Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på kunstig intelligens i høyere utdanning. Utvalget skal gi råd om hvordan teknologien kan komme studenter, universiteter, høyskoler og samfunnet til gode. I dag var NSO på innspillsmøte med utvalget for å snakke om våre perspektiver.
Sigve sitt innlegg på innspillsmøtet:
Jeg heter Sigve Næss Røtvold, jeg er leder av Norsk studentorganisasjon, og vi representerer 270 000 studenter over hele Norge.
Kompetanseheving, opplæring og arbeidslivsrelevans
I 2024 kom det frem at 81 % av alle studenter bruker KI i sin studiehverdag. Det forteller oss at Kunstig intelligens for alvor har inntatt norsk høyere utdanning. Dette skulle i en perfekt verden betydd at UH-sektoren, kastet seg rundt for å tilpasse seg denne store samfunnsendringen. Den samme undersøkelsen viste imidlertid det motsatte. 67 % av de som bruker KI, opplever at de ikke har fått god nok opplæring. Dette er som å kjøre bil uten lappen.
Det er ganske vanlig å anta at all norsk ungdom er født med iPhone i hånda. Gi en teknisk duppeditt eller et nytt dataprogram til en 20-åring og hen vet hvordan det funker på 30 sekunder.
Dette er dessverre ikke realiteten. Skillet mellom generasjonenes digitale kompetanse har gjort oss blinde for hverandres behov. Utdanningsinstitusjonen har tatt det for gitt at studenter enkelt vil lære seg hvordan vi skal bruke KI, samtidig som de har gitt opp på undervisernes evne til å omstille seg de her store endringene.
Vi trenger opplæring. Og når jeg sier vi, mener jeg alle aktørene som påvirker studentens studiehverdag. I dag er vi på vei mot et A og B lag blant norske studenter. A-laget består av studenter som går på et studieprogram hvor underviser oppmuntrer til å bruke kunstig intelligens. B-laget består av studentene som tar akkurat det samme studieprogrammet ved en annen institusjon hvor underviser IKKE har kompetanse på KI-feltet. Disse studentene skal om noen år kjempe om de samme arbeidsplassene, og vi er sikre på at det er A-laget som vil gå seirende ut.
Nøkkelen for å sikre at studentene får KI-kompetanse er altså underviseren.
Det er institusjonenes ansvar å gjøre studentene arbeidslivsforberedt – det inkluderer et oppdatert og aktuelt pensum, og nye arbeidsmetoder som lær oss det vi trenger for å mestre arbeidslivet. Nå er det på tide og ta hendene ned fra luften og plassere de på rattet igjen.
Rettssikkerhet og felles retningslinjer
Kunstig intelligens vil før eller senere revolusjonere hvordan vi driver undervisning, veiledning og vurdering. KI vil være viktig for alle yrker, og er derfor viktig på alle studieprogram.
Kanskje er det slik at hvis kunstig intelligens kan fullstendig ødelegge den undervisningsmetoden du som underviser har brukt de siste 30 årene, at den undervisningsmetoden er utdatert? Kunstig intelligens tvinger oss til å tenke nytt om undervisning. Enkle løsninger er ikke lenger godt nok. Vi trenger kreative metoder som oppmuntrer til refleksjon og som ikke trues av KI.
Når vi nå skal gjøre store endringer er det viktig å være bevisst på studentenes rettssikkerhet. Vi ser i dag at utdanningsinstitusjonene har for dårlige retningslinjer for bruk av KI. Det som kan vurderes som fusk og før til utestengelse av studenten ved en institusjon, er helt gangbart og har ingen konsekvenser ved en anna. Vi ser også sensorer som er overbevist om at studenten har fusket ved eksamen, men at sensor ikke kan bevise dette og heller velger å gi studentene lavere karakter.
Studentenes rettssikkerhet er truet og vi oppfordrer derfor utvalget til å utforme tydeligere retningslinjer og veiledere som sikrer faglig forsvarlig bruk samtidig som studentene vet hva vi kan forvente og hva vi har krav på.
KI kan ikke erstatte campus
De siste årene har økningen i studenttallet vært nesten utelukkende knyttet til fleksible og digitale studieprogram. Med inntoget av kunstig intelligens, økt fokus på desentralisering og etter- og videreutdanning er vi sikre på at denne utviklingen vil fortsette.
Digitalisering av høyere utdanning er med på å gjøre utdanning tilgjengelig for flere. Dette er en viktig utvikling som er med på å sikre samfunnet den kompetansen vi trenger for å møte morgendagens utfordringer.
Samtidig ser vi en erodering av studentbegrepet. Hvem som er student, hvordan og hvor vi studerer, og hvilke behov vi har, endrer seg for hvert år som går. Campus og studiebyen har vært det bankende hjerte i studiehverdagen i mange år. Det er her mennesker møtes, her du møter forskjellige kulturer, livssyn og meninger og her mange finner hobbyer og fellesskap som skal følge dem livet ut. Det er også her læringsmiljøet skapes.
Økt bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning må ikke stå i veien for det fysiske læringsmiljøet. Samarbeid i grupper, diskusjoner, samtaler med underviser er alle viktige deler av studiehverdagen og studiekvaliteten. Utdanningsinstitusjonene må fortsette å prioritere midler til campus og fysiske læringsarenaer, og se på hvordan kunstig intelligens kan inkorporeres i læringsmiljøet, ikke erstatte det.
Vi ser frem til å utdype tilbakemeldingene våre i et skriftlig svar og følge KI-utvalget og deres forslag når det kommer.
Tusen takk for meg.
