Forslag til lov om handelsforbud med de israelske bosetningene i Palestina (17.09.2026)

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til lov om handelsforbud med de israelske bosetningene i Palestina. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Forslag til lov om handelsforbud med de israelske bosetningene i Palestina
Norsk studentorganisasjon (NSO) støtter formålet med lovforslaget om å hindre norske aktører i å bidra økonomisk til opprettholdelsen av de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina.
Samtidig mener NSO at lovforslaget i for liten grad tar høyde for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner som økonomiske aktører.

En høyere utdanningsinstitusjon er både et faglig fellesskap som skal vernes av akademisk frihet, og en økonomisk institusjon som kan eie eiendom, bygge infrastruktur, kjøpe varer og tjenester, sysselsette et stort antall mennesker og tiltrekke seg investeringer. Universiteter fungerer ofte som ankerinstitusjoner i lokalsamfunn og kan gjennom arbeidsplasser, studenter, boligbehov, investeringer og tjenestekjøp bidra vesentlig til et områdes økonomiske og institusjonelle bærekraft. En handelslov bør kunne anerkjenne begge disse realitetene.

NSO mener derfor at økonomiske disposisjoner og tjenestetransaksjoner som følger av bilaterale institusjonelle avtaler bør omfattes av loven når en israelsk utdannings- eller forskningsinstitusjon er etablert i eller har vesentlig virksomhet i en folkerettsstridig bosetning. Dette må samtidig avgrenses mot akademisk samarbeid som sådan.

Det bør være mulig å inngå forsknings- og samarbeidsavtaler uten at dette innebærer økonomisk støtte til institusjonen i bosetningen. En norsk utdannings- eller forskningsinstitusjon bør kunne finansiere sin egen deltakelse i et faglig samarbeid, herunder lønn og frikjøp av egne ansatte. Grensen bør gå der midler, betaling eller andre økonomiske ytelser overføres til institusjonen som er etablert i eller har vesentlig virksomhet i bosetningen. Slike overføringer, herunder prosjektmidler, overhead, betaling for tjenester eller finansiering av institusjonell virksomhet, bør omfattes av handelsforbudet. På denne måten kan loven ramme den økonomiske forbindelsen til
institusjonen uten å ramme forskere, studenter eller faglig kontakt.

Dette skillet er særlig viktig fordi en økonomisk overføring til et universitet ikke bare finansierer den enkelte forskningsaktiviteten. Midler kan også bidra til institusjonens drift og økonomiske bærekraft. Når en institusjon er etablert i en folkerettsstridig bosetning, mener NSO derfor at økonomiske overføringer til institusjonen bør vurderes på samme måte som andre økonomiske forbindelser til virksomhet i bosetningen.

NSO mener videre at lovforslagets krav om hovedsete bør vurderes nærmere. Dersom formelle registreringsforhold blir avgjørende, kan bestemmelsen bli unødvendig snever og åpne for omgåelse. En institusjon bør ikke falle utenfor loven alene fordi den formelt er registrert utenfor det okkuperte området dersom en tilstrekkelig og vesentlig del av dens faktiske virksomhet foregår i en israelsk bosetning. Vurderingen bør derfor i større grad bygge på institusjonens reelle virksomhet og faktiske tilstedeværelse, samtidig som kriteriene må være tydelige og forutsigbare.

NSO mener at:

• NSO støtter formålet med lovforslaget.
• Økonomiske disposisjoner og tjenestetransaksjoner med israelske utdannings- og forskningsinstitusjoner etablert i eller med vesentlig virksomhet i en israelsk bosetning bør omfattes av loven, også når de følger av bilaterale institusjonelle avtaler eller forskningsavtaler.
• Norske institusjoner skal kunne finansiere egen deltakelse i forsknings- og akademiske samarbeid, herunder lønn og frikjøp av egne ansatte, uten at samarbeidet i seg selv omfattes av handelsforbudet.
• Overføring av midler eller andre økonomiske ytelser til institusjonen i bosetningen bør omfattes av handelsforbudet, herunder prosjektmidler, overhead, tjenestekjøp og finansiering av institusjonell virksomhet.
• Bilaterale akademiske avtaler og forskningsavtaler uten økonomiske eller tjenestemessige transaksjoner til institusjonen i bosetningen bør ikke i seg selv omfattes av handelsforbudet.
• En institusjon som er etablert i og/eller driver en vesentlig del av sin virksomhet i en israelsk bosetning bør kunne anses omfattet av hovedsetekriteriet.

Regjeringen bør også se på:

• Å utstede et sektorbrev til universitets- og høyskolesektoren som tydeliggjør sektorens forskningsetiske ansvar og gir nasjonale føringer for håndtering av institusjonelt samarbeid med israelske universiteter og forskningsinstitusjoner, med særlig vekt på institusjoner etablert i eller med virksomhet i okkuperte områder.