Hvordan bli en attraktiv studentkommune og -fylkeskommune

– Studenter er en verdifull ressurs, både under og etter studietiden. De bidrar til å berike og styrke kommunene de studerer i. Med denne listen gir vi partiene og lokalpolitikerne verktøyene de trenger for å gjøre kommunen til et attraktivt sted å være student, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Eva Franko Aas.

Dette gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, næringslivet, kulturlivet og stedet som helhet. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner i Norge anerkjenner studentenes betydning og legger til rette for dem ved å ivareta deres interesser på lik linje med de folkeregistrerte innbyggernes.

-Her kan politikerne kopiere så mye de vil, for dette er oppskriften på hvordan kommuner og fylkeskommuner kan sørge for at studenter trives i studietiden og kanskje velger å bli boende etter endte studier, avslutter Franko Aas.

NSOs 10-punktliste for å skape attraktive studentkommuner og -fylkeskommuner 

Studenter er en ressurs, og kan bidra til å både berike og styrke kommune vi studerer i, noe som gir ringvirkninger for stedet, næringslivet, kulturen og lokalsamfunnet. Dette er det viktig at kommunene og fylkeskommunene i Norge anerkjenner og legger til rette for, ved å ivareta studenter på lik linje med de folkeregistrerte innbyggerne. Norsk studentorganisasjon (NSO) presenterer her 10 punkter for god lokalpolitikk for å bli en attraktiv studentkommune- og region. NSO oppfordrer til å bruke listen i utforming av lokalpolitikk opp mot kommunestyre- og fylkestingsvalget 2027, for den påfølgende

valgperioden. 

1. En storsatsing på kollektivtransport 

Studenter er aktive brukere av byrommet og beveger seg ofte mellom ulike deler av byen og mellom ulike byer og tettsteder. Vi oppfordrer derfor til at det satses på kollektivtilbudet blant annet gjennom å tilby minimum 50 prosent rabatt på både periode- og enkeltbilletter til alle studenter, og ved å satse på et attraktivt rutetilbud mellom utdanningsinstitusjonene, sentrum og boligområder hele døgnet. De interkommunale og fylkeskommunale selskapene som i dag har ansvar for kollektivtransport, må samarbeide for å realisere et nasjonalt kollektivkort. 

2. Studentbolig 

Flesteparten av studenter leier boligen de bor i. Vi forventer at norske kommuner og fylkeskommuner legger til rette for at studentsamskipnadene og andre ikke-kommersielle boligaktører kan bygge studentboliger. Da må kommunene og fylkeskommunene gi tilgang til tomter de kan bygge på, unngå å pålegge for mange og fordyrende rekkefølgekrav, holde avgiftsnivået så lavt som mulig, frita studentboliger for eiendomsskatt, stille miljøkrav til bygging og oppgradering av studentboliger og bidra til rask saksbehandling for studentboligprosjekter. 

3. Studentmedvirkning og -strategi 

Studenter som gruppe faller ofte mellom to stoler. En fast møteplass der studenter kan høres i aktuelle saker og løfte egne saker opp mot kommunens og fylkeskommunens politikere er derfor avgjørende. Der hvor det ikke er etablert faste møteplasser, bør politiske myndigheter gå i dialog med de lokale studentdemokratiene for å få dette etablert. Her ber vi lokalpolitikere om å lære av hverandre ved for eksempel å se til lignende prosjekter eller råd for andre grupper med særinteresser. Særlig i utarbeidelsen av kommunale og fylkeskommunale beredskapsplaner bør studentperspektivet være representert. 

I tillegg bør alle kommuner som har studieaktivitet gå i gang med å lage studentstrategier eller “studentmeldinger” med en helhetlig tanke rundt hvordan man kan utvikle tilbud tilpasset rundt og rettet mot studentene. 

4. Styrking av studentfrivilligheten  

Studentfrivilligheten er et av de beste verktøyene vi har for at studenter skal finne tilhørighet og felleskap med sine medstudenter, samt bidrar til styrke studenters psykiske og fysiske helse. Studentfrivilligheten spiller også en viktig rolle for inkluderingen av internasjonale studenter i både studentmiljø og lokalsamfunn. Derfor er det viktig at studentfrivilligheten får tilstrekkelig finansiering til opprettelse og vedlikehold av gode arenaer til å drive sine aktiviteter. Kommunene og fylkeskommunene har mye å tilby, og vi oppfordrer til å gå i dialog med studentfrivilligheten, lytte til deres behov og gi dem den støtten de trenger for å blomstre i deres kommuner og fylkeskommuner. I byutvikling må alltid lokaler til studentfrivillighet prioriteres, herunder også anlegg til studentidretten. 

5. Helsetjenester tilpasset studentene i kommunen 

Studenter skal ha tilgang til et godt helsetilbud i kommunen de bor, uavhengig av folkeregistrert adresse. Helsetjenester som er avgjørende for å sikre at alle har like muligheter til utdanning må tilbys i tilstrekkelig grad for at den enkelte skal kunne delta i høyere utdanning og ta del i studentmiljøet. Tilbudene skal også være tilgjengelige for internasjonale studenter. Derfor er det avgjørende med et godt fastlege- og psykologtilbud, samt tilgang på tjenester for seksuell helse, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og rusbehandling- og forebygging. Vertskommunene og Fylkeskommunene skal bidra økonomisk til samskipnadenes lavterskel helsetilbud hos de som tilbyr dette.

6. Rabatt på kulturtilbud 

Studenter sin økonomi gir ikke stort spillerom, men studenter bør likevel ha muligheten til å ta del i kulturlivet der de bor. Alle studenter bør derfor få studentrabatt på alle kultur- og idrettsarrangement i kommunen. Kommunene må arbeide målrettet for at studenter skal kunne benytte seg av det kommunale kultur- og idrettstilbudet. 

7. Tilrettelegging for studenter med barn 

Mange studenter har eller får barn mens de er studenter. Det er derfor viktig at det kommunale barnehagetilbudet er tilrettelagt for studenter med barn og deres livssituasjon. Det kan være gjennom forlengede åpningstider, eksamenstilpasset tilbud og gratis varmmat for barn av studentforeldre, eller ved at det etableres egne studentbarnehager i regi av studentsamskipnaden. Der studentbarnehager ikke er tilgjengelige, skal studenter med barn ha rett på barnehageplasser til samme pris som de ville fått i nærmeste studentbarnehage.

8. Tilrettelegging for praksis 

Kommunene og fylkeskommunene må kunne tilby praksisplasser til studenter, slik at de kan bidra til å bygge kompetanse i kommunen. Dette vil kunne sørge for at praksisen blir lokal og at studentene i større grad vil velge å bosette seg i kommunen og fylkeskommunen etter endt studietid. Dette vil også bidra til å styrke utdanningstilbudet lokalt.  

9. Arbeidsplasser rettet mot studenter 

Kommunene og fylkeskommunene skal jobbe for å tilby deltidsarbeidsplasser i utdanningsløpet og relevante sommerjobber for studentene i og fra studentkommunen. Dette vil kunne bidra til utvikling av kompetansen i kommunen og fylkeskommunen, samtidig som det bidrar til å skape en sterkere tilhørighet mellom studentene og kommunen/fylkeskommunen. Det er også viktig med gode jobbmuligheter for nyutdannede for å sikre en reell mulighet for studenter å bosette seg i kommunen og fylkeskommunen etter endt studietid. 

10. Bærekraftige steder og byer for studenter 

Studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene er i stor grad tilstedeværende i kommunens by- og stedsbilde, og er på den måten viktige bidragsytere inn i lokalmiljøet. Studenter er en av lokalsamfunns mest mobile grupper, både innad og på tvers av kommunale- og fylkeskommunale grenser. Campus utgjør ofte store og sentrale områder og er, i tillegg til å være studentenes læringsmiljø og de ansattes arbeidsplass, viktig for flere av kommunens innbyggere. Derfor er det viktig at by- og stedsutvikling på kommunalt nivå også prioriterer grøntområdet til rekreasjon og fritid, samtidig som det legger til rette for mikromobilitet, slik som gang- og sykkelvei.