Regjeringens midler til forskning blir i hovedsak delegert fra Forskningsrådet. I budsjettet for 2024 gjør regjeringen store endringer i hvilke poster de fører Forskningsrådets tildelinger innunder sammenlignet med tidligere budsjett. Dette gjør det noe vanskelig å sammenligne tildelinger fra tidligere år med budsjettet for 2024.
Generelt ser vi at regjeringen flytter midler til satsningsområdene som er definert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032, samtidig som bevilgninger til åpne ordninger minskes. Dette er bekymringsverdig, da det bekrefter en tendens hvor regjeringen i økende grad styrer forskningsaktiviteten.
EUs rammeprogram for forskning
| Departement | KD |
| Tema: | Horisont Europa |
| Programkategori: | 07.60 |
| Kapittel: | 288 – Internasjonale samarbeidstiltak |
| Post: | 73 - EUs rammeprogram for forskning og innovasjon |
| 2023 | Beløp | 3 710 293 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2024 | Beløp | 5 046 781 000 | ||
| + / - | 1 336 488 000 | 36,02 % | 29,54 % |
Forklaring:
Posten dekker Norges kontingent til deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021-2027) og midler til EUs tiltakspakke for gjenoppbygging etter covid-19-pandemien. Posten dekker også etterbetalinger for Horisont 2020 (2014-2020).
Målet med bevilgningen er høy kvalitet i norsk forskning og flere fremragende og innovative miljø, økt verdiskaping, styrket konkurranse- og innovasjonsevne og bidrag til omstilling. Dette samtidig som at Norge kan handtere store samfunnsutfordringer bedre og bidra til bærekraftsmålene. Videre skal det også stimulere til etableringen av nye samarbeidsmønster på tvers av landegrenser, sektorer og fag.
Departementet foreslår å tildele 5,04 milliarder kroner på denne posten. Tildelingen for Norges bidrag i 2024 er basert på Europakommisjonens budsjett for 2024.
Kommentar:
NSO er positive til Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, fra 2021 til 2027. For å løse samfunnsutfordringer er norske forskningsmiljøer avhengig av å delta i de globale kunnskaps- og forskningsmiljøene. Dette forutsetter mer samarbeid i forskergrupper og forskningsprosjekt på tvers av landegrenser. Det er derfor gledelig å se at satsingen på Horisont Europa og forskningssamarbeid på tvers av landegrenser står sterkt også i årets statsbudsjett. Den markante økningen er en konsekvens av endret valutakurs og økt proporsjonalitetsfaktor.
Langsiktig, grunnleggende forskning
| Departement | KD |
| Tema: | Forskning |
| Programkategori: | 07.60 |
| Kapittel: | 285 - Norges Forskningsråd |
| Post: | 52 - Langsiktig, grunnleggende forskning |
| 2023 | Beløp | 1 795 114 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2023 | Beløp | 1 769 145 000 | ||
| + / - | -25 969 000 | -1,45 % | -6,14 % |
Forklaring:
Langsiktig, grunnleggende forskning, ofte kalt grunnforskning, skal sikre langsiktig, grunnleggende forskning av høy kvalitet, uavhengig av fagområde. Dette er midler som blir tildelt via Forskningsrådet, gjennom f.eks. FRI-PRO-midler.
Kommentar:
De tre siste årene har det vært en reel nedgang i bevilgningen til langsiktig, grunnleggende forskning. Dette er også situasjonen i år. Her er vi spesielt bekymret for at kuttene vil lede til at andelen midler til FRI-PRO begrenses, slik at regjeringen prioriterer egne satsningsområder fremfor frie forskningsmidler.