Skip to main content

Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø (2024)

Definisjon av læringsmiljø

Læringsmiljøet er de fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske rammene rundt studentenes læring. Et godt læringsmiljø er avgjørende for at studenter lærer best mulig.

Læringsmiljø i lov og forskrift

For å sikre et godt, forsvarlig og trygt læringsmiljø, må lovverket stille tydelige krav og kreve konkrete tiltak. Det skal være et eget kapittel om læringsmiljø i universitets- og høgskoleloven som sikrer at studenter skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av deres forutsetninger.

Flere av studenters lovpålagte rettigheter må flyttes fra institusjonens myndighet og forskrifter over på nasjonale lover og forskrifter. Det skal settes et minstekrav i loven eller i nasjonale forskrifter for alle institusjoner for hva som kreves av et godkjent læringsmiljø. Lovverket skal inneholde en konkret formulering av hvordan læringsmiljø defineres, hva det innebærer og hvilket ansvar institusjonene har for å sikre det.

Alle studenter har krav på et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet skal gi grunnlag for gode studentliv og stimulere til engasjement i studentmiljøet.

Det skal være mulig for studenter å klage på læringsmiljøet til et nasjonalt organ for å sikre studentenes rettsikkerhet. Å klage skal være gratis og behandles av en nasjonal uavhengig nemnd.

Lovverket må sikre at alle studenter, inkludert de med nedsatt funksjonsevne, får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Studenter skal ha krav på individuell tilpasning av læringsmiljøet uavhengig av funksjonsevne, på lik linje med det arbeidstakere har krav på etter arbeidsmiljøloven. Lovverket skal sikre at alle studenter har den samme muligheten til å ta høyere utdanning, uavhengig av studiested og bosted.

Lovverket må konkretisere hva som legges i betegnelsen «så langt det er mulig og rimelig» for å klargjøre hva studentene kan kreve av utdanningsinstitusjonene. Det må presiseres hvem som inngår i gruppen «studenter med særskilte behov».

Studenter skal ha samme forsikringsgrunnlag som ansatte ved institusjonene. Lovverket må utarbeides slik at studenter får de samme rettighetene som statlige ansatte når det gjelder yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Styret og ledelsen ved utdanningsinstitusjonene

Ledelsen, representert ved styret, skal ha det øverste ansvaret for studentenes læringsmiljø. For å sikre fremdrift og bevisstgjøring rundt læringsmiljøarbeidet, skal styrene vedta flerårige handlingsplaner for læringsmiljøet på utdanningsinstitusjonen. Handlingsplanene må tydelig klargjøre tiltak, mål og tidsramme. Handlingsplanene skal ha bred forankring på utdanningsinstitusjonen.

Styret skal holdes orientert om status for de ulike målene og tiltakene gjennom året. Styrets medlemmer må være informert om ansvaret de har for læringsmiljøet. Styret må ha rutiner som sikrer at det holdes orientert om læringsmiljøet på utdanningsinstitusjonen, og få nødvendig kompetanse.

Fysisk og psykososialt læringsmiljø

Institusjonens fysiske læringsmiljø skal være helsefremmende og sikre studentenes helse, miljø og sikkerhet. Institusjonens bygg skal være universelt utformet. Innsparingstiltak hos institusjonene skal ikke gå på bekostning av studentenes læringsmiljø.

Ved oppussing, rehabilitering og campusutvikling skal studentenes læringsmiljø vektlegges. Studentene skal høres tidlig i prosessen, og deres innspill skal vektlegges i utformingen av læringsarealer. Midlertidige lokaler skal også holde høy standard og ikke gå på bekostning av studenters læringsmiljø.

Psykososialt læringsmiljø omfatter de psykologiske og sosiale faktorene som påvirker trivsel, helse og studieprestasjon. Ingen studenter skal utsettes for diskriminering, trakassering, forskjellsbehandling, mobbing eller noen former for vold eller trusler. Utdanningsinstitusjonene må ha rutiner, tilsyn og handlingsplaner som følges opp av ansvarlige aktører. Institusjonene skal opprette og vedlikeholde lavterskeltilbud i samarbeid med sitt lokale studentdemokrati og samskipnad som ivaretar studentenes fysiske og psykososiale helse.

Institusjonene skal ha egne rutiner og systemer for varsling på seksuell trakassering, mobbing og annen trakassering. Varslingsmulighetene skal være lett tilgjengelig på utdanningsinstitusjonenes nettsider, og enkle for studentene å bruke. Det må framkomme tydelig hva man kan varsle om, hva som skjer hvis man varsler, og hvem som får tilgang på informasjonen. Varslingsmeldingene skal behandles av et uavhengig kontrollorgan og skal behandles på en annen måte enn andre avviksvarsler på læringsmiljø. Alle studenter skal være kjent med varslingsmulighetene, og studentene skal være involvert i utviklingen av rutinene. Ansatte på institusjonene skal være pliktige om å varsle hvis de ser eller hører om trakassering eller mobbing blant studenter, ansatte og mellom studenter og ansatte. Institusjonene skal jevnlig kartlegge omfanget av seksuell trakassering, mobbing og annen trakassering på institusjonen blant både studenter, ansatte og mellom studenter og ansatte. Det må være klare rutiner og regler for oppfølging av varsler.

Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å inkludere og integrere studenter i gode faglige og sosiale miljøer. Mer organisert fagsosial og faglig aktivitet på studiestedene skaper tilhørighet og gir flere muligheter til studentene for å skape nye bekjentskaper. Videre bør institusjonene gjøre mer for å styrke studentenes studiemestring, eksempelvis gjennom systematiske kurs/gruppeveiledninger.

Universell utforming og tilrettelegging

Alle digitale flater og verktøy som blir brukt av institusjonen skal være universelt utformet. Studenter skal ikke trenge å informere foreleser om enkle tiltak for universell utforming, som å skru på teleslynge og lage universelt utformede presentasjoner. Det er samtidig viktig at alle studenter vet hvor de kan gå for å be om tilrettelegging og melde ifra om manglende universell utforming.

Alle undervisningsrom skal være universelt utformet og undervisere skal ha kompetansen til å bruke utstyr korrekt. Regjeringen og stortinget har ansvar for å bevilge midler til universell utforming av nye og gamle bygg.
Det skal være høy terskel for å hevde uforholdsmessig byrde for institusjonene når det kommer til universell utforming og tilrettelegging. Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uansett funksjonsevne. Det skal derfor være en særlig høy terskel når byrden er av økonomisk art. Tilrettelegging skal ikke gå på bekostning av faglig forsvarlighet.

Studenter med behov for tilrettelegging må i dag ofte følge opp hele prosessen selv. Det tar mye energi og gir mindre overskudd til å arbeide med studiene. Utdanningsinstitusjoner skal ha systemer på plass så studenter med tilretteleggingsbehov enkelt skal få den tilretteleggingen de trenger fra starten av studietiden. Det skal ikke være nødvendig å sende flere søknader om samme behov på samme institusjon. Studenter som må gjennom en søknadsprosess for tilrettelegging skal få nødvendig veiledning og støtte gjennom hele prosessen fra institusjonen.

Frister for å søke om tilrettelegging skal ikke gå utover studenters rett til tilrettelegging der det er behov. Interne frister kan brukes, men institusjonene må også løpende vurdere og innvilge søknadene der det er nødvendig. Der det oppstår akutte behov underveis i studieløpet må institusjonen tilrettelegge så lenge det er praktisk mulig. Utdanningsinstitusjonene må ta større ansvar for tilrettelegging og systematisere arbeidet med tilrettelegging både på eksamen og i studiehverdagen.

Studenter som ikke kan fullføre studiene på normert tid, skal ha lik rett til å fullføre studiene som resten. Informasjon om mulighet for tilrettelegging av studieplan utover ordinær progresjon skal ligge åpent og tilgjengelig på nettsidene til alle studier.

Digitalt læringsmiljø

Digital undervisning har fått fotfeste i norske høyere utdanning, noe som byr på muligheter og utfordringer. Det er viktig å ivareta kvaliteten på undervisningen når den digitaliseres, og etterstrebe involvering. Studenter skal aktiveres til å delta og samarbeide, også i digital undervisning. Det er særlig viktig med bevisste tiltak for å skape et stimulerende læringsmiljø som er særlig utfordrende når studentene ikke møtes fysisk.
Utgifter tilknyttet lisenser for digitale programmer og verktøy som er nødvendig i undervisning skal dekkes av institusjonene. Alle institusjoner skal ha PC-er studenter kan låne under alle typer eksamen.

Institusjonene skal ta i bruk universelt utformet digitale læringsplattformer (LMS) som fremmer gode pedagogiske praksiser, nyttige digitale verktøy og brukervennlighet for både studenter og ansatte. Institusjonene må legge til rette for at ansatte har kompetansen til å utnytte alle ressurser et LMS-system har for å fremme et godt digitalt læringsmiljø. Digitale verktøy skal brukes for å supplere et godt fysisk undervisningstilbud, ikke for å erstatte fysisk undervisning. Audiovisuelt undervisningsmateriale skal være universelt utformet.

For å skape et godt læringsmiljø er det viktig at studenter i starten av studiene blir kjent med forelesere, medstudenter og campus. Fysisk og digitalt undervisningsmateriale skal være tilgjengelig under hele studiet. Fysisk tilstedeværelse bør derfor prioriteres i begynnelsen av studiet.
Det må være nasjonal samhandling i utvikling og bruk av digitale verktøy for at institusjonene og foreleserne kan lære av hverandre hvordan de kan ivareta studentenes digitale læringsmiljø. Det skal opprettes et nasjonalt senter for digital undervisning for å øke studiekvaliteten og bedre læringsmiljøet i digital undervisning.

Læringsmiljø ved digitale og fleksible studieprogram

Læringsmiljøarbeidet ved fleksible studieprogram må gjøres annerledes enn læringsmiljøarbeidet ved ordinære campusbaserte studietilbud. Studenter som tar en fleksibel utdanning skal ha de samme rettighetene til et trygt og godt læringsmiljø som studenter ved ordinære studieprogram. Utdanningsinstitusjoner som innfører digitale emner og programmer, bør være bevisst hvordan læringsmiljøet for studenten ser ut. Særlig er dette viktig for progresjonsstudier der studenten da vil være borte fra campus over tid. Ikke alle studenter har areal, utstyr eller et psykososialt fremmende miljø der de bor. Derfor bør utdanningsinstitusjonene legge til rette for at studenter som gjennomfører digitaliserte emner og programmer kan benytte seg av det fysiske lærestedets fasiliteter som andre studenter kan benytte seg av.

Det skal tidlig i studiet opprettes gode kommunikasjonskanaler som sikrer at alle studentene raskt får tilgang til nødvendig informasjon. Det skal eksistere enkle verktøy for flerveiskommunikasjon slik at medstudenter enkelt skal kunne ta kontakt med hverandre og underviser utenfor undervisningssituasjonen på digitale plattformer som blir brukt og administrert av institusjonen.
Trygge og forutsigbare relasjoner er grunnleggende for et godt læringsmiljø. Det skal derfor legges vekt på relasjonsbygging tidlig i studiet, og det skal iverksettes tiltak for å minske avstanden mellom medstudenter og mellom student og underviser. Når studentene eventuelt er samlet skal det legges vekt på det psykososiale læringsmiljøet, for å danne trygge relasjoner både mellom medstudenter og underviser. Det skal legges til rette for sosial læring som diskusjoner eller erfaringsdeling, også ved fleksible studieprogram.
Underviser skal legge til rette for kontinuerlig faglig veiledning. Avstand og begrenset med fysisk oppmøte skal ikke være et hinder for veiledning.
Utdanningsinstitusjonene skal tilby de nødvendige digitale verktøyene og programmene, samt kurs i bruk av disse, for å legge til rette for at studenten skal ha de rette forutsetningene for et fleksibelt studieprogram.

Læringsmiljøutvalget

Studenter og studentrepresentanter skal holdes informerte om alt som er viktig for læringsmiljøet, og så tidlig som mulig involveres i arbeidet med læringsmiljøtiltak. Studenter har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for læringsmiljøet.
Læringsmiljøutvalget skal ha et tydelig mandat og en aktiv rolle i arbeidet med læringsmiljøet ved institusjonen. Det skal sikres god opplæring av utvalgets medlemmer, administrative ressurser og økonomisk handlingsrom for arbeidet, ved at det settes av midler årlig i budsjettene for å finansiere læringsmiljøtiltak styrt av læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget skal ha beslutningsmyndighet for å pålegge andre deler av utdanningsinstitusjonen å gjennomføre tiltak. Styret ved institusjonen kan overprøve LMUs beslutning.
Læringsmiljøutvalgets rapporter og referater skal sendes til styret, og læringsmiljøutvalget skal ha mulighet til å gi muntlig orienteringer på styremøtene.

Avvik og tilsyn

Alle høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et rapporteringssystem som inkluderer både det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Lovverket må stille krav til utdanningsinstitusjonene om at det finnes et varslingssystem for avvik. Varslingsmulighetene skal være lett tilgjengelig på utdanningsinstitusjonenes nettsider, og enkle for studentene å bruke. Varslingsmeldingene skal samles av et uavhengig kontrollorgan som skal iverksette tiltak for å imøtekomme avvikene. Det må være klare regler og rutiner for oppfølging.

Utdanningsinstitusjoner skal ha interne retningslinjer som sikrer både rett til vern, og håndteringsmekanismer dersom tilfeller av mobbing, trakassering og annen utilbørlig opptreden skulle inntreffe. Alle involverte parters rettigheter skal ivaretas.

For at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilstrekkelig kontroll med læringsmiljøet må det tydelig spesifiseres hvilke deler av det psykiske og psykososiale læringsmiljøet som er gjenstand for tilsyn. Det skal utarbeides en tilsynshåndsbok som spesifiserer hvordan tilsynet skal skje. Arbeidstilsynet må få tilstrekkelig innføring i potensielle problemstillinger og avvik studenter kan oppleve i en utdanningssituasjon. I alle tilsyn skal studentrepresentantene involveres og studentperspektivet skal bli tatt hensyn til.

Alle studenter i Norge skal ha lovfestet tilgang på et studentombud for å sikre deres vern og ivareta rettsikkerheten. Studentombudet skal være nøytralt, ha juridisk kompetanse og god kjennskap til utdanningsinstitusjonen det er tilknyttet. Studentombudet skal selv kunne melde inn saker til institusjonsstyrene og andre relevante myndigheter.

NOKUT skal føre tilsyn med utdanningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet. I tilsynet skal også institusjonens arbeid med læringsmiljø sees på. Arbeidstilsynet og NOKUT må ha et samarbeid for å ivareta studenters rett til en godt læringmiljø.

Inkluderende campus

Campus skal være et sted studenter kan tilbringe hele hverdagen sin, både for faglig og sosialt utbytte. Studenter skal ha tilgang på hvilerom og avslapningssoner på institusjonen sin. Studenter skal ha tilgang på døgnåpne lesesaler.

Alle toaletter skal være brannsikre, og sikre at studentene kommer seg raskt ut ved en nødsituasjon. Institusjonen skal legge til rette for både kjønnsnøytrale og kjønnsdelte toaletter. Studenter skal ha tilgang til gratis sanitetsprodukter på campus. Det skal være sykkelgarasjer på alle campus og tilgang til garderobe med dusj.

Studentforeninger og organisasjoner som er tilknyttet institusjonen skal ha tilgang på lokaler og/eller oppholdsrom for sine studenter. Det skal være mulig å drikke alkohol i disse lokalene.

Tillitsvalgtrollen

Studenter skal ha mulighet til å medvirke i alle aspekter av læringsmiljøet, fra planlegging til beslutning og gjennomføring. Arbeidet med læringsmiljø skal prioriteres både på institutt/avdeling, fakultet og ledelsesnivå på utdanningsinstitusjonen.

Alle tillitsvalgte, på alle nivåer, skal ha rett til opplæring gitt av institusjonen i samarbeid med det lokale studentdemokratiet. Institusjonen skal sørge for at studenttillitsvalgte får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Institusjonen skal dekke eventuelle kostnader tilknyttet opplæring.

Download Politisk_dokument_for_bedring_av_studenters_læringsmiljø_SST6_23-24.pdf