NSOs høringssvar til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften (15.12-2024)
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til de foreslåtte endringene i UH-loven. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.
2. Utlysning av ekstraerverv
NSO støtter departementets forslag.
Ekstraerverv er en verdifull ordning, som sikrer at fagmiljøene kan rekruttere spesielt kompetente fagpersoner og forelesere som kan bidra med en kompetanse som ofte mangler ved det enkelte miljøet. Ordningen bidrar til at undervisningen kan bli mer arbeidslivsrelevant, ved at fagpersoner som er ansatt utenfor akademia har mulighet til å bidra inn i institusjonenes undervisnings-, forsknings- og innovasjonsarbeid.
Som departementet selv skriver, har de nye kravene til ekstraerverv skapt utfordringer for institusjonene, som gjør at det blir vanskelig å rekruttere til ekstraerverv og mer administrativt krevende å utlyse stillingene. Departementets forslag vil kunne bidra til å forenkle prosessen. Samtidig oppfordrer vi departementet til å ha videre dialog med institusjonene rundt hvor vidt videre tiltak vil være nødvendig for at institusjonene skal sikres fleksibiliteten som ordningen krever.
3. Fjerne kravet om innstillingsutvalg
NSO er negative til departementets forslag.
Innstillingsutvalgene er en viktig arena for student- og ansattmedvirkning, og sikrer grundige vurderinger av søkere til sentrale posisjoner ved institusjonene. I sakspapiret legger departementet til grunn at prinsippet om medvirkning ivaretas gjennom at studenter og ansatte er representert i styret som skal fatte vedtak om ansettelse. Departementet argumenterer her for en forståelse av medvirkning som et minstekrav som må oppfylles, og ser ut til å godta at studentene kun skal kunne medvirke i ansettelsesprosessen når den er helt i avslutningsfasen, hvor det er få reelle muligheter til å påvirke.
4. Egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener ved statlige universiteter og høyskoler
NSO er negative til departementets forslag.
NSO oppfatter at regjeringen, gjennom en rekke grep, ønsker å intensivere gjennomføringen, noe NSO ikke nødvendigvis mener er negativt, men som får konsekvenser når dette går på kompromiss med studentenes rettigheter og utdanningskvalitet. NSO er bekymret for at dette forslaget vil ha motsatt effekt, og føre til at flere studenter velger å stryke på eksamen med vilje for å unngå en fremtidig avgift. Dette vil føre til tregere gjennomføring.
Hvis regjeringen vil realisere sitt mål om økt gjennomføring må det tilrettelegges for at studentenes skal kunne fokusere på studiene, gjennom økt studiestøtte. I dag er studiestøtten for lav. Dette fører til at studenter må bruke mer tid på deltidsjobben for å kunne dekke grunnleggende utgifter, og mindre tid på studiene. Dette fører igjen til at studenten ikke oppnår en tilfredsstillende karakter.
Dette forslaget er et brudd på gratisprinsippet. Det vil føre til at studenter med større økonomisk handlingsrom har bedre forutsetninger for å oppnå et godt resultat enn studentene som ikke har det. Hvis man ser dette i sammenheng med den lave støtten og at studentene med dårligere økonomi derfor må jobbe mer, er dette forslaget en økonomisk felle.
Studentens evne til å prestere på en eksamen kan påvirkes av mange ulike ting. Familiære årsaker, uflaks som gjør at studenten fikk to eksamener rett etter hverandre, eller sykdom. Det er også mange grunner til hvorfor studenter ønsker å prestere godt på eksamen. Noen må ha C i snitt for å komme inn på master mens andre vil sikre seg drømmejobben. NSO forstå ikke hvorfor studenter som ønsker å forbedre sitt eget resultat skal straffes.
Det har kommet tilbakemeldinger fra flere utdanningsinstitusjoner om at dette forslaget vil være for økonomisk krevende å gjennomføre, og at de inntektene de tjener på denne avgiften bare vil gå med til administrasjon av ordningen.
Avslutningsvis ønsker NSO å påpeke at det er uheldig å bruke statsbudsjettet til å lansere lovendringer. Dette fører til en forhastet diskusjon i sektoren uten en reell høringsrunde. Det skaper heller ikke handlingsrom for å diskutere andre løsninger.
5. Bruk av studentarbeider til plagiatkontroll
NSO støtter departementets vurdering.
Bruk av plagiatkontroll har vært et mye omdiskutert tema både i og utenfor studentpolitikken det siste året. Diskusjonene rundt selvplagiering og åndsverksloven har tydeliggjort at lov- og regelverket rundt fusk og vurderingsformer ikke er tilpasset dagens digitale verktøy. Samtidig har vi, etter å ha vært i dialog med flere parter i denne diskusjonen, landet på at vi i likhet med Sikt og departementet, ikke ser et behov for å endre UH-loven for å sikre videre bruk av plagiatkontroll.
De fleste studenter er positive til at plagiatkontroll brukes, men vet lite om hvordan deres tekster lagres, og mange er redd for å urettmessig bli straffet for fusk på grunn av tekstlikhet eller andre feil. Vi mener at denne utfordringen kan løses ved at institusjonene tydeliggjør overfor studentene hvilke vilkår de må godta for å ta eksamen, samt hvordan institusjonene bruker og lagrer oppgavene. Som departementet påpeker, så bør dette legges inn i lokale eksamensforskrifter. Vi er også i tett dialog med Sikt om innkjøp av ny plagiatkontrolltjeneste, med mål om at verktøyet skal kunne tas mer aktivt i bruk i undervisning og være tilgjengelig for studenter.
6. Bachelor- og masteroppgaver på norsk og samisk
NSO støtter departementets forslag, men mener at studentenes rettigheter bør sikres videre gjennom et tillegg til § 5-4.
NSO mener at både norsk og engelsk bør brukes aktivt i undervisning og forskning i akademia. Samtidig må valget av undervisningsspråk være gjennomtenkt og konsekvent. I dag opplever mange studenter en blanding av undervisning på norsk og engelsk, med pensum på begge språk. Dette påvirker læringsutbyttet til studenten. Vi støtter derfor departementets forslag om å styrke studentenes rett til å levere oppgaver på bokmål eller nynorsk, med mindre det er faglige grunner til at dette ikke burde være tilfelle.
Vi tror riktignok at den foreslåtte formuleringen fra departementet kan misforstås, og at institusjonene kan tolke paragrafen dithen at rettigheten i hovedsak gjelder større verk som bachelor- og masteroppgaver. For å tydeliggjøre at retten gjelder for alt selvstendig innlevert arbeid, så vil vi oppfordre departementet til å legge til eksamen i første ledd.
Studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver, eksamen eller lignende) på norsk (nynorsk eller bokmål).
Vi mener også at det bør presiseres at studenter også kan levere på svensk eller dansk, og foreslår nytt andre ledd:
Dette innebærer også en rett til å levere på svensk eller dansk.
I dialog med Språkrådet har NSO den siste tiden reagert på situasjoner hvor studenter ikke får mulighet til å levere på nynorsk i gruppeoppgaver, da flertallet av studentene ønsker å levere på bokmål. Både Språkrådet og NSO har understrekt at institusjonene må tilrettelegge for at studenter skal kunne levere på foretrukket språk, så enkeltstudenter ikke stiller svakere enn andre, da de må levere på et språk de er mindre komfortable med.
For å tydeliggjøre at retten til å levere selvstendig arbeid på bokmål, nynorsk, svensk eller dansk også gjelder ved gruppeinnleveringer, så oppfordrer vi departementet til å legge til et andre ledd under § 5-4:
Selvstendig arbeid som del av en gruppeinnlevering eller lignende skal ikke være til hinder for studentens rett til å levere på sitt eget skriftspråk.
Forslagene over til formuleringene til § 5-4 er utviklet av Språkrådet, og delt med NSO. Vi ber departementet om å se til Språkrådets høringssvar for videre begrunnelse for de foreslåtte endringene.
7. Lovregulering av hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole
NSO støtter departementets vurdering.
NSO mener det er viktig at kravene til de ulike institusjonskategoriene er under politisk styring for å sikre at institusjonene oppfyller de samme kvalitetskravene innenfor samme institusjonskategori. Videre er det positivt at dette blir tydeliggjort gjennom lov etter de foreslåtte endringene i kvalitetsforskriften.
8. Oppnevninger og valg av institusjonenes styre
NSO støtter departementets forslag.
Der hvor departementet er usikre, om makstiden er knyttet til valgkretsen, mener NSO at dette er en hensiktsmessig lovendring, til tross for at det er en sjeldenhet.
9. Oppnevning av NOKUTs styre
NSO støtter departementets forslag med unntak av den foreslåtte endringen i §16-4 om at departementet kun skal innhente forslag fra de nasjonale studentorganisasjonene.
I forslaget foreslås det at departementet ikke skal være rettslig forpliktet til å følge studentenes oppnevning/forslag til studentrepresentanter til NOKUT sitt styre. Der studentorganisasjonen har fulgt reglene om å foreslå dobbelt så mange studenter, hvor det er ett av hvert kjønn, skal det ikke være nødvendig for KD å finne en egen representant. Forslaget legger også til grunn at det skal være en studentrepresentant og ikke lenger en som må være student som sitter i NOKUT sitt styre. NSO er positive til denne endringen, men om ikke KD er forpliktet til å følge oppnevning/forslag fra studentorganisasjonene skaper dette et stort hull i sikkerheten rundt hvem som representerer studentene.
En person som ikke er valgt av studentene kan ikke være en studentrepresentant. Derfor er det viktig for NSO at KD skal følge forslagene som gis fra studentorganisasjonene.
Til slutt ønsker NSO å påpeke at studentrepresentantene bør fungere som en egen valgkrets hvor de nasjonale studentorganisasjonene har ansvar for at studentrepresentantene sammen utgjør en jevn kjønnsbalanse. Dette vil hindre at andre medlemmer i NOKUT styret sitt kjønn er utslagsgivende for hvem som kan være studentenes representant i styret.