I partiprogrammene og regjeringserklæringer for perioden 2025 - 2029 forventer Norsk studentorganiasjon å se klare satsinger på kunnskap, da også høyere utdanning, forsking og etter- og videreutdanning. Kunnskap bør være en av de viktigste pilarene for partiene i den neste stortingsperioden, slik at vi fortsetter omstillingen til et kunnskapssamfunn.
Norsk studentorganisasjon mener høyere utdanning spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen. Høyere utdanning blir både formet av og former samfunnet vi er en del av. Økt kunnskap og kompetanse er nøkler for å sikre en god utvikling av samfunnet, og satsning på utdanning og forskning er derfor avgjørende for at vi skal lykkes som kunnskapssamfunn. Vi trenger derfor utdanningsinstitusjoner som tilbyr høy studiekvalitet, utformet i et samspill mellom forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Det skal legges til rette for en bred deltakelse som skal speile mangfoldet i befolkningen. Samtidig skal det legges til rette for arbeid med globale relasjoner og et internasjonalt perspektiv i både akademia og næringslivet.
NSOs målsetninger for høyere utdanning er:
- Like muligheter til utdanning.
- Høy kvalitet i utdanning og forskning.
- Et bærekraftig akademia.
- Et digitalt kunnskapssamfunn.
Like muligheter til utdanning
Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Studentenes innsats er en avgjørende faktor for å definere kvaliteten i utdanningene, og det er derfor svært viktig at det tilrettelegges for muligheten til å være heltidsstudent. Gjennom å sikre alle muligheten til å bruke tilstrekkelig med tid på studiene sine kan samfunnet sikre seg de beste kandidatene ut i arbeidslivet.
Prinsippet om gratis utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Et samfunn bygget på åpenhet, tilgjengelighet og kunnskap er noe alle vil tjene på, og kostnadene ved utdanning skal derfor ikke tas av enkeltpersoner. Gratisprinsippet, universell utforming, gode velferdsordninger og et akademia tilgjengelig for alle med de faglige kvalifikasjonene skal sikre dette.
Forslag til tiltak
- Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
- Høyere utdanning skal være gratis for alle studenter ved norske offentlige utdanningsinstitusjoner.
- Reversere innføringen av skolepenger for internasjonale studenter.
- Minimere kostnadene for internasjonale studenter som studerer i Norge og legge til rette for at høyere utdanningsinstitusjoner kan ha et konkurransedyktig prisnivå på utdanning for internasjonale studenter utenfor EU/EØS.
- Stipendordningen rettet mot studenter fra ODA-land må utvides.
- Gjennomføre en stortingsmelding om «Barn, ungdom og unge voksnes helse» for å kartlegge fysisk og psykisk helse og igangsette tiltak for å bedre helsesituasjonen.
- Legge frem en stortingsmelding «Gjennomgang av Lånekassens støtteordninger for utdanning – fra elever til EVU».
- Innføre nasjonalt månedskort for kollektivtransport for studenter
- Videreføre og styrke «Students at Risk»-ordningen til en permanent ordning.
- Studiestøtten skal være en todelt utbetaling der minimum 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Stipendbeløpet skal ikke reduseres.
- Utrede tiltak for å øke gjennomføringen og redusere forsinkelse i høyere utdanning.
- Studenter med barn skal ha en studiestøtte tilsvarende 2,5 G som utbetales over 12 måneder.
- Studenter med nedsatt funksjonsevne skal ha en studiestøtte tilsvarende 2,5 G som utbetales over 12 måneder.
- Skattepliktig personinntekt inntil 2 G skal ikke gi reduksjon i stipendandel for heltidsstudenter som mottar studiestøtte i 7 måneder eller mer. Dette skal økes til 2,5 G dersom man studerer på deltid.
- Det skal prioriteres tilskudd til bygging av nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene med et mål om en nasjonal dekningsgrad på minimum 20%.
- Statlig tilskudd skal dekke 49% av byggekostnadene. Det skal ikke skilles mellom pressområder og ikke-pressområder.
- Studentboliger skal inkluderes som et eget arealformål i Plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
- Det må utarbeides en ordning slik at studentsamskipnadene kan rehabilitere studentboliger med statlige tilskudd.
- Det skal innføres et nasjonalt fritak fra eiendomsskatt for studentsamskipnadenes studentboliger.
- Det skal innføres en nasjonal forkjøpsrett til kommunale tomter for studentsamskipnader til bygg av studentboliger.
- Studenters psykiske helsetilbud må styrkes gjennom økte statlige tilskudd.
- Sikre gode rammevilkår for studentfrivilligheten som et forbyggende lavterskeltilbud for studenters helse og trivsel.
- Utrede statlig forsikring av studenter ved norske utdanningsinstitusjoner.
- Lage en nasjonal strategi for å sikre mangfold og likestilling i utdanningssektoren.
- Høyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse.
- Staten skal hvert fjerde år finansiere en nasjonal levekårsundersøkelse for studenter i Norge.
- Innføre standardiserte periodiske kontroller av utleieboliger.
- Studenter skal inkluderes i dagpengeordningen.
- Sikre god representasjon fra sivilsamfunnet i viktige offentlige prosesser.
- Studentsamskipnadene skal kunne tilby fastlegetjenester og kunne reservere disse til studenter som betaler semesteravgift til den aktuelle studentsamskipnaden.
Høy kvalitet i utdanning og forskning
Utdanning er et samfunnsgode, og dagens samfunn står over komplekse utfordringer og omstillingsbehov som vil kreve kunnskap og høy kompetanse. I respons til denne utviklingen er det viktig å både svare på behovet i samfunnet, samtidig som vi ivaretar kjerneverdiene til akademia: akademisk frihet og høyere utdanning og forskning av høy kvalitet. Resultatene fra forskningen i akademia må komme samfunnet til gode, både gjennom forskningsformidling og ved å være allment tilgjengelig. Samtidig blir verdien av kunnskap større når man deler den med andre, og internasjonalt samarbeid er derfor en grunnpilar i høyere utdanning og forskning.
Forslag til tiltak:
- Styrke finansieringen av høyere utdanning og forskning gjennom en økt basisbevilgning til universiteter og høyskoler.
- Utvikle flere insentivordninger for utvikling av kvalitet i høyere utdanning.
- Legge til rette for at flere kan ta etter- og videreutdanning ved å sikre god finansiering av slike utdanningstilbud og gjøre gratisprinsippet gjeldende også for etter- og videreutdanningsstudenter.
- Sikre at studentene får bedre faglig oppfølging og veiledning ved universiteter og høyskoler gjennom mentorordning for alle studenter.
- Alle studenter skal få tilbud om å ta studiepoenggivende praksis i løpet av graden sin.
- Sikre at studenttillitsvalgte i alle ledd får opplæring til å utføre sitt verv.
- Styrke studenters rettssikkerhet og medvirkningsmuligheter.
- For å sikre et nasjonalt mål om minst 50% utveksling blant norske studenter, må alle gis mulighet til å dra på et utvekslingsopphold i løpet av graden sin.
- Norge skal delta fullverdig i EUs rammeprogram for forskning.
- Styrke ordninger for studententreprenørskap.
- Tilrettelegge for økt grad av innovasjon og entreprenørskap ved utdanningsinstitusjonene, med mål om å øke antall innovasjoner, kommersialiseringer og nyetableringer fra ansatte og studenter.
- Forenkle visumregler for internasjonale studenter og fjerne visumavgiften for studentvisum.
- Grunnlovsfeste retten til akademisk frihet.
- Utvikle bedre systemer for kvalitetssikring av fleksible og desentraliserte utdanninger.
- Det offentlige skal ha ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til å satse på forskning og utvikling.
Et bærekraftig akademia
Høyere utdanning er nøkkelen til omstilling for at Norge og verden skal nå FNs bærekraftsmål. Akademia har ansvar for å være i førersetet når det kommer til å produsere forskning og finne de gode tiltakene. Akademia og studenter er en del av løsningen på klimakrisen, derfor må det fortsatt være en sterk satsing på høyere utdanning. Norge og akademia må være i førersete for at FNs bærekraftsmål blir gjennomført nasjonalt som globalt, da spesielt med tanke på utdanning. Akademia skal motvirke klimaendringer og naturkrise gjennom sin utdannings-, forsknings- og innovasjonsaktivitet.
Forslag til tiltak:
- I arbeidet med fornyelsen av FNs bærekraftsmål, skal Norge aktivt jobbe for å styrke utdanning, innbyggermedvirkning, kvinners rettigheter og akademisk frihet.
- Norge skal satse på utdanningsbistand som virkemiddel for bærekraftig utvikling og global demokratisering.
- SkatteFUNN-ordningen må omstilles slik at næringslivet stimuleres til å finansiere mest mulig klimavennlig forskning. Forskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser må ikke omfattes av ordningen.
- Statlig finansiering som i dag går til petroleumsforskning skal opphøre og omfordeles til finansiering av fornybare energikilder.
- Øke finansiering av forskning knyttet til energiomstilling, klima, miljø og fornybar energi.
- Etablere et tilskudd til energieffektivisering i offentlig bygg.
- Klima- og miljøtiltak skal vektlegges ved tilskudd til studentboliger.
- Staten skal stille strenge miljøkrav ved offentlige anskaffelser.
- Konsekvenser for miljøet skal være en tungtveiende faktor i prosjektering av nye bygg i universitets- og høyskolesektoren.
- Det skal stilles krav til universiteter og høyskoler om at de skal sette opp jevnlige klimaregnskap, med konkrete handlingsplaner for utslippskutt med krav om å nå netto nullutslipp innen 2030.
- Sikre at utdanningsinstitusjonene har nødvendige forutsetninger for å nå klima- og bærekraftsmålene innen 2030.
Et digitalt kunnskapssamfunn
For å lykkes med en digital omstilling må vi ikke bare betrakte digitalisering som et mål i seg selv, men som et nødvendig virkemiddel for å nå samfunnets overordnede mål. Teknologiske fremskritt, spesielt innen utdanning, er en mulighet til å omforme vårt samfunn. Vi må sammen forme en digital fremtid som gir like muligheter og støtter utdanning av høy kvalitet. Det handler ikke bare om å adoptere digitale verktøy, men å implementere dem på en måte som styrker utdanningskvalitet og forbereder dagens, og fremtidens borgere, på et stadig mer digitalisert samfunn. Norge skal ta en ledende rolle i den digitale utviklingen ved å investere i utdanning, satse på digital kompetanse og skape et bærekraftig fundament for et digitalt kunnskapsbasert samfunn.
Forslag til tiltak:
- Sikre studenters rettigheter til å eie egne data.
- Satse på utvikling av norske KI-verktøy for utdanning og forskning.
- Etablere nasjonale retningslinjer for KI i høyere utdanning.
- Gjennomføre et digitalt kompetanseløft i utdanningssektoren.
- Utrede hvordan digitale verktøy påvirker læring i utdanningssektoren.
- Styrke søknadsbaserte ordninger for digital innovasjon.
Kontaktperson
