Skip to main content

Arbeidsdeling for fremtiden (vedtatt av LS2 24-25)

For å møte fremtidens behov trenger vi flere med høyere utdanning og flere med yrkesfaglig kompetanse. Dette krever en styrking av både akademia og fagskolene, og en tydelig ansvarsfordeling mellom de to sektorene.

For akademia, er den største utfordringen for videreutvikling knyttet til finansering. For fagskolesektoren, er flere av utfordringene av en mer strukturell art. NSO mener at myndighetene må tilrettelegge for at fagskolesektoren skal kunne styrkes, samtidig som systemendringene kan lede til endringer i universitets- og høyskolesektoren. Det er derfor essensielt at universitets- og høyskolesektoren involveres når det gjøres strukturelle endringer i det norske utdanningssystemet, så ikke én sektors fremvekst svekker mulighetene til den andre sektoren.

For studentene, så bør mulighetene og rettighetene som man får i utdanningen være like, uansett om man tar yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning. Tall fra HK-Dir fra 2022 viser at studenter som tar yrkesfaglig utdanning ved en offentlig finansiert fagskole, betaler i snitt 6300 kr per semester. Gratisprinsippet tilsier at utdanning skal være kostnadsfritt for alle, inkludert fagskolestudentene. Studenter i universitets- og høyskolesektoren har også flere lovfestede rettigheter rundt studentmedvirkning og -demokrati. Ulike studentgrupper og sektorer til tross, så er det ingen grunn til at studenter i fagskolesektoren ikke skal ha samme rettigheter rundt medvirkning som studentene i høyere utdanning.

Overgangsordninger mellom yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning kan gi flere og bedre valgmuligheter for studenter i begge sektorer, ved at man får avskrevet deler av en utdanning på grunn av tidligere utdanning eller yrkeserfaring. Samtidig må slike overgangsordninger etableres mellom fagmiljøene ved de ulike utdanningene, for å sikre at studentene har den nødvendige kompetansen til å gå inn i en annen utdanning.

I dag har fagskolestudenter ofte ikke generell studiekompetanse, da de har fagbrev fra videregående. En toårig, høyere yrkesfaglig utdanning gir generell studiekompetanse, men ikke en ettårig utdanning. Dette betyr at personer som ønsker å ta en høyere utdanning, ofte må ta opp fag fra videregående for å fylle kvalifikasjonskravene. Regjeringen bør derfor utrede konsekvensene for at studenter som tar en ettårig yrkesfaglig utdanning også kan fylle kravet om generell studiekompetanse, for å slik gjøre det lettere å gå fra en fagskoleutdanning til en høyere utdanning.

Oppsummert, så må en styrking av fagskolesektoren ha som mål å skape flere muligheter for studentene. Det må bli lettere å gå fra yrkesfaglig utdanning til høyere utdanning, og motsatt. Studentene som tar yrkesfaglig utdanning må ha tilsvarende rettigheter som studentene som tar høyere utdanning, og i videre utvikling av både akademia og fagskolene må begge sektorenes egenart ivaretas.

NSO mener at:

  •  Studenter i fagskolesektoren må ha tilsvarende rettigheter som studenter i høyere utdanning når det kommer til studentmedvirkning og -demokrati.
  • Studenter i fagskolesektoren skal ikke betale studieavgift, utover en semesteravgift som tilsvarer nivået i universitets- og høyskolesektoren.
  • For elever på lavere utdanningsnivå må det være enkelt å forstå likheter og forskjeller mellom de ulike utdanningsformene.
  • Der det er hensiktsmessig, bør det etableres overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Det er de enkelte fagmiljøene som skal etablere og definere overgangsordningene.
  • Regjeringen må utrede om fagskolegrad kan være generelt opptaksgrunnlag til høyere utdanning.
Download 24-25_LS2_Arbeidsdeling_for_fremtiden.pdf