Endringer i universitets- og høyskoleforskriften (20.05 2025)

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til endringer i universitets- og høyskoleforskriften. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

DEL I: Europeisk grad

NSO støtter utviklingen av en europeisk fellesgrad som automatisk vil kunne godkjennes i alle EØS-landene. En slik grad vil kunne styrke europeiske utdanningssamarbeid, og lede til flere studiemuligheter for europeiske studenter. Gjennom å arbeide frem en europeisk grad vil den europeiske utdanningssektoren potensielt kunne bygge ned flere barrierer som i dag gjør det vanskelig for norske studenter å studere i utlandet.

Når det er sagt, så ser vi mulighetene for at studier som knyttes opp mot fellesgrader og en europeisk grad først og fremst kan bli rettet mot spesielt ressurssterke studenter. I likhet med Europakommisjonen, så ser vi det som en utfordring at de ulike landene har ulike regler når det kommer til egenbetaling av studier. NSO mener at gratisprinsippet skal gjelde for all utdanning, inkludert studier i utlandet, og mener derfor at studentene ikke skal trenge å betale studieavgift for å ta en europeisk grad. Dette prinsippet gjelder for alle studenter, uansett statsborgerskap. Dette kan til en viss grad sikres gjennom at man følger Europakommisjonens forslag om at studentene som søker opptak til en fellesgrad eller europeisk grad gjør dette gjennom å søke opptak til én enkelt institusjon. Hvis denne institusjonen er norsk, så vil norske opptaksregler, inkludert norske regler rundt egenbetaling, gjelde (utover felles reglement satt av EU). Dette vil innebære at norske myndigheter dekker studentens utgifter, på samme nivå som myndighetene dekker utgifter til høyere utdanning for norske studenter (og studenter fra EØS) i dag. En slik tilnærming vil lede til utfordringer rundt kapasitet, både når det kommer til finansiering av antall plasser og institusjonens behandling av søknader, men det fremstår som det beste alternativet for å sikre en rettferdig opptaksprosess.

DEL II: Akkreditering av studietilbudet

3. Generelle vilkår for akkreditering
3.2.2 Institusjonens organisasjonsform og styringsordning
NSO støtter forslaget.

3.2.3 Institusjonens interne system for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten
NSO støtter forslaget.

3.2.4 Fagområdet til studietilbudet, og dets forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid, og faglige utviklingsarbeid
NSO støtter forslaget.

3.2.5 Institusjonens kompetansevurdering ved ansettelse i undervisnings- eller forskningsstillinger
NSO støtter forslaget.

3.2.6 Institusjonens forskrifter og reglement som regulerer studentenes rettigheter og plikter
NSO støtter forslaget.

3.2.7 Informasjon om institusjonens læringsmiljøutvalg og nemnder for studentsaker
NSO støtter forslaget.

3.2.8 Institusjonens tilrettelegging for studentorganer
NSO støtter forslaget.

3.2.9 Studentenes tilgang til et studentombud NSO støtter forslaget. I tillegg ønsker vi å løfte frem utfordringer knyttet til begrepet “tilgang”. NSO får tilbakemeldinger fra våre medlemslag at studentombudene ved flere institusjoner dekker for mange studenter og at de har liten tid til fysisk tilstedeværelse på alle campus de har ansvar for. NSO ber departementet se på muligheten for å tallfeste hvor mange studenter og campus et enkelt studentombud kan ha ansvar for, for å sikre tilstrekkelige ressurser, rask saksbehandling og reell “tilgang”.

5. Generelle krav til fagmiljø
NSO stiller seg negative til forslaget om at det skal være tilstrekkelig at institusjonen kan sannsynliggjøre at de vil oppfylle alle akkrediteringskrav når studietilbudet skal starte opp, og at dette da ikke er gjort ved søknadstidspunktet.

En slik endring kan skape store ulempe for studentene, som da kan få opptak på feil premisser. Det er ingen garanti for at institusjonen har rukket å få det nødvendige fagmiljøet på plass når studietilbudet starter opp, og i verste fall må slike studietilbud legges ned igjen hvis de ikke når kravene. Dette vil bety uforutsigbarhet, forsinket gjennomføring og økonomiske ulemper for studentene.
Et viktig premiss for akkreditering er at det skal kvalitetssikre studiekvaliteten. Store deler av hensikten med å akkreditere studietilbud faller bort når den kan gis på forhånd og før de faktiske kvalitetskravene er nådd.

6. Særskilte krav for studietilbud på lavere grads nivå
NSO støtter departementets forslag, og er enige i vurderingen om at kravet om definert faglig bredde også bør gjelde for studier på lavere nivå.

7. Særskilte krav for studietilbud på høyere grads nivå
NSO støtter departementets forslag. NSO, og flere av studentorganisasjonene tilknyttet fagforeningene, har være tydelige på at det må tas grep for å sikre mer arbeidslivsrelevans i profesjonsstudiene. Ved å åpne for at 10 % av årsverkene i det samlede fagmiljøet kan bestå av personer i delte stillinger, så gjør regjeringen det enklere å ansette personer med mer praksiserfaring enn forskningskompetanse, uten at dette vil lede til en vesentlig svekkelse av fagmiljøenes forskningsbaserte kompetanse.

10. Studietilbud som delvis foregår i utlandet
NSO støtter forslaget.
11. Fellesgrader
NSO støtter forslaget.

12. Særskilt om europeisk tilnærming
NSO støtter forslaget.

DEL III NOKUTs saksbehandling

15. Sakkyndige
NSO stiller seg positive til forsalget. Det er viktig og riktig at det skal være studentrepresentasjon i alle de sakkyndige komiteene uavhengig av gradsnivå. Videre støtter NSO at studentkompetanse skal være anerkjent som et eget kompetansekrav i de saksyndige komiteene.

16. Tilsyn
Krav til å ivareta studentene ved tilbaketrekking av akkreditering av et studietilbud
NSO støtter departementets vurdering av viktigheten av at studenter skal kunne fullføre studiet i tilfelle hvor det fattes vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av et studietilbud. Dette kan få konsekvenser for studentens studieprogresjon, studiekvalitet og studentøkonomi.
Om endring av institusjonskategori og tilbaketrekking av selvakkrediteringsmyndighet

NSO mener det er problematisk at NOKUT kan fatte vedtak om tilbaketrekking av institusjonsakkreditering etter at en institusjon gjentatte ganger ikke har oppfylt akkrediteringskravene, uten at dette automatisk fører til at departementet faktisk tilbaketrekker akkreditering. Det oppleves som noe uforståelig at NOKUT kan fatte et slikt vedtak uten at det gjennomføres fra politisk hold. NSO mener det er NOKUT som har de beste forutsetningene og den faglige kompetansen til å vurdere om en institusjon skal være akkreditert eller ikke, og vi mener derfor at myndigheten til å fatte slike vedtak bør være reell.

17. Informasjonsplikt
NSO støtter departementets vurderinger.

DEL IV: Grader og faglig godkjenning

19. Grader
NSO støtter forslagene som departementet kommer med, og vil spesielt kommentere enkelte forslag.
Departementet foreslår et tydeligere skille mellom ordinær master og erfaringsbasert master. NSO støtter denne endringen, da dette kan tydeliggjøre ulikhetene mellom de to gradene, både for arbeidslivet og for studentene selv. Dette er spesielt nyttig med tanke på at erfaringsbaserte mastere går innunder adgangen som gis til å kreve egenbetaling. NSO stiller likevel spørsmål med om det er hensiktsmessig å forskriftsfeste at erfaringsbasert master på 90 studiepoeng ikke kvalifiserer for direkte opptak til doktorgradsutdanning, da krav til opptak til doktorgrad per nå settes av den enkelte institusjon. Dagens opptakskrav til doktorgradsutdanning er ofte knyttet til masteroppgaven / det selvstendige arbeidet, og departementet legger her opp til at både 90 stp. og 120 stp.-modellene for erfaringsbaserte mastere skal inneholde 30 stp. i selvstendig arbeid, hvilket gjør at det ikke er tydelig hvorfor erfaringsbaserte mastere på 90 stp. skal låses ut av muligheten til å kvalifisere til doktorgrad.
NSO er enige med departementet om at det i dag ikke er behov for en regulering av maksimumomfang for selvstendig arbeid.
NSO støtter også at det, i denne omgang, ikke fastsettes egne reguleringer for mikrokvalifikasjoner. I utviklingen av nye tilbud er det viktig at institusjonene har en viss fleksibilitet, samtidig som andre krav til kvalitetssikring av utdanningen fortsatt må gjelde.

20. Faglig godkjenning
NSO støtter departementets forslag. Dette inkluderer vurderingen om å utrede behovet for å justere lovverket for å åpne for automatisk gjensidig godkjenning av utdanning i EU. NSO erfarer at studenter vegrer seg fra å studere i utlandet hvis de ikke er sikre på at utdanningen kommer til å bli godkjent i Norge. EU-rekommandasjonen kan bidra til at det etableres en mer åpen standard for godkjenning av utdanning fra utlandet, samtidig som institusjonene fortsatt har mulighet til å sette krav til opptak til videre utdanning innen de utdanningene hvor det er spesielt viktig at søkeren har visse kvalifikasjoner.