Innspill til neste programperiode av Erasmus+ (21.03.24)
Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler, som til sammen representerer om lag 270 000 studenter. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til neste programperiode av Erasmus+.
I invitasjonen ber Kunnskapsdepartementet om innspill på hva NSO mener vil være mest relevant å trekke frem i forbindelse med utarbeidelsen av neste programperiode for Erasmus+. Vi vil i det følgende ta utgangspunkt i punkter som trekkes frem i midtveisevalueringen som var vedlagt invitasjonen.
Mobilitet i sentrum
NSO mener Erasmus+ er et viktig tiltak for å støtte opp om internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Programmet fungerer overordnet sett godt for studenter og motiverer til utveksling innenfor programområdet. NSO har inntrykk av at Erasmus+, og mulighetene som ligger innunder ordningen, er relativt godt kjent blant studenter, i hvert fall sammenlignet med andre mobilitetsordninger. Vi oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet til å spille inn at Erasmus+ fortsatt først og fremst bør være et program rettet mot mobilitet og institusjonelt samarbeid.
I en tid hvor internasjonalisering av akademia har blitt utfordret med innføringen av skolepenger for studenter utenfor EØS og kutt i bevilgning til utviklingsforskning, er det oppløftende å se at Erasmus+ fortsatt har bred politisk støtte. Skal Norge nå målet om at 50% av studenter skal ha et utenlandsopphold (eller EUs mindre ambisiøse mål på 20% studentutveksling) så er det vesentlig at Norge fortsetter å være en aktiv part i Erasmus+, og fortsetter å investere i programmet.
NSO mener:
• Mobilitet bør fortsatt være kjerneaktiviteten i programmet
• Investeringene i Erasmus+ videreføres i kommende statsbudsjett
Erasmus+ og Bolognaprosessen
Bolognaprosessen er og skal være den viktigste pådriveren for internasjonalisering av høyere utdanning i Europa. Erasmus-programmet bør inneholde insentiver som bygger opp under og bygger videre på Bologna-verktøyene. Samtidig er det viktig at det ikke blir for stor forskjell på landene som tar del i Erasmus-programmet, og resten av EHEA. Frivillig deltakelse er et viktig premiss i Bologna-prosessen, og Erasmus-programmet bør derfor ikke legge for store føringer for deltakerlandene.
NSO mener:
• Alle tiltak og verktøy i Erasmus+ bør være i tråd med og støtte opp under Bolognaprosessen.
Fellesgrader og Europeiske grader
Fellesgrader kan øke interessen for å implementere Bologna-verktøyene i ulike land, og samtidig bidra til å gi studenter internasjonale erfaringer som også holder høy faglig kvalitet. Når det gjelder introduksjonen av såkalte «Europeiske grader» er NSO bekymret for at disse skal bli prestisjegrader som et lite antall universiteter får muligheten til å tilby, uten at det akademiske innholdet skiller vesentlig fra andre grader.
Erasmus+ har bidratt til større grad av studentmobilitet og bedre samarbeid på tvers av landegrensene i Europa. Erasmus Mundus har vært viktig for at denne nye given for internasjonalisering i akademia også til en viss grad har inkludert ikke-europeiske land. Det ønsker NSO å videreføre i den kommende prosjektperioden.
NSO mener:
• Fellesgrader kan bidra til tettere og bedre samarbeid på tvers av landegrenser, men Europeiske grader må ikke bli «prestisjegrader» som skaper et klasseskille i europeisk høyere utdanning.
• Erasmus+ skal fortsatt inkludere satsinger for økt samarbeid med institusjoner i ikke-europeiske land.
Styrke sammenhengene mellom forskning, innovasjon og utdanning
I ‘non-paper’-et fra 2017 vedlagt invitasjonen presenteres det flere tiltak rettet mot å styrke sammenhengen mellom forskning, innovasjon og utdanning innunder Erasmus+. I midtveisevalueringen påpekes også manglende synergier og sammenhenger mellom ordninger innunder programmet og mellom Erasmus+ og andre liknende støtteordninger. Eksempelvis så viser midtveisevalueringen at institusjoner som i stor grad samarbeider rundt ansattmobilitet ikke har høyere grad av studentutveksling, samtidig som man ser at samarbeid gjennom Horizon Europa kan ha en positiv effekt på integreringen av utvekslingsstudenter.
NSO ser behov for en videre satsning på styrking av sammenhengene mellom forskning, innovasjon og utdanning, og oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å se til tiltakene som ble presentert i 2017 – spesielt tiltakene rettet mot involvering av studenter i forskning og kurs som kan rekruttere studenter til en videre karriere i akademia. Disse tiltakene er like aktuelle nå som de var i 2017.
NSO mener:
• Kunnskapsdepartementet bør vektlegge tiltak rettet mot å styrke sammenhenger mellom forskning, innovasjon og utdanning i innspillet til EU-kommisjonen.
Lik tilgang til utveksling
Midtveisevalueringen viser til at studenter med komplekse behov, samt studenter fra nord i Norge, i mindre grad deltar i programmet. Manglende støtteordninger pekes på som en av årsakene til dette. NSO mener at Erasmus+ bør ha som ambisjon at alle studenter, uavhengig av studiested eller behov, skal kunne ha lik mulighet til å delta i programmet. Vi støtter derfor oppfordringen fra midtveisevalueringen om å se på økonomiske støtteordninger for studenter med komplekse behov, samt gjøre en vurdering av hvordan reisestøtten kan tilpasses studenter som har større reisekostnader på grunn av avstand fra det sentrale Europa.
NSO mener:
• Det bør innføres støtteordninger som stimulere til at studenter i ytterkantene av Europa, samt studenter med mer komplekse behov, i økt grad deltar i programmet.
Utydelige oppstartsdatoer og stipend
Et mindre problem som løftes frem i midtveisevalueringen er kompleksiteten av utregningen av stipend, da dette leder til mer press på administrasjonen. Vi erfarer at et noe utydelig regelverk også gjør det vanskelig for studenter å vite hva man har rett på av stipend. Et konkret tiltak som foreslås i evalueringen er at utregningen av stipend endres til at man bruker måneder som enhet heller enn dager. Vi støtter dette forslaget, da oppstartsdatoer for semestre kan være utydelige når det kommer til utveksling, som leder til 101 en del usikkerhet for studentene.
NSO mener: 1
• Kunnskapsdepartementet bør spille inn behovet for å forenkle utregningen av stipend.