskomiteen på Stortinget
- Partikontorene
- Samtlige ungdomspartier
- Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene
- Samt en rekke andre aktører og samarbeidspartnere i sektoren.
Vi er like opptatt av å snakke med opposisjon som posisjon.
Høringer
Etter at regjeringen har framlagt sitt forslag til budsjett avholder de ulike stortingskomiteene høringer. NSO ber om å få møte i høring hos Finanskomiteen, i Utdannings- og forskningskomiteen og andre komiteer hvis det er relevant. Dette vil sannsynligvis foregå i løpet av oktober. Tidspunkter legges ut så snart som vi får dem.
Slik fungerer NSOs tallanalyse
NSOs tallanalyse er gjort ved å sammenligne forslaget for statsbudsjettet for kommende år med gjeldende budsjett for inneværende år.
Vi skiller mellom nominell og reell endring:
Nominell endring: forskjellen i beløpet mellom det gjeldende og foreslåtte statsbudsjettet.
Reell endring: justert for endringer i verdien av en krone.
For de aller fleste postene benytter vi prisvekst det siste året. Det er to unntak: studiestøtten og studentboliger. Årsaken til det er at selv om studiestøtten prisjusteres, reduseres dens kjøpekraft (Studiestøttens kjøpkraft, Samfunnsøkonomisk analyse 2024) og kostnader til å bygge bolig ofte er høyere enn den generelle prisveksten.
For studiestøtten benytter vi gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst som justeringsfaktor, mens vi benytter byggekostnadsindeksen for boliger (SSB) for studentboliger.
Grunnlag for prisvekst er endring i KPI totalindeks det siste året, med utgangspunkt i siste publiserte måned. Samme prinsipp gjelder for byggekostnadsindeksen.
Pris- og lønnsvekst er et snitt av prisveksten (nevnt over) og lønnsveksten. Utgangspunktet for lønnsveksten er gjennomsnittet av SSB og Norges bank sine nyeste anslag på lønnsveksten for inneværende år. Hentet fra 3. kvartalsrapportene for Konjunkturtendensene og Pengepolitisk rapport. I oversikten over tildelinger til institusjonene er forslaget for 2027 sammenlignet med Orientering om statsbudsjettet 2025 for universiteter og høyskoler (ekstern lenke på regjeringen.no).


