Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (23.04 2026)

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til endringer i universitet- og høyskoleloven. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner

Egenbetaling (studieavgift) for tredjelandsstudenter

NSO mener at norsk offentlig høyere utdanning skal være tilgjengelig og gratis for alle, også for studenter fra land utenfor EU/EØS. Vi mener prinsipielt at innføringen av egenbetaling for studenter fra land utenfor EU/EØS er et brudd på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.

I Prop. 58 L (2025–2026) skriver regjeringen at den ønsker endringer i uhl. §§ 2-6 og 6-2 for å fjerne kravet om at egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal være kostnadsdekkende, «for å gi universitetene og høyskolene større fleksibilitet til å rekruttere i tråd med fremtidens kompetansebehov og for at Norge skal være konkurransedyktig i den globale konkurransen om gode studenter».

Innføringen av egenbetaling har ført til en kraftig nedgang på nær 80 prosent i antall studenter fra tredjeland til Norge. NSO mener at opprettholdelsen av egenbetaling for denne studentgruppen er en internasjonaliseringsstrategi uten ambisjoner som også har konsekvenser for kvaliteten i norsk høyere utdanning og som gjør at arbeidslivet går glipp av viktig kompetanse

NSO mener sekundært at det er et steg i riktig retning at regjeringen åpner for at både offentlige og private universiteter og høyskoler skal kunne kreve egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits som er lavere enn det kostnadsdekkende nivået.

Vi er likevel bekymret for at det å gå vekk fra et kostnadsdekkende nivå kan åpne for kunstig høye satser ved offentlige universiteter og høyskoler. Dette kan på sikt forverre rekrutteringen av internasjonale studenter til Norge og bidra til at kun studenter fra høyere sosioøkonomiske bakgrunner får mulighet til å søke høyere utdanning i Norge. Hvis man bør vekk fra kostnadsdekkende nivå bør man derfor samtidig sette et makstak.

Videre mener NSO at man må gå inn for å endre uhl. § 2-6 fra «skal» til «kan», slik at regelen blir at offentlige høyere utdanningsinstitusjoner kan selv bestemme om de skal kreve egenbetaling fra studenter utenfor EØS og Sveits, som regjeringen la frem som et alternativ i høringsnotatet, men som ikke ble videreført.

Dekning av advokatutgifter i studentsaker

NSO reagerer negativt på at ordningen med gratis advokatbistand i studentsaker foreslås endret av regjeringen. Gratis dekning av advokatutgifter for studenter har vært et viktig prinsipp i over 30 år, og ble senest for to år siden bestemt videreført i ny lov om universiteter og høgskoler på bakgrunn av anbefaling fra universitets- og høyskolelovutvalget i NOU 2020:3.

NSO mener at gjeldende lov gir forutsigbarhet for alle parter og sikrer studentenes rettssikkerhet. Dagens ordning gir alle studenter, uavhengig av egen økonomi, samme trygghet og reelle muligheter til å prøve sakene sine med rimelig og nødvendig juridisk bistand. Innføring av et makstak for advokatutgifter vil særlig ramme studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, som i mindre grad har mulighet til å dekke kostnader utover taket. Et tak på antall timer juridisk bistand vil også slå uforholdsmessig hardt ut for studenter med mer komplekse saker, ettersom disse ofte krever flere timer advokathjelp for å sikre nødvendig bistand.

NSO mener at institusjonene både kan og bør budsjettere for nødvendige advokatutgifter, og fortsatt dekke disse som i dag. Det finnes per nå ikke et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å hevde at kostnadene til advokat er urimelig høye. Dersom regelverket for gratis advokathjelp skal endres, kreves det et langt bedre beslutningsgrunnlag enn det som foreligger i dag.

Det er samtidig et betydelig udekket rettshjelpsbehov blant studenter, og kapasiteten i eksisterende gratis tilbud som Jussbuss er allerede sprengt. Dette viser tydelig at behovet for gratis rettshjelp er større, ikke mindre, enn i dag.

Det nye forslaget fra regjeringen er i hovedsak begrunnet i økonomisk innsparing, og innebærer verken en styrking av rettshjelpen eller en forenkling av praktiseringen. En makspris vil etter vårt syn svekke tilgangen på nødvendig rettslig bistand for studenter i sårbare situasjoner. Allerede i dag er det krevende for studenter å stå i tvister om utestengelse, utelukkelse, uskikkethet eller bortvisning, og slike saker kan få store konsekvenser for den enkelte. En endring i tråd med regjeringens forslag vil bryte med gratisprinsippet og svekke studenters rettssikkerhet.