Høyere utdanning 2027
Regjeringen legger for første gang frem et kompetansebudsjett, med mål om å møte Norges fremtidige behov for arbeidskraft. Det ligger få endringer inne i årets kompetansebudsjett, men regjeringen ønsker å bruke det som et verktøy for å prioritere tydeligere i framtida. Forslaget innebærer en omprioritering av midler, hvor man tar litt fra alle, og gir mer til de fagområdene man ønsker å satse på. 150 studieplasser flyttes, til studier innen helse, realfag og teknologi.
Mer til høyere utdanning – men begrenset vekst: Regjeringen foreslår 50,3 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Det er en økning på 289,6 millioner kroner utover prisvekst, tilsvarende 0,6 prosent. Samtidig prioriteres blant annet kvanteteknologi, livsvitenskap, romteknologi og kunstig intelligens.
Kort oppsummert: Statsbudsjettet prioriterer flere studieplasser og økt satsing på helse, realfag og teknologi. Samtidig er veksten i de samlede bevilgningene til høyere utdanning begrenset.
Innhold
- Grunnbevilgning universiteter og høgskoler
- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (drift)
- Utdanningsbistand
- Tilskudd for internasjonalisering
Grunnbevilgning universiteter og høgskoler
Referanse: Kunnskapsdepartementet (KD), programkategori 07.60, kapittel 260, 50 – statlige universiteter og høgskoler og 70 – Private høgskoler.
| 2026 | 48 257 017 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2027 | 50 296 100 000 | ||
| + / - | 2 039 083 000 | 4,23 % | 0,9 % |
NSO sin vurdering:
Forklaring:
Postene viser hvor mye alle offentlige og private høgskoler får i grunnbevilgning til sammen.
Kommentar:
Regjeringa foreslår å gi 50,3 mrd. kroner til universitetene og høyskolene. Dette er en realøkning på 289,6 mill. kroner fra 2026, tilsvarende 0,6 prosent. NSO ser svært positivt på regjeringens satsing på universitet- og høyskolesektoren.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (drift)
Referanse: Kunnskapsdepartementet (KD), programkategori 07.60, kapittel 271, post 1
| 2026 | 154 284 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2027 | 158 486 000 | ||
| + / - | 4 202 000 | 2,72 % | -0,55 % |
NSO sin vurdering:
Forklaring:
NOKUT er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet som jobber for å sikre og fremme kvalitet i utdanning. Dette gjør de hovedsakelig gjennom akkreditering av utdanningsinstitusjoner og studietilbud, og gjennom å føre tilsyn med kvalitetssikringen ved institusjonene. Beløpet omfatter driftsutgifter for NOKUT sin virksomhet.
Kommentar:
Bevilgningen på posten er redusert med 95 000 kroner som følge av regjeringens arbeid med å inngå mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter.
Det innebærer altså ingen økning i bevilgningen til neste års budsjett, samtidig fikk NOKUT en betydelig økning i bevilgningen i fjorårets statsbudsjett.
Utdanningsbistand
Referanse: Kunnskapsdepartementet (UD), programkategori 03.10 kapittel 161, post 70
| 2026 | 566 798 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2027 | 546 798 000 | ||
| + / - | -20 000 000 | -3,53 % | -6,6 % |
NSO sin vurdering:
Forklaring:
Bevilgningen skal bidra til kvalitetsutdanning for alle og støtte opp under bærekraftsmål 4. Den dekker tiltak gjennom hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere utdanning, med mål om at flere barn fullfører grunnskolen, lærer grunnleggende ferdigheter og får tilgang til utdanning også i krise- og konfliktsituasjoner. Bevilgningen skal også bidra til lik tilgang til utdanning for jenter og gutter og til bedre kvalitet og tilgang til høyere utdanning og forskning i utviklingsland.
For 2027 foreslår regjeringen 546,8 mill. kroner, en reduksjon på 100 mill. kroner fra saldert budsjett for 2026. Reduksjonen innebærer blant annet at Norge ikke gir tilskudd til Det globale partnerskapet for utdanning i 2027. NORSTIP avvikles når studentene som allerede er tatt opp i ordningen, har fullført studiene i 2027.
Kommentar:
NSO er svært kritisk til at regjeringen reduserer utdanningsbistanden med 100 mill. kroner samtidig som behovet for internasjonalt utdanningssamarbeid er stort. Særlig alvorlig er det at NORSTIP avvikles. Ordningen ble etablert så sent som i 2024 for å gi studenter fra utviklingsland mulighet til å ta grad i Norge, men det skal ikke tas opp nye studenter, og ordningen avsluttes når dagens studenter er ferdige i 2027.
Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte mål om å gjøre Norge mer attraktivt for internasjonale studenter. Samtidig som universiteter og høyskoler har fått større fleksibilitet til å sette lavere studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, fjernes en målrettet stipendordning for studenter fra utviklingsland. Resultatet er at økonomiske barrierer fortsatt kan gjøre norsk høyere utdanning utilgjengelig for studenter som ikke har mulighet til å betale studieavgift og levekostnader selv.
At regjeringen samtidig kutter støtten til Det globale partnerskapet for utdanning, gjør reduksjonen bredere enn bare avviklingen av NORSTIP. NSO mener utdanning må behandles som en langsiktig investering i kunnskap, likestilling og bærekraftig utvikling, ikke som en salderingspost når andre utviklingspolitiske satsinger prioriteres.
Tilskudd for internasjonalisering
Referanse: Kunnskapsdepartementet (KD), programkategori 07.60 kapittel 272, post 71- Tiltak for internasjonalisering
| 2026 | 181 124 000 | Nominell endring i % |
Reell endring i % |
| 2027 | 164 271 000 | ||
| + / - | -16 853 000 | -9,3 % | -12,2 % |
NSO sin vurdering:
Forklaring:
Bevilgningen finansierer tiltak som skal styrke internasjonalisering i norsk utdanning og bidra til at norske elever og studenter deltar i internasjonale læringsmiljøer. Posten omfatter blant annet UTFORSK, den nordiske avtalen om tilgang til høyere utdanning, Fulbright-programmet, prosjektetableringsstøtte til Erasmus+, United World College og andre internasjonale utdanningssamarbeid.
Kommentar:
NSO er bekymret for den kraftige reduksjonen i midlene til internasjonalisering. Internasjonalt samarbeid og studentmobilitet er sentrale virkemidler for å sikre kvalitet, faglig utvikling og internasjonal kompetanse i norsk høyere utdanning.
Selv om deler av reduksjonen følger av tidligere beslutninger om å avvikle søknadsbaserte ordninger, innebærer utviklingen at det blir færre særskilte virkemidler som stimulerer institusjonene til internasjonalt utdanningssamarbeid.
Dette er særlig relevant etter avviklingen av NORPART, som støttet langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom norske institusjoner og partnerinstitusjoner i det globale sør. Sammen med avviklingen av NORSTIP på Utenriksdepartementets budsjett tegner dette et bilde av færre målrettede virkemidler for utdanningssamarbeid med land utenfor Europa.
NSO mener internasjonalisering ikke bare kan være avhengig av institusjonenes ordinære rammer. Det er behov for nasjonale virkemidler som stimulerer til langsiktige partnerskap, mobilitet og gjensidig kunnskapsutveksling.





